Melding om forskningssystemet: Et viktig skritt i riktig retning

Hun er svært fornøyd med at kommunesektorens store og tunge ansvarsområder tydelig beskrives også i forskningssammenheng, og at dette understrekes i meldingen.

"Politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner spiller en nøkkelrolle i å omsette ny kunnskap til bedre praksis, nye løsninger og fremtidsrettede beslutninger. Derfor må kommuner og fylkeskommuner være aktive deltakere i forskningssystemet», skriver regjeringen i meldingen om forskningssystemet. Dette forplikter når nasjonal politikk skal omsettes og samfunnsutfordringene skal møtes i praktisk kunnskapsbasert handling.

Samfunnsutfordringer krever tettere samarbeid

Kommuner og fylkeskommuner arbeider hver dag for utsatte barn og unge. De følger opp ansvaret med kommunale helse- og omsorgstjenester i møte med demografiutfordringene, oppvekst og skole, bærekraftig arealbruk og bosetting av flyktninger. Kommunesektoren er førstelinje ved naturkatastrofer, har en rolle i totalforsvaret og arbeidet for lokal og regional næringsutvikling – listen er lang.

- Store samfunnsutfordringer og mer kompleksitet krever tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer, kommuner, fylkeskommuner og staten for at vi skal lykkes, sier Gunn Marit Helgesen. Hun ser frem til videre dialog med myndighetene.

KS har over tid etterlyst en kraftfull forsknings- og innovasjonspolitikk, med sterke ambisjoner for å møte omstillingsbehovet kommunal sektor står overfor. I innspillene til meldingen har KS understreket at kommuner og fylkeskommuner må være aktive og selvstendige deltakere i forskningssystemet på politisk, strategisk og operativt nivå for å styrke forskningsinnsatsens effekt og avtrykk.

Jobbe sammen for å realisere KSF

Kommunesektoren på sin side er allerede godt i gang med å etablere Kommunenes samarbeidsarena for forsking (KSF). KSF skal bidra til kunnskapsbaserte beslutninger og tjenesteutvikling i kommunene – og praksisnære utdanninger. Det er viktig at akademia, kommunesektor og departementene jobber godt sammen for å realisere KSF.

- Forskningen må ta utgangspunkt i kommuner og fylkeskommuners behov for å være relevant. Dette innebærer at akademia må ha virkemidler for å være tettere på kommunesektoren, sier Gunn Marit Helgesen.

Behov for kommunerelevant forskning

Et godt eksempel på dette er utlysningen av forsknings- og innovasjonssatsing for bærekraftige kommunale helse- og omsorgstjenester i 2024. Utlysningen ble utviklet i tett samarbeid mellom Forskningsrådet og KS, og kommunesektorens kunnskapsbehov ble lagt til grunn. Utlysningen hadde en ramme på til sammen 150 millioner, og det kom inn søknader med et totalt søknadsbeløp på 2 milliarder. Dette understreker det skrikende behovet for mer kommunerelevant forskning. 

Et annet virkemiddel er de målrettete samfunnsoppdragene. De innebærer en styrings- og samarbeidsmodell som treffer kommunal sektors tverrsektorielle behov godt. Målene er langsiktige, og metodikken handler om å utvikle løsninger på komplekse samfunnsutfordringer hvor samskaping og bred involvering står sentralt. KS savner derfor større omtale av de målrettede samfunnsoppdragene både nasjonalt og internasjonalt i meldingen for å kunne håndtere komplekse samfunnsutfordringer.

Kunnskap er avgjørende i en usikker verden – også for kommunesektoren

Forskningssystemet må tilpasses en verden i endring. Kommunesektoren er førstelinje i møte med samfunnsutfordringene, og har førstehåndskunnskap om hvilke kunnskapsbehov som er presserende. Kunnskap i kriser og deling av data er nærmere omtalt i meldingen. Det understrekes at regjeringen vil sørge for at departementenes kriseplanverk omfatter kunnskapsberedskap.

- Gitt kommunesektorens rolle og betydning, er det en forutsetning at dette arbeidet også følges opp i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner. KS kan spille en sentral rolle i oppfølging av det videre arbeidet sammen med departementene, sier Gunn Marit Helgesen.