Trenger kunnskap for å omstille

- Hvor blir det av ambisjonene for forskning og innovasjon i kommuner og fylkeskommuner, spør Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

Regjeringen vil bygge opp forskningsfronten innen kvanteteknologi, romteknologi, KI og livsvitenskap. Målet er å skape «forskningskraft» for å «styrke Noregs konkurransekraft og fornye samfunnet» står det i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag.

Også for kommuner

Ifølge regjeringen er det forskning og innovasjon i næringslivet som må styrkes for «å betre omstillingsevna og auke verdiskapinga framover».

- Dette er vi selvsagt enige i, men skal vi virkelig styrke nyskaping og omstillingskraft i samfunnet, må forsknings- og innovasjonspolitikken styrkes også for kommuner og fylkeskommuner. Det er de som er samfunnets førstelinje i både fred, krise og krig – og omstillingsbehovet er enormt, understreker Weidemann Wieland. Hun viser til både Stortingsmeldingen om forskningssystemet Meld.St 14 (2024-2025) og  NoU’en fra Innovasjons- og samskapingsutvalget “Velferdskommunen” (NOU 2026:6) som peker på at det er stort behov for nytekning og skalering for å utvikle fremtidens velferdskommune. KS Hovedstyre har uttrykt klar støtte til flere av systemgrepene i NoUen.

Realnedgang for KSF

- Vi er særlig skuffet over at satsingen på Kommunenes samarbeidsarena for forskning, KSF, til tross for gode resultater, i praksis gis en realnedgang for andre året på rad.  Skal man nå ambisjonene om nasjonal skalering er det er kritisk at denne satsingen styrkes, framhever Wieland.

KSF er en samarbeidsstruktur mellom kommuner og kommuner, akademia og andre relevante aktører som bidrar både til å samordne kunnskapsbehov, utvikle dem til forskbare problemstillinger, utløse mer kommunerelevant forskning og spre den kunnskapen som finnes. Dette er et viktig  systemgrep for å styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte beslutninger og tjenesteutvikling i kommunene. For å møte alle kommuners behov for forskningsbasert kunnskap, trenger vi en større forpliktelse fra statens side. Kommunene satser, dét må staten også være villig til å gjøre, mener Wieland.

LUP

Leverandørutviklingsprogrammet, LUP, reduseres med fem millioner kroner sammenliknet med resultatet fra revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2027. 

- Isolert sett er ikke dette store tilskudd, men gitt hvilken betydning som tillegges innovasjon og utvikling av nye og bedre løsninger gjennom offentlige anskaffelser for å løse de store samfunnsutfordringene både på klima og helseområdet, er det synd at ikke LUP prioriteres i departementenes satsinger, sier Kristin Weidemann Wieland.