Effekten av interkommunalt samarbeid på innbyggertilfredshet med kommunale tjenester

Skrevet av masterstudent Line Stenberg Skuland ved Universitet i Agder.

Gjennom en kvantitativ undersøkelse ønsket denne studien å finne ut hva slags effekt interkommunalt samarbeid om tjenester har på tilfredsheten blant innbyggerne. Interkommunalt samarbeid brukes ofte for å oppnå stordriftsfordeler og forbedret kvalitet. Bruken av interkommunalt samarbeid har økt de siste årene, fra 15 prosent i 2004 til 26 prosent i 2024. Tidligere forskning knyttet til interkommunalt samarbeid har stort sett vært knyttet til økonomiske effekter og effekter knyttet til kvalitet. Men det finnes lite forskning på hvorvidt interkommunalt samarbeid har en effekt på tilfredsheten til innbyggerne, derfor er det interessant å undersøke det nærmere.

Les hele masteroppgave her

Om oppgaven

 Tema for oppgaven var effekten av interkommunalt samarbeid, knyttet til tilfredshet blant innbyggerne i kommunene. Oppgaven skulle først undersøke hva slags effekt total andel interkommunalt samarbeid har på total tilfredshet blant innbyggere, med denne problemstillingen: «Hvilken effekt har samlet interkommunalt samarbeid på innbyggernes tilfredshet i med tjenestene?».

Videre skulle oppgaven undersøke hva slags effekt interkommunalt samarbeid har på tilfredshet med enkelttjenestene renovasjon, brannvesen og legevakt, med denne problemstillingen: «Hvilken effekt har interkommunalt samarbeid på tilfredsheten med enkelttjenester?».

Oppgaven redegjorde for ulike former for interkommunalt samarbeid, og hensikten med å benytte seg av interkommunalt samarbeid. For så å vise til hva tidligere forskning innen interkommunalt samarbeid har fokusert på. Utformingen av hypotesene bygger på tidligere forskning om effekter av interkommunalt samarbeid. Tidligere studier viser sprikende resultater både når det gjelder kostnader, kvalitet og brukernes opplevelse av tjenester. Disse funnene har vært sentrale for å identifisere hva som kan tenkes å påvirke innbyggernes tilfredshet, og dermed formulere følgende hypoteser:

• H1: Totalt andel interkommunalt samarbeid har ingen effekt på innbyggernes tilfredshet med tjenestene.
• H2: Interkommunalt samarbeid innen renovasjon vil ikke ha noe effekt på tilfredshet med tjenesten blant innbyggerne.
• H3: Interkommunalt samarbeid innen legevakt fører til lavere tilfredshet med tjenesten blant innbyggerne.
• H4: Interkommunalt samarbeid innen brannvesen fører til lavere tilfredshet med tjenesten blant innbyggerne.

For å undersøke problemstillingene ble det benyttet data fra organisasjonsdatabasen 2024 og innbyggerundersøkelsen 2024. Ved å bruke innbyggerundersøkelsen fikk en data på hvor tilfreds et utvalg av Norges befolkning var med ulike tjenester koblet til kommunen. Organisasjonsdatabasen ga data på hvordan kommunene organiserte ulike tjenester.

Interkommunalt samarbeids effekt på innbyggernes tilfredshet med tjenestene

For å undersøke effekten av interkommunalt samarbeid på innbyggernes tilfredshet, ble tilfredshet med tjenestene blant innbyggerne brukt som avhengig variabel i analysene. I den første analysen på total tilfredshet, ble det konstruert en avhengig variabel med hvor tilfreds innbyggerne var totalt sett. På andre analyse av enkelttjenester, ble tilfredshet med renovasjon, legevakt og brannvesen benyttet som avhengig variabel. Disse variablene er hentet fra innbyggerundersøkelsen 2024, og måles fra 0-10, hvor 0 er svært dårlig og 10 er svært godt.

Videre er det benyttet fire forskjellige uavhengige variabler for å måle interkommunalt samarbeid. Den første uavhengige variabelen er en indeks for totalt omfang interkommunalt samarbeid, som brukes for å gjennomføre undersøkelsen om totalt interkommunalt samarbeid sin effekt på total tilfredshet. Videre er det tre uavhengige variabler knyttet til enkelttjenesten, interkommunalt samarbeid om: renovasjon, legevakt og brannvesen. Disse variablene er hentet fra Organisasjonsdatabasen 2024, og gir et mål på om tjenestene er organisert gjennom interkommunalt samarbeid eller ikke.

I tillegg kontrollerer studien for en rekke forhold som kan påvirke innbyggernes tilfredshet. Dette inkluderer individuelle trekk som alder, kjønn, utdanning, husstandsinntekt og om tjenesten er benyttet. Og trekk ved kommunen som frie inntekter og innbyggere. Ved å inkludere disse kontrollvariablene er det mulig å undersøke om det er organisasjonsform som påvirker tilfredsheten, eller andre faktorer.

I oppgaven gjennomføres analysene på totalt interkommunalt sin effekt på total tilfredshet, og deretter på de tre enkelttjenestene: renovasjon, legevakt og brannvesen. Videre gjennomføres de samme analysene på nytt, men ved å ekskludere respondenter fra Oslo og Bergen. Dette gjøres ettersom det er mange respondenter fra innbyggerundersøkelsen fra Oslo og Bergen, og disse kommunene har ikke noe interkommunalt samarbeid. Derfor gjennomføres analysene på nytt uten disse respondentene, for å se om det utgjør en forskjell i funnene.

Hovedfunn

Gjennom OLS regresjonsanalyse fant oppgaven følgende funn:

• Totalt interkommunalt samarbeid har ingen effekt på total tilfredshet med tjenestene blant innbyggerne.
• Interkommunalt samarbeid har ingen effekt på tilfredsheten med renovasjon, legevakt og brannvesen.
• Individuelle forhold som alder, kjønn, utdanning, husstandsinntekt og benyttet tjenesten har langt større effekt på tilfredshet.
• Kommunale trekk har noe betydning.
• Resultatene endres ikke når respondenter fra Oslo og Bergen ekskluderes fra analysene.

Avslutning

Studien kan konkludere med at de empiriske funnene gir støtte til to av hypotesene, at interkommunalt samarbeid ikke har noe effekt på tilfredshet. Men ikke støtte til de to hypotesene om at interkommunalt samarbeid vil føre til lavere tilfredshet. Resultatene viser at interkommunalt samarbeid ikke har noe effekt på tilfredsheten til innbyggerne. Studien viser at individuelle trekk i større grad påvirker tilfredshet enn hvordan tjenesten er organisert, trekk ved kommunen viser også å ha en viss effekt. Dette viser at innbyggernes vurdering i stor grad egne erfaringer og forventninger.

Selv om samarbeid ikke påvirker tilfredsheten, kan det likevel ha betydning for kvalitet, kapasitet og økonomiske effekter. Dermed kan det tenkes at motivasjoner for organisering av tjenester gjennom interkommunalt samarbeid bør baseres på ønske om å oppnå stordriftsfordeler og forbedret kvalitet, for å oppnå best mulig tjenestelevering. Avslutningsvis trengs det mer forskning på effekten interkommunalt samarbeid har på innbyggernes tilfredshet med tjenester. Kommunale tjenester skal ivareta innbyggernes behov, og hvordan interkommunalt samarbeid påvirker tilfredsheten er derfor relevant i vurderingen av å inngå interkommunalt samarbeid. Videre forskning bør derfor analysere effekten på flere tjenester, og om det viser effekt på tilfredshet over tid.