Publisert: 06.03.2025
Av Rasmus Litland
Nesttun, naboskap og NIMBY. En studie av hvordan det erfares å være nabo til et lavterskeltilbud for rusavhengige
I Bergenspressen har det siste tiåret brukt mye spalteplass på å belyse de bekymringer og motstand som har meldt seg når tiltak for rusavhengige skal etableres. Byens politikere har vedtatt planer for en massiv boligutbygging for de målgruppen. Planene er opptatt av å bedre forholdene for Bergens innbyggere, men også for de rusavhengige. Stenging av den beryktede Nygårdsparken med sine åpne russcener og opprettelsen av mottak og oppfølgingssentre ( MO- senter ) fikk særlig mye oppmerksomhet da en startet opp arbeidet med dette i 2014.
Bergen kommune jobber fremdeles med å løse utfordringer knyttet til de rusavhengige, og motstanden og reaksjonene fremstår som lik i dag som da man stengte Nygårdsparken og opprettet MO- sentre.
I norsk forskning har det blitt viet lite oppmerksomhet på hvordan det har gått med nabolagene som fikk «uønskede» nye naboer og hva man kan lære av erfaringene med disse nye naboskapene.
MO- senteret på Nesttun åpnet i 2014 midt i et nabolag som ikke tidligere hadde hatt noe lavterskeltilbud for rusavhengige. I forkant av oppstart var mediedekningen preget av aksjonsgruppen mot etableringen. Frykten for hva dette ville føre til var høy, særlig knyttet til sikkerheten for hva nabolagets barn kunne utsettes for.
Studien ble designet med et blandet design hvor jeg samlet inn svar på hovedsakelig åpne spørsmål via spørreskjema. 151 av naboene på Nesttun svarte og dette datamaterialet dannet et grunnlag for å kunne si noe om hvilke erfaringer de hadde. Studiens teoretiske ramme fokuserte på kunnskap om «not in my backyard» ( NIMBY ) og stigma.
Motstand, frykt og erfaringer
Forskning på NIMBY viser en sammenheng mellom frykt og motstand i forkant av etablering av «uønskede» naboskap. Noe av essensen i NIMBY- forskning er hvordan motstand ofte viser at naboer på den ene siden anerkjenner behovet for tiltak ovenfor rusavhengige, men at de på tross av dette vektlegger ulempene ved naboskapet som berører en selv. Dette resulterer ofte til motstand eller frykt.
NIMBY kommer også til utrykk på blant naboene på Nesttun. 64 % av naboene utrykker at de er enig i at det er bra for de rusavhengige at MO- senteret eksisterer. Samtidig svarer 67 % at det hadde vært bedre for nærmiljøet om senteret hadde blitt plassert et annet sted.
Studien viser også at 57 % av naboene var skeptisk, redde eller på andre måter fryktet dette naboskapet før det oppstod. Nesten utelukkende de samme naboene svarer også på undersøkelsen med å ha erfaringer som er negative eller å ha bemerket uønskede hendelser knyttet til MO- senteret som naboer. Dette funnet setter søkelyset på sammenhengen mellom hvilke tanker, holdninger, frykt og redsel som en har i forkant, og hva man i etterkant oppgir som erfaringer. Studien diskuterer blant annet hvordan kunnskap om stigma kan være med å belyse dette funnet og dermed antyde betydningen av hvordan stigma kommer til utrykk
Et annet hovedfunn viser at 25% av naboene oppgav erfaringer som var positive, uproblematiske, ok eller greie. Ettersom det kun var 7 % som oppgav å være positive til naboskapet i forkant viser disse erfaringene at flere av naboene har blitt positivt overasket over hva naboskapet har medført. En slik positiv endring støtter opp om hva NIMBY-forskning ellers viser, nemlig at mange opplever at de erfarer at slike naboskap går bedre enn fryktet.
Ved å studere de ulike svarene dukket der også opp en gruppe med erfaringer som deler seg med både positive og negative erfaringer. På den ene siden oppgav 11 % av naboene utfordringer ved naboskapet samtidig som de fremhevet hvor viktig et slikt senter er for målgruppen er og dermed belyser NIMBY fra en annen side, nemlig at ulempene forståes å være mindre tungtveiende enn at målgruppen får det tilbudet de gjør ved MO- senteret.
Av dem som ble vurdert til å oppgi negative erfaringer ( 59% ) var det 26 % av dem som oppgav dette med å beskrive negative hendelser og ulemper, men som også var inne på ulike sider av at senteret var positivt for de rusavhengige. Når erfaringer uttrykkes slik kan det være et utrykk for noe som NIMBY-forskning trekker frem som essensielt, nemlig at NIMBY er et komplekst fenomen som bør forståes og undersøkes som noe mer enn å plassere naboer i to leire bestående av de positive og negative. Studiens funn støtter i så måte opp om dette.
Barna, brukte sprøyter og kriminalitetsutviklingen
Et av de tydeligste temaene for motstand i forkant av naboskapet og de oppgitte erfaringene handler om barn. 38 % av erfaringene handler om temaer som er knytet til barn. Det som går igjen er frykten for hva barn skal utsettes for og særlig frykten for barn i kombinasjon med brukte sprøytespisser. Noen oppgir at de synes det er utrygt å la barn ferdes ute uten foreldre, andre beskriver at rusmiljøet i seg selv oppleves som utrygt for barn og ungdom.
Av de 38 % som oppgir å ha erfaringer som er knyttet til barn er det kun 4 svar som oppgir konkrete erfaringer knyttet til de rusavhengige. Disse fire hendelsene beskriver at barn har opplevd å bli snakket til av en rusavhengig, en opplevde seg jaget og to opplevde at en rusavhengig skremte dem. Hovedinntrykket knyttet til oppgitte erfaringer handler da ikke om konkrete hendelser, men frykten for at dette skal skje. Frykten for at barn enten skal finne brukte sprøyter eller stikke seg på dem er noe av det som går igjen.
Studien diskuterer hvordan funnet som omhandler barn og sprøyter illustrer hvordan frykt kommer til utrykk både som motstand i forkant, men også som oppgitte erfaringer.
Hvorvidt en frykt for at noe skal skje er en erfaring er ikke noe studien videre tar stilling til, men det peker mot et gjennomgående tema som belyser hvorfor det er viktig å anerkjenne og forstå NIMBY som et komplekst fenomen.
Politiets statistikk over kriminalitetsutvikling på Nesttun viser i en tiårsperiode fra 2012 – 2022 at antall saker hadde sitt høyeste antall i 2012, to år før opprettelsen av MO- senteret og at i all hovedsak har antallet deretter saker gradvis sunket. 70 % av naboene oppgav at Nesttun er blitt er mer utrygt sted å bo. Kontrasten i opplevelsen av trygghet kommer her til utrykk, og er noe av essensen i de funn som studien av dekker. Nemlig forskjellen og kompleksiteten mellom frykt, holdninger og erfaringer. NIMBY-forskning er i denne sammenheng tydelig på at statsistikk som motsvar på frykt ikke har effekt og at andre metoder for forståelse og imøtekommelse bør brukes, nemlig fordi opplevelsen er av frykt og hva som kan skje er sterkere enn statistikk som prøver å fortelle det motsatte.
Erfaringene på Nesttun belyser at det er behov for å forstå NIMBY som et komplekst fenomen og at det vil være nødvendig for planleggere og tiltaksdrivere å forstå disse fenomenene når fremtidens tiltak skal etableres og fremtidens NIMBY-motstand skal møtes.
