Publisert: 10.06.2025
Skrevet av masterstudent Johanne Birkelund Torheim
Gjennom en kvalitativ studie av Frogn og Nordre Follo kommune – to kommuner med ulik organisering av flyktningtjenesten – belyses hva organiseringen har å si i en periode preget av høye ankomster av ukrainske flyktninger.
Nordre Follo har organisert flyktningtjenesten utenfor NAV som en egen kommunal enhet, mens Frogn har tjenesten inn under NAV. Oppgaven tar for seg intervjuer med ansatte, og har analysert kommunale og nasjonale styringsdokumenter for å forstå hvordan organiseringen påvirker den daglige oppfølgingen av flyktninger.
Det teoretiske rammeverket som er brukt i oppgaven for å analysere funnene tar for seg førstelinjebyråkrati, organisasjonsteori og velferdsgeografi.
Tre hovedfunn fra analysen
Analysen peker på tre gjennomgående tematikker som preger integreringsarbeidet:
- Spenning mellom forvaltningsnivåer – Kommunene må håndtere krysspress mellom statlige krav og lokal tilpasning, ofte uten tilstrekkelig koordinering eller fleksibilitet i lovverket.
- Midlertidighet – Flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse skaper usikkerhet i planleggingen, og påvirker langsiktigheten i både oppfølging og tjenesteutvikling.
- Organisasjonsstruktur og rolleforståelse – Organisering i eller utenfor NAV påvirker tjenestenes prioriteringer, faglige forankringer og samarbeid med andre aktører. Samlokalisering kan gi fordeler, men det forutsetter at flyktningarbeidet gis tydelig plass og ledelsesforankring.
Et viktig funn er at integreringsarbeidet i praksis ofte er personavhengig, uavhengig av modell. Lokalt engasjement, samarbeidsevne og faglig kompetanse er avgjørende – og disse faktorene kan ikke kompenseres fullt ut gjennom struktur alene.
Ingen fasit – men klare implikasjoner
Oppgaven konkluderer med at organisasjonsmodellen har betydning, men at den må ses i sammenheng med lokale forhold som kommuneøkonomi, boligmarked, bosettingsvolum og eksisterende samarbeid mellom relevante aktører. Det finnes ikke én riktig modell – det som fungerer godt i én kommune, er ikke nødvendigvis overførbart til en annen.
Det som likevel fremstår som fellesnevner, er behovet for helhetlig ledelse, koordinering på tvers av forvaltningsnivåer og varige strukturer som kan håndtere svingninger i bosettingsbehov. Oppgaven argumenterer for at organisering bør vurderes strategisk som en del av kommunens langsiktige planlegging – ikke bare som et administrativt spørsmål.
Et praksisnært bidrag til kommunesektoren
Studien gir verdifulle innspill til kommuner som vurderer endringer i organiseringen av flyktningarbeidet. Studien kombinerer egne arbeidserfaringer med faglig refleksjon, og gir et tydelig signal om at kunnskap om lokale behov og ressurser må ligge til grunn for valg av modell. Oppgaven er et relevant bidrag til kommunesektorens kunnskapsgrunnlag i en tid med stadig skiftende forutsetninger i integreringspolitikken.
Masteroppgaven (pdf)
