Hvordan ledes digitalisering i kommunene?

Masteroppgaven er skrevet av Idun Sofie Rennan og Hannah Ormshammer Ustad og undersøker hvordan ledere i offentlig sektor håndterer den stadige utviklingen av digitalisering i samfunnet, med fokus på muligheter og barrierer i arbeidet med digital transformasjon.

Nordiske kommuner opplever utfordringer knyttet til digitalisering

Nordiske kommuner står ovenfor høye forventninger til å levere mer avanserte tjenester, til god kvalitet og høyere effektivitetspress, og er ansvarlige for å organisere leveransen av et bredt spekter av offentlige tjenester (Hlynsdóttir et al., 2024, s. 7). I dag står nordiske kommuner ovenfor flere langsiktige utfordringer i sitt strategiske arbeid som påvirker deres evne til å levere velferdstjenestene effektivt. Utfordringene inkluderer demografi, rekruttering, nettverksbygging, digitalisering, bærekraft og krisehåndtering (Hlynsdóttir et al., 2024, s. 10-13). Den demografiske utviklingen i nordiske kommuner innebærer en aldrende befolkning som skaper økonomiske belastninger, i tillegg til at det gjør rekruttering og bevaring av antall kvalifiserte utfordrende (Hlynsdóttir2 et al., 2024, s. 11). Samarbeid, både gjennom multi-level-nettverk og interkommunale nettverk, fremmer effektivisering og innovasjon i nordiske kommuner. Nettverk bidrar til å sikre effektiv levering av velferdstjenester og tilpasse finansiering og produksjon av tjenester (Hlynsdóttir et al., 2024, s. 11).

Digitalisering har blitt en nøkkelfaktor i moderniseringen av kommunale tjenester i de nordiske landene (Hlynsdóttir et al., 2024, s. 12). Det har blitt investert i digitale løsninger for å automatisere og forbedre administrasjonen, kommunikasjon og tjenesteleveranse. Dette bidrar til å øke effektiviteten og kvaliteten på velferdstjenestene. Samtidig medfører digitalisering nye utfordringer da digitalisering øker risikoen for digitale angrep og andre trusler som blant annet påliteligheten til IT-systemer og bevaringen av sensitive data (Hlynsdóttir et al., 2024, s. 12). 

Kommunale ledere står i sentrum for å håndtere utfordringene kommunene står ovenfor. Utfordringene gir kontekst til arbeidet blant annet kommunedirektører har i nordiske kommuner, hvor begrensede økonomiske ressurser er nært knyttet opp mot disse utfordringene (Hlynsdóttir et al., 2024, s. 14).

I en rapport gjennomført av KS om status i norske kommuner, Der folk bor, fra 2024 rapporteres det at en av de største  arbeidsgiverutfordringene i kommuner er gevinstrealisering ved digitalisering (Kommunesektorens organisasjon, 2024b, s. 80). Samtidig kommer det frem at kommunene har utfordringer knyttet til utvikling og effektivisering av arbeidsprosesser, innføring av ny teknologi og endringsvilje og omstillingskompetanse (Kommunesektorens organisasjon, 2024b, s. 80). Dette viser at ledere i kommunal sektor har utfordringer knyttet til digitalisering, og det var derfor være interessant å se hvordan ledere arbeider med å tilpasse kommuneorganisasjonen til nasjonale forventninger om digitalisering. 

I 2020 ble Digitaliseringsdirektoratet etablert som regjerings fremste verktøy for digitalisering av offentlig sektor (Regjeringen, u.å.a.). «Digitalisering av offentlig sektor handler om å bruke teknologi til å tilby bedre tjenester til innbyggere, næringsdrivende og frivillig sektor» (Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, 2024a, s. 2). Den nye digitaliseringsstrategien til Norge frem mot 2030 ønsker å gjøre Norge «til det mest digitaliserte landet i verden» (Regjeringen, u.å.b.). Digitaliseringsstrategien setter store krav til den offentlige sektoren og forutsetter digital transformasjon.

Den digitale transformasjonen i offentlige sektor er med på å blant annet effektivisere arbeidsprosesser og forbedre tilbudet av offentlige tjenester til brukere (Statistisk sentralbyrå, 2024). Norge har gjennomgått en omfattende digital transformasjon. Samtidig fremhever Norges nye digitaliseringsstrategi for 2024-2030 at «det er fortsatt mange områder der det er et stort potensial for å utnytte mulighetene for gevinster i digitaliseringen bedre» (Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, 2024b, s. 10). I  digitaliseringsstrategien trekkes digitalisering i offentlig sektor frem som et eksempel på hvor Norge ikke har kommet langt nok. Norge kan blant annet bli bedre til «å utnytte potensialet som ligger i muliggjørende teknologier som KI og 5G» (Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, 2024b, s. 10), i tillegg til å komme lenger i arbeidet med sammenhengende brukerrettede tjenester (Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, 2024b, s. 11).

Les masteroppgaven "Ledelse av digitalisering i offentlig sektor" her

Om oppgaven

Kommunesektoren står midt i en omfattende digital transformasjon. Nye krav fra staten om effektivisering, bedre tjenester og bruk av avansert teknologi gir både muligheter og utfordringer innen digitalisering. Problemstillingen i oppgaven er todelt:

1. Hvordan arbeider kommunale ledere med å tilpasse kommuneorganisasjonen til nasjonale forventninger om digitalisering?
2. Hvilke muligheter og barrierer fremkommer som viktige i kommunale lederes arbeid med digital transformasjon – slik det erfares av ledere, og hvordan varierer disse erfaringene i en liten, mellomstor og stor kommune i Agder?

