Publisert: 07.07.2026
Skrevet av masterstudentene Siri Hatland og Siri Baklid ved NTNU Handelshøyskolen.
Studien tar utgangspunkt i seks kommuner med tilnærmet lik økonomisk situasjon, men med ulik utvikling i perioden 2021 til 2024. Tre av kommunene havnet i ROBEK-registeret, mens tre unngikk dette. Analysen viser at forskjellene i stor grad springer ut av hvordan kommunene har håndtert økonomisk press i praksis.
Et hovedfunn er at kommunene står overfor mange av de samme strukturelle utfordringene, særlig knyttet til demografi, høyt investeringsnivå og mangel på arbeidskraft. Forskjellene oppstår i hvordan disse utfordringene håndteres. I kommunene som unngikk ROBEK, fremstår tidlig involvering, forutsigbare prosesser og et strukturert samspill mellom politisk og administrativ ledelse som sentrale mekanismer. Dette bidro til å redusere usikkerhet, skape en felles problemforståelse og gjøre det mulig å handle før ubalansene ble akutte.
Tidlig involvering av politisk nivå viser seg å være særlig viktig. Når budsjettprosessen starter tidlig og gir rom for reelle diskusjoner om økonomiske realiteter og konsekvenser, styrkes det politiske eierskapet. Det gjør det lettere å stå i krevende prioriteringer når beslutningene faktisk må tas.
Tillit fremstår som en annen sentral faktor, men ikke som et entydig gode. I kommunene utenfor ROBEK var tilliten i større grad strukturert gjennom faste møtepunkter og forutsigbare prosesser, noe som reduserte informasjonsasymmetri og gjorde det lettere å formidle krevende budskap med legitimitet. Samtidig viser studien at høy grad av uforbeholden tillit kan innebære en risiko, fordi kritiske spørsmål stilles sjeldnere og utfordringer dermed kan bli mindre synlige. Tillit ser ut til å fungere best når den kombineres med tydelige rammer, systematisk rapportering og aktiv politisk oppfølging.
Videre viser funnene at verken gode relasjoner eller gode prosesser er tilstrekkelige dersom gjennomføringsevnen svikter. I flere kommuner, særlig de som havnet i ROBEK, kunne lokalt engasjement og det som omtales som «aksjonsdemokrati» overstyre formelle styringsmekanismer. Dette gjorde det krevende å gjennomføre nødvendige, men upopulære tiltak. Dette peker på et grunnleggende dilemma i kommunal styring, der økonomisk bærekraft må balanseres mot demokratisk legitimitet og lokal forankring.
Studien indikerer også at styringskapasitet utvikles over tid gjennom samspill mellom flere mekanismer. Når tidlig involvering, tillitsbyggende samarbeid, tydelig budsjettstyring og politisk samhold virker i samme retning, forsterker de hverandre og bidrar til økt robusthet. I motsatt fall kan fravær eller svekkelse av slike mekanismer føre til selvforsterkende utfordringer der handlingsrommet gradvis snevres inn.
For praksis i kommunesektoren peker funnene på flere læringspunkter. For det første understrekes betydningen av å gjennomføre budsjettprosesser med tidlig involvering av politisk miljø. For det andre fremheves behovet for å styrke samspillet mellom politikk og administrasjon gjennom tydelige roller, forutsigbarhet og åpenhet om økonomiske utfordringer. For det tredje tydeliggjøres viktigheten av å presentere beslutningsgrunnlaget på en måte som gjør konsekvenser forståelige og relevante for politiske vurderinger.
Avslutningsvis viser studien at det ikke finnes én oppskrift på god økonomistyring i kommunal sektor. Økonomisk bærekraft framstår som et resultat av komplekse og kontekstavhengige samspill mellom historiske valg, institusjonelle rammer, politisk kultur og relasjoner. Nettopp denne kompleksiteten gjør styring krevende, men også mulig å påvirke gjennom bevisst arbeid med prosesser, samspill og beslutningskraft.
Les hele masteroppgaven her
