Publisert: 18.03.2025
Av Tonje Harbek Brokke
Her kan du laste ned hele masteroppgaven (pdf)
I den pågående diskusjonen om lærersituasjonen i barnehager og skoler, er det å rekruttere til lærerutdanning, gjennomføring av lærerutdanning, overgang fra utdanning til yrke og å beholde lærere, viktige tema. Mye av diskusjonen knytter seg også til den femårige masterbaserte grunnskolelærerutdanningen.
Forskning på overgang fra utdanning til yrke identifiserer tre nøkkelfaktorer som har betydning for de nyutdannedes profesjonelle utvikling og om de ønsker å fortsette som lærere. De tre viktigste områdene er inkluderende skolekulturer, skoleledelsens tilrettelegging for utvikling og læring samt kvalifiserte veiledere som bidrar til videre profesjonell utvikling (Greenfield 2014; Schaefer et al., 2012; Schockley et al., 2013; Wang et al., 2008). I tillegg viser det seg at aktiviteter som deltakelse i nettverk, observasjon og feedback på egen undervisning og felleskap om planlegging har betydning. (Bjerkholt 2013; Frederiksen 2020; Ingersoll & Strong 2011; Shanks et al., 2020). I en norsk kontekst er denne type forskningsbasert kunnskap vesentlig for oppfølging av tiltak presentert i NOU 2022:13: «Med videre betydning – Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole» og den pågående prosessen med justering av dokumentet «Prinsipper og forpliktelser» (Utdanningsdirektoratet 2018) som de nasjonale rammene for veiledningsordninger for nyutdannede lærere hviler på. Disse nasjonale rammene er også ett av tiltakene i strategien Lærerutdanning 2025, en strategi som i likhet med NOU:2013 har som intensjon å skape en bedre sammenheng mellom profesjonskvalifiseringen i utdanningen og den videre profesjonaliseringen i læreryrket (s. 22-23).
Masteroppgaven er knyttet til forskningsprosjektet STEP: Partnership for Sustainable Transition from Teacher Education to Profession: Becoming a Professional Teacher (www.usn.no/STEP), som er finansiert av Norges Forskningsråd. Dataene som er benyttet i denne oppgaven er innhentet som en del av prosjektet. STEP ser på studentenes overgang fra den femårige masterbaserte grunnskolelærerutdanningen og de første to årene som nyutdannede lærere. I prosjektet STEP studeres denne tidsperioden ved å identifisere de ulike sentrale aktørgruppene i skolen, som avgangsstudentene det siste året i lærerutdanningen, nyutdannede lærere, veiledere for nyutdannede, kollegaer, rektorer og kommunene som skoleeieres forventninger og refleksjoner knyttet til de nyutdannedes kompetanse og tilrettelegging for deres videre profesjonsutvikling som nyutdannede lærere. I tillegg er prosjektet opptatt av om og på hvilken måte kommunene og skolene tar i bruk de nyutdannedes kompetanse innen forskning, å forske og deres dybdekompetanse i fag og fagdidaktikk.
Fokuset i denne masteroppgaven er skoleeieres (i denne sammenheng kommuners) refleksjoner på den oppfølgingen deres kommune har etablert for nyutdannede lærerne og i hvilken grad denne oppfølgingen er tilpasset nyutdannede lærere fra den masterbaserte grunnskolelærerutdanningen. På denne måten belyses kommunene som skoleeieres perspektiver og refleksjoner om disse nyutdannede lærernes kompetanse og hvordan kommunene kan bidra til videre profesjonsutvikling (Nasjonale rammer for veiledning: Prinsipper og forpliktelser, 2018) og til å inkludere de nyutdannede og deres kompetanse i skolenes profesjonsfellesskap.
Utvalg, metode og analyse av data
Kommunene i STEP er rekruttert via KS Grunnskolenettverk. I samarbeid med KS ble det gitt informasjon på to av møtene i grunnskolenettverket, som ble etterfulgt av en skriftlig forespørsel om deltakelse i STEP. I informasjonen og i oppfølgingsbrevet ble det framhevet at STEP ønsket å komme i kontakt med kommuner som ville dele gode eksempler på hvordan etablere, videreutvikle og følge opp nyutdannede lærere i kommunen og på den enkelte skole. Av praktiske grunner består datagrunnlaget i masteroppgaven av tre gruppeintervjuer og ett individuelt intervju. Et av gruppeintervjuene ble gjennomført som fysisk intervju, mens de øvrige var digitale. I forkant av intervjuene fikk deltakerne tilsendt en tematisk intervjuguide. Intervjuene ble gjennomført som semistrukturerte kvalitative intervju (Kvale & Brinkmann, 2015), der to av forskerne i prosjektet STEP ledet samtalene og jeg var observatør og ansvarlig for lydopptakene av samtalene. Intervjuerne startet med en presentasjonsrunde for deretter å lede intervjuet med utgangspunkt i tilsendte intervjuguide. Intervjuene forløp som dialoger om erfaringer og refleksjoner mellom representantene fra kommunene. Intervjuernes rolle var i stor grad kun å sørge for at alle temaene ble berørt. Gjennom samtalene og erfaringsutvekslingen utfordret kommunenes representanter både seg selv og de andre representantene, noe som førte til refleksjoner over egen praksis og dialoger der representantene utviklet hverandres ideer og resonnementer videre. Disse dynamiske diskusjonene gir verdifulle eksempler på hva STEP-prosjektet kan bidra med av perspektiver, ideer og hvilke utfordringer kommunene står i. Dataene ble transkribert og deretter analysert gjennom en kombinasjon av tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006) og Stegvis Deduktiv-Induktiv metode (SDI) som er inspirert av Tjora (2021).
