Publisert: 15.01.2026

Forskningen blir mye raskere tatt i bruk når vi gjør den i lag med kommuner og fylkeskommuner.

Marie Pontoppidan, forskningsdirektør og seniorforsker, Norce

KS-nettverket EUReKKa jobber for at flere kommuner og fylkeskommuner kan delta i klimatilpasningsprosjekter i EU. Som et ledd i arbeidet arrangerte KS et webinar der hensikten var å formidle erfaringer fra samarbeidet mellom kommuner, fylkeskommuner og forskningsinstitusjoner. Hva er gode råd og framgangsmåter for å bli kjent, for forankring og for prosessen underveis i et prosjekt?

Her finner du mer informasjon om nettverket for klimatilpasning, EUReKKa.

Webinaret er relevant for alle som jobber med forskning i kommuner og fylkeskommuner, selv om det var forskningssamarbeid innen EUs program som var utgangspunktet denne gangen. Hvis du vil lese mer om forskning for, i og med kommunene, kan du se sidene om Kommunenes samarbeidsarena for forskning, KSF, her.

Disse er med

I studio møter du Turid Wulff Knutsen, seniorrådgiver (EU rådgiver) innovasjon og programutvikling, Innlandet fylkeskommune, Osman Ibrahim, avdelingssjef avd strategi og utvikling, beredskapsetaten Oslo kommune, Marie Pontoppidan, forskningsdirektør og seniorforsker, Norce , Ingunn Borlaug Lid, Spesialrådgiver avdeling Klima og miljø, og Nasjonalt kontaktpunkt for EUs Samfunnsoppdrag på klimatilpasning. Webinaret ledes av Thea Forsberg, prosjektleder for nettverket.

Faktiske behov

Kommunene har ansvaret for noen av samfunnets viktigste oppgaver: velferdstjenester, bærekraftig lokalsamfunnsutvikling, digitalisering og omstilling. Samtidig produseres det store mengder forskning som kan bidra til bedre løsninger. Et gjennomgående poeng er at kommunene ikke først og fremst trenger «mer forskning», men mer relevant og anvendbar kunnskap. Kommunal sektor er preget av tidspress, komplekse problemstillinger og begrensede ressurser. Da må forskning svare på faktiske behov, og den må være mulig å ta nye løsninger i bruk. For forskere innebærer dette å forstå kommunenes behov, rammevilkår, beslutningsprosesser og politiske kontekst.

Styringsdialog

"Nøkkelen her ligger i styringsdialogen vi har med våre bestillere – politikerne. Vi har alltid tatt utgangspunkt i vårt kunnskapsgrunnlag som er kommunalt risikobildet som er forankret i byrådet." Osman Ibrahim, avdelingssjef avd. strategi og utvikling, beredskapsetaten Oslo kommune.

Forskning gir treffsikkerhet

Samtidig er kommunene tydelige på at de har mye å vinne på tettere samarbeid med forskningsmiljøer. Forskning kan bidra til bedre beslutningsgrunnlag, mer treffsikre tiltak og økt kvalitet i tjenestene. Ikke minst kan samarbeid gi rom for innovasjon og utvikling, der kommunene blir aktive partnere – ikke bare mottakere av ferdige rapporter.

Tidlig dialog

En viktig forutsetning for godt samarbeid er tidlig dialog. Når forskningsspørsmål utvikles i fellesskap, øker sjansen for at resultatene faktisk blir brukt. Flere peker også på behovet for oversettere – personer og strukturer som kan bygge bro mellom akademisk språk og kommunal praksis. Her spiller både forskningsinstitusjoner, virkemiddelapparat og kommunesektorens egne organisasjoner en nøkkelrolle.

Kompetanseheving

"Det er vanvittig mye kompetanse som heves i prosessen. Det er ikke bortkastet selv om man ikke får tilslag på søknaden." Turid Wulff Knutsen, seniorrådgiver (EU rådgiver) innovasjon og programutvikling, Innlandet fylkeskommune  

Avgjørende formidling

Formidling trekkes frem som avgjørende. Forskning må deles på en måte som er tilgjengelig, kortfattet og relevant for beslutningstakere og fagfolk i kommunene. Det handler ikke om å forenkle bort kompleksitet, men om å presentere kunnskap på riktig nivå, til riktig tid og i riktig format.

Budskapet er tydelig: Skal vi lykkes med å løse fremtidens utfordringer, må forskningslivet og kommunal sektor bli bedre kjent – og jobbe tettere sammen. Det krever gjensidig forståelse, tydelige forventninger og vilje til samarbeid. Gevinsten er stor: bedre tjenester for innbyggerne og et mer kunnskapsbasert lokalsamfunn.

Råd for samarbeid

Start med kommunenes faktiske behov
Et sentralt råd er at forskning må ta utgangspunkt i reelle utfordringer i kommunal hverdag. Kommunene bør ikke bare være mottakere av ferdige prosjekter, men aktive medspillere i å definere problemstillinger.

Bygg relasjoner – ikke bare prosjekter
Godt samarbeid handler om tillit og kjennskap over tid. Betydningen av langsiktige relasjoner framfor enkeltstående forskningsprosjekter understrekes, slik at partene lærer hverandres språk, rammer og arbeidsmåter å kjenne.

Snakk sammen tidlig og ofte
Tidlig dialog mellom forskere og kommuner er avgjørende. Når forventninger, mål og rammebetingelser avklares tidlig, reduseres risikoen for misforståelser og lite anvendbare resultater.

Anerkjenn ulike kunnskapsformer
Kommunal praksiskunnskap og forskningsbasert kunnskap er likeverdige faktorer, men ulike. Godt samarbeid forutsetter gjensidig respekt for hverandres kompetanse og bidrag.

Gjør forskning forståelig og anvendbar
Resultater må presenteres på en måte som er tilgjengelig for kommunale beslutningstakere og fagfolk, og kobles tydelig til praktisk bruk.

Bruk brobyggere og støttestrukturer
Personer, roller og ordninger som kan koble forskningsmiljøer og kommuner, er viktige. Slike brobyggere bidrar til å oversette behov, muligheter og krav mellom sektorene.

Se samarbeid som en investering
Samarbeid mellom kommuner og forskningsmiljøer krever tid og ressurser, men gir stor gevinst i form av bedre tjenester, mer treffsikre tiltak og økt innovasjon.