Organisering og eierstyring i kommuner og fylkeskommuner

Kommuner og fylkeskommuner kan organisere virksomheten sin på flere måter, avhengig av hvor selvstendig de ønsker at enhetene skal være, og hvilke krav som stilles til styring og kontroll.

Interkommunalt politisk råd 

Kommuneloven åpner for samarbeid gjennom interkommunalt politisk råd . Et politisk råd er et samarbeidsorgan for saker som går på tvers av kommune- eller fylkesgrenser, men kan ikke produsere tjenester. 

Kommunalt oppgavefellesskap (Ko)

Kommunalt oppgavefellesskap (KO) kan brukes både til små og store samarbeid, og gir fleksibilitet til å løse ulike typer oppgaver sammen med andre kommuner.

Interkommunale selskaper (IKS)

Et IKS kan bare eies av kommuner, fylkeskommuner eller andre IKS. Eierne har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Eierstyringen skjer gjennom representantskapet, hvor hver deltakerkommune har minst én representant. Styret har ansvar for den daglige driften, og eierne utøver sin myndighet gjennom selskapsavtalen og instruks til sine representanter.

Samvirkeforetak (SA) 

Kommuner og fylkeskommuner kan også delta i samvirkeforetak som reguleres av samvirkelova. Her er eierinteressene knyttet til bruken av foretakets tjenester, ikke til kapitalavkastning. Medlemskap gir rett til å delta i styringen, og beslutninger tas etter prinsippet om «ett medlem, én stemme».

Aksjeselskap (AS)

Kommuner kan eie aksjeselskap alene eller sammen med andre offentlige eller private aktører. Eierne har begrenset økonomisk ansvar. Generalforsamlingen er øverste organ, og styret har ansvar for drift og strategisk utvikling. Kommunen kan gjennom vedtekter og generalforsamlingsvedtak styre rammene for selskapet.

Kommunalt foretak (KF) 

Et kommunalt foretak gir en virksomhet større selvstendighet enn den tradisjonelle etatsmodellen, men foretaket er fortsatt en del av kommunen eller fylkeskommunen som rettssubjekt. Kommunen er part i alle avtaler og hefter for foretakets forpliktelser. Foretaket ledes av et styre utpekt av kommunestyret, og daglig leder rapporterer til styret. Kommunedirektøren har ikke instruksjonsmyndighet over daglig leder, men kan i visse saker kreve at vedtak ikke iverksettes før politisk behandling.

Stiftelse

En stiftelse er et selvstendig rettssubjekt, ofte opprettet for å ivareta et bestemt formål. Kommunen kan ikke utøve direkte styring eller ta ut overskudd fra stiftelsen, og kan heller ikke oppløse den. Stiftelsen ledes av et styre som skal ivareta formålet uavhengig av oppretteren.

Mulige organisasjonsformer for kommuner og fylkeskomuner. Illustrasjon fra Fete typer.