Publisert: 21.10.2025
Grimsmo var initiativtaker og sentral i arbeidet med Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) som arbeidet i Gode pasientforløp bygger på. Han har skrevet en rekke kronikker, notater og fagartikler som blant annet belyser utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom tjenestenivåene. Oversikten under samler hans viktigste bidrag de siste årene.
Innsats før innleggelse gir store helsegevister
Artikkel publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening 13. august 2026
Med innsats og samarbeid før innleggelse blir helsegevinsten stor, både for pasienten og for helsetjenesten.
Misvisende framstilling av eldrebølgen
Debattartikkel av Anders Grimsmo og Margrethe Svinvik i Kommunal Rapport 1. juli 2026
Artikkelforfatterne hevder at forsørgerbrøken er et grovt og misvisende mål. Modellen sier lite om hvem som faktisk trenger tjenester – og hvem som faktisk bidrar.
Én felles helsetjeneste? Problemet er spesialisthelsetjenesten
Artikkel publisert i Dagens Medisin 6. november 2024
Artikkelen tar opp utfordringen med at spesialisthelsetjenesten fortsatt er sterkt preget av en tilnærming til enkeltsykdommer, til tross for at de fleste pasienter har sammensatte tilstander og behov for helhetlige tjenester. Grimsmo argumenterer for at det største potensialet for forbedring ligger i å flytte tyngdepunktet for levering av helsetjenester til hjemmet og nærmiljøet, med tverrfaglige team tilpasset den enkelte.
Helhetlige pasientforløp – hva betyr det?
Artikkel publisert på Anders Grimsmos LinkedIn-profil i 2024
Helhetlige pasientforløp innebærer at pasientens samlede helseproblemer vurderes i sammenheng, både medisinsk, funksjonelt (fysisk, psykisk og sosialt) og med tanke på livskvalitet («hva er viktig for deg?"). Begrepet omfatter hele kjeden av tjenester pasienten mottar. Pasientforløpet er helsetjenestens viktigste verdikjede.
Forskjellen på samhandling og samarbeid
Artikkel publisert på Anders Grimsmos LinkedIn-profil i 2024
Grimsmo drøfter forskjellen mellom samarbeid og samhandling, og peker på at en overgang fra samhandling til mer vekt på samarbeid utrykker et paradigmeskifte der relasjoner, kommunikasjon og felles forståelse står i sentrum, mer enn bare fordeling av oppgaver.
Når utenforskap og kriminalitet kommer til syne, kan det være for sent
Artikkel publisert i Kommunal Rapport 14. oktober 2024
Artikkelen understreker at når utenforskap og kriminalitet blir synlig, kan det være for sent å gripe inn. Vellykket forebygging og helsefremming er individ- og befolkningsrettet – hånd i hånd. Ingen enkelttiltak kan fange opp utsatte barn. Tillitsskapende kontinuitet over tid kan det, med inkludering som motsats til utenforskap og utvikling av kriminalitet.
Bruk av KI i helsetjenesten kan gi flere syke, øke utgifter og forskjeller
Artikkel publisert i Dagens Medisin 14. mai 2024
Artikkelen drøfter hvordan bruk av kunstig intelligens (KI) i helsetjenesten kan føre til økte utgifter, flere syke og større forskjeller, spesielt for utsatte grupper med lav digital kompetanse. Grimsmo understreker at den bærende samhandlingen i helsetjenesten er mellom pasient/pårørende og helsepersonell, og er det som kan redusere helsetjenesteforbruket, gi økt medbestemmelse, deltagelse og større likhet. Han advarer mot at KI-løsninger ofte er tilpasset enkeltsykdommer og ikke helhetlige pasientbehov og mangler dokumentasjon på virkningen. De de som mottar kommunale tjenester er multisyke med polyfarmasi.
Felles kommunalt journalløft – fremtidens journalsystem?
Artikkel publisert i Kommunal Rapport 15. desember 2023
Anders Grimsmo argumenterer for at norske kommuner bør få en egen, felles plattform for helseopplysninger, og at etablering og drift av denne må være et offentlig ansvar. Han mener at en plattform med tidligere helseopplysninger i praksis kan bli lite brukt. Ved yting av helsehjelp er helsepersonell opptatt av nåsituasjonen og framoverskuende – yte egen helsehjelp eller om nødvendig varsle behovet videre. En plattform med tidligere helseopplysninger vil kunne fungere som en sykehistorie, et velkjent konsept for helsepersonell, og en fellesnevner på tvers av tjenester. Erfaringer med egenjournal forteller at kunnskap om sykehistorien skaper tillit hos pasienter og pårørende.
La helseopplysningene følge pasienten
Artikkel publisert i Dagens Medisin 14. august 2023
I denne artikkelen argumenterer Grimsmo for at helseopplysninger bør følge pasienten, slik at informasjonen er lett tilgjengelig uavhengig av hvor man mottar helsehjelp. Han peker på at dagens systemer er fragmenterte, og at innsyn i egne helseopplysninger gir bedre behandlingsresultater, færre feil og mer lik tilgang til helsetjenester. Forfatteren mener at en personlig egenjournal vil styrke pasientens medvirkning og bidra til bedre samhandling mellom pasient og helsepersonell.
Utfordringer med overførbarhet mellom sektorer blir underslått i strategier for digitalisering
Artikkel publisert i Dagens Medisin 18. september 2023
I artikkelen pekes det på at etablering av kompetansesentre har vært en hyppig brukt strategi for å fremme digitalisering i helsesektoren. Men mange av sentrene har blitt avviklet eller omorganisert etter en tid. Mangel på ytre suksess er en ting, men felles for mange av sentrene har også vært gradvis tap av kontakt med klinisk praksis, manglende helsetjenestekompetanse, vekst i størrelse, dominans av teknologikompetanse, oppstykking i satsingsområder og at mye energi gradvis går til interne prosesser. Taperne har vært de pasientnære tjenestene i kommunene.
Samarbeid om skrøpelig eldre i helseforetak
Notat datert 11. september 2022 publisert på Gode pasientforløps nettsider
Notatet gir en beskrivelse av hvordan skrøpelig eldre kan identifiseres, virksomme tiltak, samt forslag til fordeling av roller og oppgaver mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
