Publisert: 05.12.2025
Hva er normerende produkter?
Helsedirektoratets normerende produkter er dokumenter og veiledninger som gir anbefalinger, råd og retningslinjer for hvordan helse- og omsorgstjenester bør organiseres og utføres. Eksempler på slike produkter er: Nasjonale faglige retningslinjer (for eksempel for behandling av diabetes eller demens), veiledere (for eksempel om hvordan kommuner kan organisere legetjenester), rundskriv (presisering av regelverk) og standarder
Som del av et samarbeidsprosjekt mellom KS og Helsedirektoratet har Rambøll gjort en kartlegging av hvordan nasjonale faglige retningslinjer og veiledere – såkalte normerende produkter – oppfattes og brukes i kommunene. Målet er å sikre at slike produkter bedre støtter kommunenes arbeid.
Les hele Rambøll-rapporten
Ulike erfaringer med nytteverdi
Flere respondenter mener at Helsedirektoratets faglige anbefalinger er nødvendige for å motvirke store forskjeller i tjenestetilbudet. Samtidig opplever mange et misforhold mellom anbefalingenes omfang og kommunenes ressurser.
Andre peker på at dokumentene er prioriteringsvridende, slik at noen pasientgrupper prioriteres opp. Enkelte informanter trekker frem at for detaljerte veiledere kan ha negative konsekvenser for lokal innovasjon og nytenkning.
De fleste forstår hovedskillet mellom «skal», «bør» og «kan», men «bør»-anbefalingene skaper mer usikkerhet, og intervjuene viser ulike tolkninger.
Tilsynsmyndighetenes bruk av retningslinjer og veiledere
Nesten halvparten av de som svarte på undersøkelsen har opplevd at tilsynsmyndighetene har brukt Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som underlag for tilsyn. 34 prosent av kommuneledere, 12 prosent av tjenesteledere og 11 prosent av administrativt ansatte svarer at tilsynsmyndighetene tolker Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer og veiledere strengere enn de selv gjør. Videre mener om lag halvparten av kommuneledere at tilsynsmyndighetenes tolkning fører til økt ressursbruk.
Innvirkning på lokaldemokratiet
Rapporten viser et tydelig behov for å synliggjøre det kommunale handlingsrommet bedre i Helsedirektoratets anbefalinger. Mange kommuner etterlyser klarere kommunikasjon om hva som er juridisk bindende, og hva som er råd som kan tilpasses lokale forhold. Flere peker også på at anbefalingene i større grad bør ta hensyn til dagens ressurssituasjon i kommunesektoren. Et gjennomgående budskap er at veiledere og retningslinjer i større grad må utformes for å fungere i den praktiske virkeligheten kommunene står i.
Rapporten peker på flere områder hvor det er rom for forbedringer:
- Bedre synliggjøring av det kommunale handlingsrommet i alle faglige anbefalinger.
- Klare skiller mellom lovkrav og faglige råd, slik at kommunene lettere kan prioritere.
- Større hensyn til ulikheter mellom kommuner når produkter utformes.
- Mer systematisk involvering av kommunene i utviklingen av nye retningslinjer og veiledere.
- Dialog med tilsynsmyndighetene for å sikre lik fortolkning og praksis
