Publisert: 03.09.2025

By og regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har, på oppdrag fra KS, følgeevaluert utviklingsnettverket «flyktninger i jobb», som ble igangsatt høsten 2024. Forskerne har sett på hvordan nettverksarbeidet er organisert, kommunenes erfaringer, viktigste tiltak samt hva som er de største hindringene i arbeidet.

- Evalueringen viser at denne typen nettverksarbeid virkelig har noe for seg, og blir godt mottatt blant kommunene, sier forsker Trine Myrvold som har hatt hovedansvar for evalueringen. - Samtidig som det alltid er forbedringspunkter, er tilbakemeldingene ganske entydige på at det nytter å jobbe sammen om en kompleks oppgave som krever innsats fra flere, og at drahjelpen fra KS har stor verdi, sier Myrvold.

Flyktninger i jobb – også med kommunen som arbeidsgiver

En nyvinning med dette nettverket til forskjell fra tidligere satsinger, er at KS fra starten har fokusert på kommunen som arbeidsgiver, i tillegg til rollen som tjenesteyter.

- Med dette nettverket hadde vi fra starten et uttalt mål om å skape bedre koblinger mellom kommunens ansvar for bosetting og integrering, og kommunens behov for kvalifisert arbeidskraft – særlig innen helse og omsorg, sier avdelingsdirektør Mari Trommald. Derfor har det også vært et krav fra oss at HR må være representert i kommunegruppene, i tillegg til flyktningetjeneste, voksenopplæring og NAV. Vi ser at dette har bidratt til å skape en bevegelse i kommunene – i en tid hvor arbeidskraftbehovet blir stadig mer prekært.

På sentralt nivå har KS hatt et tett og nært samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Arbeids- og velferdsdirektoratet og NHO, om satsingen – som varer ut 2025.

Språk, godkjenning av utdanning og transport viktigste barrierer

Som en del av evalueringen har forskerne kartlagt hva deltakerkommunene oppfatter som de største hindringene flyktninger møter på når de skal inn i arbeidslivet. Ikke overraskende trekkes språk fram som en vesentlig hindring, men også utfordringer knyttet til godkjenning av medbrakte kvalifikasjoner nevnes av mange.

Når det gjelder språk, handler dette på individuelt nivå om at mange av flyktningene trenger mer opplæring for å komme på et nivå som gjør at de kan fungere i arbeidslivet. Samtidig oppleves det som en systembarriere at arbeidsgivere stiller språkkrav som ikke står i samsvar med det faktiske behovet på arbeidsplassen – noe som også gjelder kommunale arbeidsgivere.

- Som en oppfølging av dette har KS tatt initiativ til en dialog med Helsedirektoratet om hva som bør være rett nivå på norskspråklig kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Mål om at kommunene kan få et større tilfang av personell og at flere kan inkluderes i arbeidslivet, samtidig som kvaliteten opprettholdes, sier Trommald.

- Vi er svært fornøyde med resultatene av evalueringen, og gleder oss til neste delrapport som skal se nærmere på effektene av satsingen. Samtidig ser vi at det nå i sluttfasen kan være krevende for en del kommuner å holde trykket oppe, når det kommer færre flyktninger, og tjenestene må nedskaleres. Desto viktigere blir det å se på hvilke ressurser som finnes blant de vi har tatt imot, avslutter Trommald.

Lenkeblokk Icon Her finner du rapporten Følgeevaluering "Flyktninger i jobb"

Om rapporten

Dette er første delrapport i et større prosjekt. Neste delrapport, som kommer våren 2026, vil se spesifikt på effekter av satsingen i form av økt overgang til arbeid for flyktningene som har blitt bosatt.

Sentrale funn:

  • Deltakerkommunene er i all hovedsak svært fornøyd med nettverksprosessen og KS’ ledelse av denne – samtidig som enkelte forbedringspunkter blir identifisert. Enkelte kommuner har også måttet trekke seg ut av satsingen, hovedsakelig grunnet ressursmangel
  • Trekk ved den enkelte flyktning, trekk ved det lokale arbeidsmarkedet, og ulike systembarrierer trekkes fram som de viktigste hindringene for å få flyktninger i jobb. Sistnevnte omfatter blant annet høye (og tidvis urimelig) språkkrav i arbeidslivet, et komplisert system for godkjenning av medbrakt utdanning, samt mangel på kapasitet og egnede tiltak i NAV lokalt.
  • NIBR har identifisert to sentrale faktorer som sammenfaller med høy sysselsetting; kommunestørrelse og lokalt arbeidsmarked. Generelt har mindre kommuner høyest andel flyktninger som kommer i jobb, og det samme gjelder kommuner med lav ledighet fra før. Det er viktig å merke seg at forskerne foreløpig ikke har undersøkt om andelen sysselsatte flyktninger henger sammen med deltakelse i nettverket.