I denne artikkelen presenteres noen av de perspektivene kommunenes representanter løftet fram relatert til refleksjoner om hvordan tilrettelegge for oppfølging av videre profesjonell utvikling for disse nyutdannede lærerne, om de nyutdannede lærernes kompetanse og kommunen som skoleeiers muligheter for å tilrettelegge slik at de nyutdannede lærernes kompetanse verdsettes og benyttes i videre skoleutvikling.
Hovedfunn
Kommunenes representanter gir uttrykk for at de er opptatt av å skape gode overgangs- og veiledningsordninger i sine kommuner. De ser overgangsordninger og veiledning som viktig for de nyutdannedes utvikling for å bli selvstendige og autonome profesjonsutøvere som har tro på seg selv og sin kompetanse. Alle representantene mener at overgangsordninger og veiledning har betydning for hvordan den nyutdannede utvikler seg som profesjonsutøvere, og peker på kvalifiserte veilederes betydning i dette. En av representantene sier: «…det handler kanskje mer om å utfordre og sparre tilbake, og få dem til å selv finne sin vei, og finne sine argumenter på hvorfor man skal løse det på denne måten. Og det her til sammen er en type, støtt dem i den profesjonelle utviklingen og styrk dem i å stå støtt, og kunne løse de utfordringene de står i selv, i et lengre perspektiv, og faktisk mestre et så komplekst yrke på sikt. Så jeg tenker den rollen er kjempeviktig.», og følger så opp med: «…det er noe med å få tak i den faglige argumentasjonen og begrunnelsene for valg av de handlingene du skal gjøre, og bevisstgjøre det, som gjør at du i neste møte med noe lignende, at den generaliseringen gjør at du vet hva du skal gjøre, basert på de erfaringene. Hvis du bare får tipsene og triksene, så blir du kanskje litt naken når de er brukt opp».
Kommunenes representanter har innsikt i den femårige masterbaserte grunnskolelærerutdanningen og er opptatt av hvordan de kan legge til rette for de nyutdannedes videre utvikling. De er opptatt av den kompetansen disse nyutdannede lærerne har med seg, og er bevisst sin rolle i å tilrettelegge for at nyutdannedes læring og kompetanse utvikles og benyttes. De uttrykker noe usikkerhet på hvordan de skal bruke den nye forskningskompetansen de nyutdannede bringer til profesjonsfellesskapet. En av representantene sier: «I år nå, så har omtrent alle nyutdannede fått master. Det stiller høyere krav til oss. For når vi har samlinger med de nyutdannede, hva presenteres og hvordan presenteres det, er det forankret i teori og forskning? Men de er også mer mottakelige for litt mer teori og forskning.» En annen viser til betydningen av at rektor «… ser den nyutdannede som en ressurs». I forbindelse med bruk av forskningskompetansen uttaler en annen representant følgende: «Vi trenger nok en runde i skoleledergruppa hos oss for å kartlegge hvem vi nå har foran oss, hvordan kan vi bruke dem, hvordan kan vi styrke hverandre i profesjonsfellesskapet med de som kommer nå med en annen kompetanse?».
Kommunenes representanter er opptatt av sin rolle og lederskap i forhold til hvordan bidra til at den enkelte skole og kommunen sammen kan videreutvikle veiledningsordningene for nyutdannede i sin kommune. De er opptatt av gjensidig avhengighet mellom aktørene og tillitsbaserte relasjoner for å få til nødvendige justeringer og de mulighetene som kan ligge i å invitere nyutdannede lærere til å dele sin kompetanse og bruke denne i aktivt i eget arbeid som lærer og i de profesjonelle fellesskapene på skolene og i kommunen. Det vises til samarbeidet med rektor når en representant sier: «Det handler jo om å ha gode støttestrukturer i hverdagen. Sørge for at de ikke føler at de står alene om ting. Det er viktig, det å lage tid og rom, og ha en følelse som leder med hvordan det går med de nyansatte, tror jeg er viktig. For de tjener på det i lengden.» Veilederens betydning trekkes frem i følgende sitat: «Jeg tror det at en erfaren, klok veileder, helst med formell veiledningskompetanse, kan bidra både med praktiske, gode råd, og så videre, at det kan være bindeleddet, kanskje, og dette her med å komme i et godt team […] …den synergien med de ulike elementene her, som til sammen har stor betydning. Og det å være i et godt team der alle respekterer hverandre, og dette som vi snakket om tidligere, altså, at den nyutdannede og blir sett på som en ressurs. Det tror jeg er viktig.»
Veien videre
STEPs målsetting er å bidra til kunnskapsbasert politikkutvikling i sektoren for kvalitetsutvikling av de nasjonale rammene for veiledning av nyutdannede lærere. Denne masteroppgaven tar for seg kommunene/skoleeiernes forventninger og perspektiver på oppfølging, veiledning og inkludering av de nyutdannedes kompetanse. Funnene fra min studie som del av STEP prosjektet, og den øvrige forskningen i prosjektet, viser betydningen av å få fram de ulike aktørenes perspektiver for å identifisere utfordringer, spenninger og muligheter også der man tilsynelatende har etablert gode systemer for oppfølging av nyutdannede lærere. Min studie viser behovet for mer forskning relatert til kommunenes arbeid med videre profesjonsutvikling for de nyutdannede og tilrettelegging av profesjonelle fellesskap der de nyutdannede og de erfarne lærerne kan dele kompetanse som vil ha betydning for mer systematisk og forskningsbasert skoleutvikling.