Formålet med denne studien har vært å undersøke og forstå endringsprosessene og utfordringene som kommunale ledere møter i arbeidet med å tilpasse kommunens organisasjon til de nasjonale kravene og forventningene om digitalisering. I tillegg belyser studien hvordan ledere i offentlig sektor navigerer kompleksiteten i digital transformasjon og hvilke muligheter og barrierer som trekkes frem av kommunene som sentrale i arbeidet med digital transformasjon. Studiet baserer seg på primærdata fra fem kvalitative intervjuer med ledere i tre kommuner i Agder (en liten, en mellomstor og en stor). I tillegg ble det gjennomført fire intervjuer med representanter fra IKT Agder, Digi Agder og KS Agder.

Hvordan arbeider kommunale ledere med å tilpasse kommuneorganisasjonen til nasjonale forventinger om digitalisering?

For å møte de nasjonale kravene til digitalisering må kommunale ledere balansere flere hensyn samtidig: følge statlige strategier, ivareta lokale behov og håndtere praktiske utfordringer i organisasjonen.

Studien viser at lederne først og fremst arbeider gjennom:

1. Strategisk forankring og planlegging
   Ledere oversetter de nasjonale digitaliseringsstrategiene til konkrete planer for sin kommune. Dette innebærer å utarbeide lokale digitaliseringsstrategier, prioritere prosjekter som støtter nasjonale mål, og sikre at digitalisering sees som et verktøy for bedre tjenester – ikke bare som teknologisk oppgradering.
   
   
2. Kompetansebygging
   Et gjennomgående trekk er at lederne prioriterer å styrke digital kompetanse blant ansatte og i egen ledergruppe. Dette skjer både gjennom kurs, nettverkssamarbeid (f.eks. Digi Agder og IKT Agder) og erfaringsdeling mellom kommuner. Digital kompetanse forstås som en kombinasjon av teknologiforståelse, evne til å lede endring og forståelse for innbyggernes behov.
   
   
3. Nettverks- og samarbeidsledelse
   For å lykkes med digital transformasjon deltar lederne aktivt i regionale digitaliseringsnettverk. Her deles ressurser, løsninger og kompetanse, noe som gjør at kommunene kan dra nytte av stordriftsfordeler og unngå å “finne opp hjulet på nytt”. Samarbeidene brukes også for å følge med på ny teknologi, statlige føringer og finansieringsmuligheter.

I studien kommer det frem at ledere må være både endringsledere og nettverksbyggere. De fungerer som brobyggere mellom nasjonale ambisjoner og den kommunale hverdagen, hvor tidsmangel, budsjettpress og lokale prioriteringer kan stå i veien for rask digital omstilling.

Muligheter og barrierer i digital transformasjon

Funnene viser at digital kompetanse hos både ledere og ansatte er avgjørende for å lykkes. Samarbeid i nettverk bidrar til kompetansedeling, felles forståelse og utvikling av bedre innbyggertjenester. Samtidig peker lederne på utfordringer som begrensede ressurser, vansker med å rekruttere riktig kompetanse og varierende digital modenhet. Små kommuner har ofte mindre kapasitet, mens store kommuner lettere kan bygge sterke fagmiljøer. Dette er med på å skape flere muligheter for enkelte kommuner, mens andre opplever større barrierer.

Hovedfunn

• Kompetanse om digitalisering og digital transformasjon. Digital kompetanse hos både ledere og ansatte er en forutsetning for å lykkes med digitalisering. Manglende digitaliseringsforståelse hemmer fremdriftens, mens målrettet kompetansebygging øker sjansene for gevinstrealisering. Det er viktig at nøkkelpersoner har høy digital modenhet og at disse blir brukt som ressurser for å øke kompetansen hos medarbeidere.
  
  
• Muligheter og barrierer til digital transformasjon. Digitalisering kan gi mer effektive tjenester og bedre innbyggeropplevelser, men utfordres av begrensede ressurser, rekrutteringsproblemer og ulik digital modenhet mellom kommuner.
  
  
• God ledelse i digital transformasjon. Effektiv digital transformasjon krever ledere som kombinerer endringsledelse med evnen til å motivere, skape forståelse for endringsbehov og tilpasse tiltak etter kommunenes behov og forutsetninger.
  
  
• Nettverkssamarbeid er sentralt i digitaliseringsarbeidet. Samarbeid i regionale nettverk gir kompetansedeling, felles løsninger og stordriftsfordeler, og bidrar til å redusere forskjeller i digital kapasitet mellom små og store kommuner. Samarbeid gjennom regionale digitaliseringsnettverk bidrar til deling av erfaringer og er med på å øke den digitale kompetansen.
  
  
• Størrelse spiller en rolle: Små kommuner har større utfordringer enn store, både når det gjelder ressurser og kompetanse.

Konklusjon

Digitalisering i kommunal sektor handler ikke bare om teknologi, men om ledelse, samarbeid og kultur. Studien tar for seg ulike faktorer for å lykkes med digital transformasjon og oppnå gode resultater som kommune, samt hvilke barrierer kommunene opplever. Kommunale ledere må blant annet balansere nasjonale krav med lokale ressurser, og evne å lede gjennom både endring og samarbeid. Studien tok for seg en liten, mellomstor og stor kommune hvor funnene viser at kommunestørrelse påvirker ressurser, kompetanse og muligheter i digitaliseringsarbeidet. I våre funn så vi at den lille og mellomstore kommunen var mer avhengige av regionale nettverk, mens den store kommunen var mer selvstendig. Samlet sett så indikerer funnene i studien at ledelse av digitalisering i offentlig sektor krever en annen form for ledelse, nemlig nettverksledelse.