Publisert: 24.10.2025
Med økt press på kommunale tjenester og økonomi trenger vi god kunnskap om hvordan vi bruker ressursene best mulig
Rapporten fra Menon Economics skrevet på oppdrag fra KS, Virke, CRUX, Blå Kors og Sebbelows Stiftelse.
Menon Economics har utarbeidet en rapport som dokumenterer den samfunnsøkonomiske verdien av tiltaket. Rapporten viser at én krone brukt på utredning gjennom tiltaket kan gi mellom 21 og 92 kroner tilbake til samfunnet. Så tydelige tall ser vi sjelden i velferdspolitikken. Men til tross for den høye samfunnsøkonomiske verdien viser rapporten at bruken av sentre for foreldre og barn har falt betydelig siden 2017.
Les felles kronikk av KS, Virke, CRUX, Blå Kors og Sebbelows Stiftelse her.
Senter for foreldre og barn
Senter for foreldre og barn er et barnevernstiltak og tilbud der familier med små barn får tett oppfølging, omsorgsveiledning og utredning. Dette gjelder barn der omsorgsovertakelse vurderes. På sentrene kan problemer fanges opp tidlig, og familiene kan få hjelp. Dette kan forebygge mer omfattende barnevernstiltak. Senter for foreldre og barn er et tilbud som både beskytter barna og styrker samfunnet.
Hovedfunn fra rapporten
- Stor samfunnsgevinst
Hver krone investert i sentrene kan gi opptil 92 kroner tilbake til samfunnet. - Tryggere beslutninger i alvorlige saker
Døgnutredning ved sentrene gir et bedre grunnlag for vurderinger i komplekse barnevernssaker. - Ulik tilgang
Geografiske forskjeller og praktiske barrierer gjør at mange familier ikke får tilgang til tilbudet. - Nedgang i bruk
Bruken av sentrene har falt jevnt siden 2017, særlig for de yngste barna. - Svake insentiver for kommunene
Dagens finansieringsmodell gir få økonomiske grunner til å benytte tilbudet.
Rapporten peker på at en statlig bistandsplikt vil kunne bidra til å sikre et bedre tilbud. I dag er tiltaket geografisk ujevnt fordelt, og mange barn faller utenfor. En bistandsplikt vil sikre lik tilgang uavhengig bosted, og gi nødvendig forutsigbarhet for drift til aktørene.
Barnevernsreformen slår fast at forebygging og tidlig innsats skal være prioritet nummer én. Likevel ser vi at tiltak som kan forebygge mer omfattende tiltak senere, kuttes når kommunene og staten presses økonomisk. Bufdir har fått kritikk for manglende økonomistyring, og Riksrevisjonen har pekt på alvorlige svakheter ved ressursbruken. Når økonomien er stram er det de lovpålagte tilbudene som prioriteres. Senter for foreldre og barn er ikke et tilbud det statlige barnevernet har plikt til å tilby, og det står derfor i fare.
-Vi vet at bruken av sentre for foreldre og barn er gått ned samtidig som mange kommuner etterspør bedre tilgjengelighet. Det utgjør en viktig del av tiltakskjeden i barnevernet som kan forebygge behov for mer omfattende tiltak eller gi et bedre beslutningsgrunnlag, sier Gro Sannes, spesialrådgiver for oppvekst i KS.
-Med økt press på kommunale tjenester og økonomi trenger vi god kunnskap om hvordan vi bruker ressursene best mulig, og hva som er en god investering for brukere og samfunnet på kort og lang sikt.
