Publisert: 29.06.2026
Skrevet av masterstudent Peder Hognestad ved UiT Norges arktiske universitet.
Arealendring og nedbygging av natur blir pekt på som en av de største truslene knyttet til naturtap i dag. Norske kommuner står overfor en betydelig utfordring knyttet til forvaltning og ivaretakelse av naturen på den ene siden og utvikling og stimulering til næringsutvikling, boligutbygging, hytteutbygging m.m. på den andre siden. Riksrevisjonen konkluderte nylig med at konsekvensutredningen og verdisetting av natur og klimahensyn i forbindelse med arealendringen ikke er tilstrekkelig. Det pekes på at verdivurderingene av grøntområder ofte er mangelfulle, som fører til at naturen gradvis bygges ned uten noen oversikt over de samfunnsøkonomiske konsekvensene av nedbyggingen.
Les hele masteroppgaven her
Denne oppgaven kaster lys over verdien av bynære grøntområder i Tromsø, og er dermed med å styrke kommunens kunnskapsgrunnlag knyttet til arealendringer som påvirker naturen på Tromsøya, Tromsømarka. Formålet er å synliggjøre alternativkostnaden ved utbygging av Tromsømarka – det vil si verdien av de goder befolkningen går glipp av dersom grøntområdene bygges ned, og å kvantifisere den samfunnsøkonomiske kostnaden dette medfører.
For å undersøke verdien av Tromsømarka anvender oppgaven et rammeverk som heter betinget verdsetting, (Contingent Valuation Method). Ved å bygge opp et hypotetisk scenario knyttet til arealendringer av Tromsømarka ble innbyggerne spurt hvor mye de var villig til å betale for å verne områdene som de er i dag. Metoden fanger opp både bruksverdien befolkningen tillegger områder, samt ikke-bruksverdien til området. Dette innebærer at verdien området har for personer som ikke bruker området også fanges opp på lik linje som den direkte verdien personer tillegger området når de bruker det. Verdien av ringvirkninger av bruken av området knyttet til for eksempel besparte helsekostnader eller verdien institusjoner har av bruken som for eksempel turisme eller skoler fanges ikke opp.
Resultatene viser en betydelig betalingsvillighet for Tromsømarka, og i gjennomsnitt er husholdningene villig til å betale 247 kroner i måneden i en periode på 10 år for å bevare områdene. Dette tilsvarer 64 millioner kroner i en årlig pengestrøm, og hele prosjektperioden gjør at prosjektet er verdsatt til 518 millioner kroner, med standard diskontering anbefalt av Finansdepartementet. I et rammeverk for samfunnsøkonomisk analyse som strekker seg over en lengre periode er det mulig å anta konstant betalingsvillighet og konstante preferanser blant husholdningene. Dette gjør at grøntområdene over en 40 års periode verdsettes til å ligge i intervaller [1138 – 1440] millioner kroner. Betalingsvilligheten påvirkes videre av holdninger til natur og miljø samt tilknytning til grøntområdene. I tillegg viser resultatene at både eldre og yngre respondenter, og personer med mer enn fem års høyere utdanning, har høyere betalingsvillighet enn referansegruppen. Inntekt øker også betalingsvilligheten blant deltakerne, samt personer som forbinder økt livskvalitet av marka har også høyere betalingsvillighet.
Oppgaven viser at det finnes en betydelig betalingsvillighet blant befolkningen på Tromsøya for å verne om de bynære grøntområdene. Tallene som presenteres viser at den økonomiske verdien av å ikke ta vare på grøntområdene vil være stor, og vokse over tid. Tallene alene kan ikke brukes som et rent verdimål på grøntområdene, men kan være med i et større kunnskapsgrunnlag. De viser hva hvilken verdi befolkningen tillegger området.
