Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven

Kommuner og fylkeskommuner kan inngå samarbeid for å utføre felles oppgaver, enten det gjelder lovpålagte tjenester eller andre oppgaver. Kommuneloven regulerer tre hovedformer for interkommunalt samarbeid: Vertskommunesamarbeid, interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap. I tillegg kan kommunene samarbeide gjennom selskapsformer som interkommunale selskaper (IKS), aksjeselskaper (AS) og samvirkeforetak (SA).

Det er viktig å merke seg at kjøp og salg av tjenester mellom kommuner, eller samarbeid med staten, private eller ideelle aktører, ikke regnes som interkommunalt samarbeid etter kommuneloven.

Vertskommunesamarbeid

Vertskommunemodellen er særlig egnet for samarbeid om lovpålagte og individrettede tjenester, som barnevern, helsetjenester og brann- og redning. Modellen gir mulighet til å delegere myndighet til å treffe enkeltvedtak eller vedta forskrifter, noe som skiller den fra andre samarbeidsformer. Samarbeidet skjer mellom to eller flere kommuner eller fylkeskommuner, og er organisatorisk underlagt vertskommunens administrasjon.

Kommunestyret i hver kommune vedtar hvilke oppgaver som skal legges til vertskommunen, og samarbeidet reguleres gjennom en skriftlig avtale. Det finnes to varianter: administrativt vertskommunesamarbeid, som kun kan brukes for oppgaver uten prinsipiell betydning, og vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, som gir politisk styring over samarbeidet.

Interkommunalt politisk råd

Et interkommunalt politisk råd er et samarbeidsorgan for politisk samordning og utvikling på tvers av kommune- eller fylkesgrenser. Rådet kan behandle saker av felles interesse, gi høringsuttalelser og være pådriver for regionale satsinger, men kan ikke yte tjenester til innbyggerne eller fatte enkeltvedtak. Rådet organiseres gjennom en skriftlig avtale, og alle deltakere skal være representert i rådets øverste organ, representantskapet.

Kommunalt oppgavefellesskap

Kommunalt oppgavefellesskap egner seg for felles oppgaveløsning og tjenesteyting, særlig administrative støttetjenester som HR, IKT og arkiv. Modellen kan også brukes for mer omfattende samarbeid, men egner seg ikke for forretningsmessig virksomhet eller oppgaver som krever myndighetsutøvelse. Oppgavefellesskapet kan organiseres som eget rettssubjekt eller som del av en deltakerkommune, og samarbeidet reguleres gjennom en skriftlig avtale vedtatt av alle deltakere.