Manglende innramming gjør at bruken av KI raskt kan komme ut av kontroll. KS og sentrale medlemmer mener det må handles raskt, og har sammen med medlemmene allerede tatt initiativ. Men vi trenger også staten med.

Kunstig intelligens utvikler seg i et tempo som utfordrer etablerte måter å jobbe på i offentlig sektor. Nye verktøy og løsninger tas i bruk, ofte nær behovene i tjenestene. KI vurderes helt riktig som en nødvendig mulighet til å arbeide nytt og annerledes. Men ofte skjer det uten nødvendige styrings- og kontrollmekanismer for å sikre at dette gjøres på en forsvarlig og trygg måte. Dette har ført til at flere snakker om at det er “kode rød”. (Se faktaboks nedenfor)

Vi må skynde oss, men ikke gå oss bort på veien

– KI‑utviklingen går raskt, og det er lett å forstå at noen snakker om «kode rød» når vi alle kaster oss over verktøyene for å få på plass de beste KI-løsningene, så fort som mulig, og gjerne hver for oss, sier Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

Weidemann Wieland utdyper:
- Det hjelper ikke om vi får flotte og tiltalende verktøy, hvis vi ikke klarer å forvalte dem, verktøyene ikke klarer å snakke sammen og vi heller ikke har kontroll på dataene løsningene forvalter. Vi må rett og slett få på plass felles rammer og infrastruktur slik at vi bruker KI ansvarlig og på et bærekraftig vis på lengre sikt.

Derfor har KS i dialog med medlemmene og andre vurdert hvordan kommunesektoren bør møte utfordringen, og gitt KS Digital et oppdrag om å vurdere en «KI først»-tilnærming, basert på forslag fra Kristiansund kommune. Arbeidet er gjort i samspill med kommuner som ligger langt fremme på KI, egne eksperter og også vært drøftet på arenaer med leverandører og andre. De har vurdert hva som er viktigst å starte med for at kommunene og fylkeskommunene kan få økt fart i bruken av KI på en måte som ivaretar sikkerhet, skalerbarhet og bidrar til bedre samarbeid med leverandørmarkedet.

En kontrollert og trinnvis vei mot mer systematisk bruk av KI

Arbeidet anbefaler en trinnvis tilnærming der vi starter med konkrete bruksområder, tilrettelegger for erfaringsdeling, utvikler felles rammeverk i form av retingslinjer, beste praksis og felles ROS og DPIA. Ikke minst må vi ta de første stegene for etablering av felles infrastruktur, i form av KI-plattform for nødvendig felles teknologi og prosesser, forvaltning og deling av data.

– Jeg er veldig glad for at Kristiansund kommune motiverte oss til handling og  til å få opp farten. Anbefalingene er nå til vurdering i kommunal sektor. I tillegg har vi allerede hatt første dialog med og vil allerede nå invitere inn statlige samarbeidspartnere. forteller Weidemann Wieland, og forklarer videre:

- Å ta i bruk KI er en dyd av nødvendighet gitt utfordringene kommunene står overfor. Vi trenger høy fart, men lokal innovasjon må kombineres med felles retning og trygge rammer. Dette gjelder spesielt felles innramming i form at retningslinjer og verktøy for implementering, skalering av det som virker og felles infrastruktur for KI og tilrettelegging for standardisering og deling av data.  Vi må aldri glemme at data med kvalitet er grunnleggende for å kunne høste reell nytte. Uten felles fundament for standardisering og deling av data, risikerer vi en fragmentert utvikling der vi bygger videre på eksisterende siloer, med økt forvaltningsbyrde og frustrasjon,

Krever nasjonal retning og felles innsats

KS understreker at utfordringene ikke kan løses lokalt, kommune for kommune.

– Dette er ikke noe kommunene kan løse hver for seg. Vi trenger en tydeligere nasjonal retning, samtidig som kommunesektoren må stå samlet, konstaterer Weidemann Wieland.

Hun trekker frem en samordnet tilnærming, med felles rammer og samarbeid på tvers som avgjørende for å unngå fragmentering og for å utnytte potensialet i KI på en bærekraftig måte.

– For KS handler veien videre ikke om å velge mellom tempo og kontroll, men om å få til begge deler samtidig. Målet er at bruk av KI skal gi reell verdi, bidra til bedre tjenester og samtidig styrke tilliten til offentlig sektor.

Les mer om "kode rød"

Arne Ingebrigtsen, kommunedirektør i Kristiansund, var den første som varslet at det nå er “kode rød” for bruken av KI blant kommuner og fylkeskommuner. Ingebrigtsen sendte epost til alle i KS' nasjonale KommIT-råd, og andre sentrale digitaliseringsprofiler, og pekte på at situasjonen er akutt og i verste fall kan føre til økt fragmentering, økt risiko og økte kostnader. I stedet må arbeidet straks rammes inn gjennom en felles nasjonal innsats for å sikre et robust utgangspunkt for lokal innovasjon. Han pekte også på at om vi lykkes kan vi gå inn i det største produktivitetsløftet på flere tiår.

Hans Peter Brøndmo, seriegründer, KI-rådgiver og forfatter har også skrevet et innlegg i Dagens Næringsliv, hvor han bruker begrepet “kode rød”, men fra et annet perspektiv. Brøndmo skriver blant annet at: “Norge må opprette en «Kode Rød KI-gruppe» umiddelbart, med bredt mandat. Ved å sette sammen en gruppe med høyt kvalifiserte norske og internasjonale eksperter for å utvikle en nasjonal KI-strategi, er det fremdeles mulig å styre utviklingen av KI-samfunnet mot mål som er i tråd med landets grunnleggende verdisyn og fremtidige velferd.