Publisert: 05.03.2026

Funnene i rapporten gjør digitalisering som tema mer relevant for kommunekommisjonen å ta tak i.

Kristin Weidemann Wieland

Kommunal sektor tar i bruk statlig utviklet eller forvaltet teknologi i sine digitale arbeidsverktøy eller innbyggertjenester: dataressurser, infrastruktur, felleskomponenter og/ eller sluttbrukerløsninger. Konsekvensen er blant annet at oppgaver bytter hender, og at roller og ansvarsforhold endres eller utfordres.  

I utredningen sees det nærmere på:  

  • Hva som ligger i denne digitale oppgaveglidningen i praksis, og i hvilke deler av verdikjedene det er tydelige utfordringer knyttet til roller og ansvar.
  • Hvilke øvrige effekter digital oppgaveglidning har for det kommunale digitale tjenestetilbudet til innbyggerne.
  • Hva man bør gjøre for å hindre negative konsekvenser av digital oppgaveglidnin.

Hovedfunn i rapporten

  • Utredningen slår fast at digital oppgaveglidning gir muligheter, men også nye utfordringer som er viktig å ta høyde for. Teknologi flytter for eksempel oppgaver mellom stat og kommunal sektor, ofte uten at ansvar, ressurser eller styringsregime tilpasses en ny virkelighet.  
  • En av respondentene knyttet til Digital hjemmeoppfølging uttalte at «kommunene sitter i enden av en verdikjede med et juridisk ansvar mot innbyggerne, men uten virkemidler til å sikre det ansvaret fordi staten sitter i verdikjeden». 
  • En verdikjede kan bestå av en rekke løsninger og ulik teknologi levert av forskjellige aktører. Aktørene kan ha ulike styringsmodeller og teknologistrategier avhengig av hvilken sektor de befinner seg i, noe som gir økt kompleksitet for kommunal sektor. 
  • Rapporten konkluderer med at digital oppgaveglidning er en styringsutfordring som ber om helhetlige og varige løsninger. På mange måter kan man si at digitaliseringen fortsatt er i betamodus, og ikke tar robusthets- og skaleringsutfordringene helt på alvor.  
  • Det er behov for mye tydeligere rammer, mer enhetlige og aksepterte styringsmodeller, mer rettferdig fordeling av kostnader og gevinster, og spesielt bedre mekanismer for å sikre tjenestekvalitet og ansvarlighet langs hele verdikjeden ut mot innbyggerne. Uten dette risikerer vi redusert tjenestekvalitet, redusert tillit, og i verste fall et tilbakeslag for digitalisering

- Funnene i rapporten gjør digitalisering som tema mer relevant for kommunekommisjonen å ta tak i. For eksempel må oppgaver som flyttes fra staten til kommunal sektor finansieres, og det må skapes insentiver for å lykkes. En hovedtilbakemelding fra KommIT-rådet er at funnene i rapporten er gjenkjennelige og relevante for flere tilfeller enn de konkrete casene som her er gjennomgått, sier områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, Kristin Weidemann Wieland.  

Utredningen har tatt utgangspunkt i to konkrete eksempler: 

  • Digital hjemmeoppfølging (DHO) – en helsetjeneste der pasienter følges opp i eget hjem ved hjelp av digitale løsninger, i samarbeid mellom primærhelsetjeneste og spesialist/ sykehus – gjerne organisert med helsefellesskap som organisatorisk ramme for samarbeidet.
  • Digitale innbyggertjenester – sosiale tjenester i Nav (Digisos) – et samarbeid mellom kommunene, KS Digital og Arbeids- og velferdsdirektoratet, med mål å gjøre det enklere for innbyggere å søke om økonomisk sosialhjelp og følge opp sin sak digitalt via NAVs innbyggerportal.  
Lenkeblokk Icon Les rapporten her (pdf)

Oppfølging av tidligere utredning 

FoU-prosjektet er en oppfølging fra en tidligere utredning (Konsekvenser av at staten leverer digitale løsninger til kommunal sektor) hvor man på overordnet nivå kartla og vurderte konsekvenser av at staten leverer digitale løsninger til kommunal sektor. Flere av intervjuobjektene ga den gang uttrykk for at statens involvering i utviklingen og driften av de digitale løsningene bidrar til en oppgaveglidning som gjør at roller og ansvar er i bevegelse og at det kan føre til at noen ansvarsområder «faller mellom to stoler».  

-Statlige digitaliseringstiltak innebærer ofte styring av kommunene gjennom metodevalg, økonomiske modeller og tekniske løsninger, og dette kan gi kommunene utfordringer både gjennom utilsiktede direkte merkostnader – men også bidra til direkte begrensninger i kommunenes handlingsrom for organisering av oppgavene. Eksempelvis er ikke statens digitale løsninger alltid er tilpasset kommunenes arbeidsprosesser, men kan også innebærer utfordringer knyttet til roller, ansvar og risiko.  I enkelte tilfeller kan også statlige krav og løsninger innebære behov for dobbelregistrering og dermed direkte merarbeid for kommunene, sier Kristin Weidemann Wieland. 

Digital oppgaveglidning 

Digital oppgaveglidning handler om at oppgaver flyttes, omfordeles eller transformeres mellom aktører – som følge av at digital teknologi tas i bruk i arbeidsprosesser og tjenesteleveranser. Dette kan være ønsket – for eksempel når teknologi brukes for å effektivisere og flytte oppgaver til der de løses best – eller utilsiktet, som når nye digitale løsninger gir merarbeid eller ansvar uten at dette er planlagt. Oppgaveglidning kan skje mellom stat og kommune, mellom ulike profesjoner, eller mellom menneske og teknologi (for eksempel gjennom automatisering). 

Oppfølging av rapporten

- KS vil benytte rapportens funn direkte i arbeidet med henholdsvis digital hjemmeoppfølging (DHO) og digitale innbyggertjenester i Nav (Digisos). På et overordnet nivå vil den brukes i dialog med Digitaliserings- og forvaltningsdepartement for å se på mulige tiltak for å redusere negative effekter av digital oppgaveglidning, sier Weidemann Wieland.