KS reiser debatt om samfunnstjeneste for unge

– Samfunnstjeneste kan være en del av løsningen på bemanningsutfordringene, spesielt i kommunale helse- og omsorgstjenester, og samtidig bidra til å redusere ungt utenforskap. Det er svært positivt at flertallet av unge ønsker en slik mulighet, sier KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen.

Rapporten om samfunnstjeneste ble presentert på et KS-arrangement under Arendalsuka. Det er Menon Economics som har laget FoU-rapporten på oppdrag fra KS. Den belyser viktige sider ved samfunnstjeneste.  

– Formålet med rapporten har vært å utvikle et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til en opplyst debatt om en mulig samfunnstjeneste, forteller Gunn Marit Helgesen under rapportlanseringen på Arendalsuka.

Utfordringer i velferdssamfunnet

Dagens velferdssamfunn står overfor betydelige utfordringer. En stadig eldre befolkning vil treffe Kommune-Norge ulikt i årene fremover og legge hardt press på kommunenes tjenestetilbud, særlig innen helse og velferd. Samtidig stagnerer andelen av befolkningen som er i yrkesaktiv alder. Oppgavene øker, men det blir ikke flere til å gjøre jobben. Det er behov for mer arbeidskraft, samtidig som mange unge havner i utenforskap.

Vi må tenke radikalt nytt

De store samfunnsutfordringene krever at vi tenker radikalt nytt. Rapporten er bestilt som en del av arbeidet i KS' Partnerskap for radikal innovasjon som har jobbet lenge med å se på hvordan vi kan bruke samfunnets ressurser på andre og bedre måter, og skape velferd på nye måter. Samfunnstjeneste kan være en slik mulig løsning. 

Det økende arbeidskraftsbehovet framover aktualiserer spørsmålet om hvordan vi kan trekke inn flere mennesker i verdiskapende aktivitet i samfunnet. En slik mulighet kan ligge i innføring av samfunnstjeneste der flere samfunnsbehov kan tenkes dekket samtidig.

Et flertall av unge vil velge en frivillig samfunnstjeneste 

Menon Economics gjennomførte en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg 16-19-åringer. Et betydelig flertall av de unge ville sagt ja til en frivillig samfunnstjeneste. Hovedmotivasjonen for unge til å delta i samfunnstjeneste er ønsket om å hjelpe andre, samt muligheten for personlig utvikling. 

Fire modeller for samfunnstjeneste

I rapporten er det skissert flere alternative modeller for samfunnstjenesten; en obligatorisk modell og tre ulike frivillige modeller:

Modellen med størst oppslutning er alternativ 4, hvor over 70 prosent av de spurte ville sagt ja. Denne tjenesten består av følgende: 

• Utføre arbeid innen pleie og omsorg av eldre, jobbe med undervisning, sosialt arbeid og/eller gi digital veiledning 

• Tjenestegjøre der behovet er størst 

• Jobbe sammen med jevnaldrende under kvalifisert veiledning 

• Motta skattefrie dagpenger på 220 kroner per dag  

• Få gratis kost og losji, syv gratis hjemreiser årlig og 90 prosent rabatt på kollektivtransport 

• To studiepoeng for fullført tjeneste  

• Få dekket bostedsutgifter dersom de har bodd i sin nåværende bopel mer enn fire måneder før tjenestestart 

Redusere utenforskap

Det ble også undersøkt hvordan oppslutningen økte med ulike forbedringer som høyere godtgjørelse, gratis førerkort og tjenestegjøring med venner. Resultatene viser at frivillig samfunnstjeneste får større oppslutning blant personer i NEET-gruppen (unge som ikke er i utdanning, arbeid eller opplæring) når det åpnes for tjenestegjøring som undervisningsassistent og arbeid med digital veiledning (Alternativ 4). Oppslutning fra NEET-gruppen er særlig viktig med tanke på å redusere utenforskap. 

Samfunnsøkonomisk lønnsomt?

Det overordnete spørsmålet bak undersøkelsen er om en samfunnstjeneste kan være samfunnsøkonomisk lønnsom og i så fall under hvilke forutsetninger. Menons beregninger viser hva som skal til for at samfunnstjeneste blir samfunnsøkonomisk lønnsom. Samfunnstjeneste har potensial til å redusere utenforskap, bidra med arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren, og styrke den generelle beredskapen - hvis vi utformer ordningen på en god måte.

Flere spørsmål gjenstår

Flere spørsmål gjenstår på veien framover mot en mulig etablering av samfunnstjenesten. Rapporten peker på flere av disse. Mange forhold må diskuteres og avklares nærmere. Blant annet må vi se videre på: Hvordan sikrer vi at vi dekker reelle behov i kommunene? Hvordan skal nødvendig opplæring skje? Hvordan sikre at ordningen bidrar til å redusere utenforskap?

KS håper på et bredt engasjement med fokus på mulighetene slik at vi sammen kan diskutere og utforme en samfunnstjeneste som gir gode effekter for de unge og for samfunnet i stort.

Se presentasjon og debatt fra Arendalsuka