Grønn byutvikling i Hovinbyen, Oslo: Tilgang, verdsetting og fordeling av grønnstruktur i et urbant transformasjonsområde

Denne masteroppgaven er skrevet av Julianne Husmo, master i samfunnsgeografi, Universitet i Oslo.

I masteroppgaven Grønn byutvikling i Hovinbyen, Oslo undersøker jeg hvordan grønnstruktur verdsettes og realiseres i et av Norges største transformasjonsområder, og hvordan dette påvirker den romlige og sosiale fordelingen av grønne kvaliteter. 

Hovinbyen skal utvikles fra tidligere industri-, lager- og næringsområder til en tett og flerfunksjonell del av Oslo. Samtidig har kommunen høye ambisjoner for grønnstruktur og bærekraftig byutvikling. Dette gjør området særlig relevant for å undersøke hva som skjer når grønne ambisjoner møter fortetting, arealpress og gjennomføring av konkrete utbyggingsprosjekter.

Metode

Studien kombinerer GIS-analyse, dokumentanalyse, semistrukturerte intervjuer og feltobservasjoner. GIS-analysen tar utgangspunkt i 3–30–300-prinsippet som innebærer at man:

• bør kunne se minst 3 trær fra boligen
• ha minst 30 prosent trekronedekning i nærområdet
• og maksimalt 300 meter til et større grøntområde.

Prinsippet brukes for å undersøke hvordan grønne kvaliteter faktisk er fordelt i Hovinbyen.

Funn

Resultatene viser at grønnstrukturen i Hovinbyen er fragmentert. Tilgangen til trær, trekronedekning og større grøntområder overlapper i begrenset grad, og ingen bygninger i analysen oppfyller alle tre kriteriene i 3–30–300-prinsippet samtidig. 

Samtidig viser analysen at det ikke først og fremst er mangel på grønne ambisjoner som er utfordringen. Grønnstruktur tillegges både økologisk, sosial, økonomisk, symbolsk og relasjonell verdi. I planverket fremheves særlig betydningen for bærekraft, helse og livskvalitet, mens intervjuene viser at økonomiske hensyn og krav til arealutnyttelse ofte får større betydning når prosjektene skal gjennomføres. 

Utviklingen skjer dessuten i stor grad gjennom enkeltprosjekter. Det gjør det krevende å sikre sammenhengende grønnstruktur på tvers av eiendommer og utbyggingsområder, og bidrar til et gap mellom overordnede grønne ambisjoner og den faktiske utviklingen.

Bilde 1: resultater fra GIS analyse. Bygningers oppfyllelse av 3-30-300 i Hovinbyen.

Hva kan dette bety for kommunene?

Studien peker på behovet for å gjøre grønne ambisjoner mer konkrete og målbare. 3–30–300-prinsippet kan være et verktøy for å synliggjøre hvor grønne kvaliteter finnes, hvor de mangler og hvor innsatsen bør prioriteres. 3-30-300 har potensial til å bidra til en mer systematisk og helhetlig utvikling av grønnstruktur dersom det brukes aktivt i planleggingen. Funnene viser dermed at grønne ambisjoner ikke alene er nok. Hvordan grønnstruktur prioriteres og følges opp i gjennomføringen er avgjørende for hvilke grønne kvaliteter som faktisk realiseres.

Bilde 2: Egenlaget figur som illustrer verdien av grøntareal i byutvikling.

Les masteroppgaven (pdf)