Etterlyser forpliktelser i stortingsmeldingen "Tro på framtida – uansett bakgrunn"

Stortingsmelding «Tro på framtida – uansett bakgrunn» presenterer en helhetlig politikk for å sikre at alle barn og unge i Norge kan vokse opp med tro på framtida, uavhengig av bakgrunn. Meldingen setter søkelys på å utjevne sosiale forskjeller og legge til rette for like muligheter gjennom hele oppveksten. Meldingen kom i juni.

- Et målrettet samfunnsoppdrag skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Dette krever bred innsats på mange måter, også finansielt. Midlene som beskrives i meldingen er i stor grad gitt allerede og gir ikke rom for nytenking, eller de skal vurderes i de årlige statsbudsjettene. Det blir for smått, sier Gunn Marit Helgesen.

KS har i en årrekke etterspurt en mer helhetlig oppvekstpolitikk fra staten fordi sektorstyringen gjør det vanskelig med en helhetlig oppvekstpolitikk som treffer barn og unges behov lokalt. KS har i konsultasjonsmøter med regjeringen etterspurt mer vekt på programfinansiering, større lokalt handlingsrom slik at kommunale tjenester kan møte barn og unges behov. Det er derfor med stor interesse vi har lest denne stortingsmeldingen. Her er det blitt jobbet på tvers av departementer og etater, samt at KS også har bidratt med kunnskap om behovet for samordning og innovasjon for å lykkes med å inkludere flere barn og unge.

- Mye er kjent, men det er et vesentlig grep å vise fram politikken i sammenheng slik det gjøres i meldingen. På denne måten kan regjeringen bidra til at fagfolk som jobber i ulike tjenester i kommunene kan få felles innsikt og forståelse for hva som skal til for at alle barn og unge skal oppleve en god oppvekst, sier Gunn Marit Helgesen

Regjeringen legger stor vekt på de universelle tjenestene og arenaene i stortingsmeldingen, men viser også til at våre felleskapsarenaer ikke evner å inkludere alle godt nok: Innsatsen for å bygge gode oppvekstsvilkår og forebygge ulike problemer er ikke høyt nok prioritert, og det er behov for bedre koordinering mellom ulike aktører…..Regjeringen mener at universelle tiltak er viktig for å understøtte arbeidet med å gi alle like muligheter, og ivareta tilliten og tryggheten i samfunnet. Gjennom en felles tilnærming – både på nasjonalt nivå og i kommunene- kan flere barn oppleve en trygg og god oppvekst. Dette betyr ikke at en politikk for å gi alle barn og unge like muligheter ikke skal inneholde elementer av målretting i det hele tatt, men det bør være en balanse mellom universelle og selektive og indikative tiltak – og målretting må gjøres med omhu. (Meld.St.28).

Målrettet samfunnsoppdrag

Regjeringen beskriver i meldingen forsterket innsats på fem innsatsområder som alle er viktige, men KS vil her legge særlig vekt på det målrettede samfunnsoppdraget som er beskrevet i kapittel 8: Regjeringen vil

• Mobilisere alle deler av samfunnet mot et felles mål om å redusere utenforskap blant barn og unge betydelig innen 2035

KS har vært involvert i arbeidet med å designe dette samfunnsoppdraget siden det første gang ble omtalt i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i 2022. KS´ styreleder Gunn Marit Helgesen sitter nå i den nye partnerskapsgruppa for inkludering, og KS vil gå inn med arbeidsressurs i en innsatsgruppe ledet av Forskningsrådet som skal støtte inkluderingsarbeidet som kommuner, frivillighet og partene i arbeidslivet gjør på lokalt nivå. Innsatsgruppen skal bidra til at det arbeides kunnskapsbasert, utprøvende og innovativt lokalt og er det utførende leddet i samfunnsoppdraget, samt være sekretariat for partnerskapet.

Gjennom samfunnsoppdraget oppfordres kommuner og andre aktører på lokalt nivå til å jobbe sammen på en mer kunnskapsbasert måte. Dette er helt i tråd med tilbakemeldinger KS har fått fra kommunene. Mange kommuner har satt i gang gode prosjekter for inkludering, men det er vanskelig å måle effekt av tiltakene. Det er derfor ønskelig med en enklere tilgang til samarbeidsprosjekter mellom forskere og aktører i praksisfeltet. Her kan kommunens samarbeidsarena for forskning (KSF) få en tydeligere rolle på sikt.

Stortingsmeldingen legger stor vekt på kommunenes og fylkeskommunenes rolle og betydning for å lykkes med bedre inkludering av alle barn og unge: Kommunene og fylkeskommunene er blant annet skoleeiere, kulturaktører, partnere for frivilligheten, leverandører av rammebetingelser for næringslivet, ansvarlig for folkehelsearbeid og kollektivtransport. Disse vil spille en viktig rolle i å sette samfunnsoppdraget ut i livet.

Stortingsmeldingen peker spesielt på fylkeskommunenes rolle som regional utvikler, som også kan innebære å stimulere til forskning og innovasjon innen folkehelsetiltak i kommuner. Det er satt i gang et samarbeid med fylkeskommunene for å kartlegge pågående regionale planer, tiltak og initiativ mot ungt utenforskap. Ambisjonen er også å identifisere muligheter for samarbeid om å nå målene i samfunnsoppdraget.

Programfinansiering og laget rundt barn og unge

God koordinering av den statlige virkemiddelbruken er viktig for at kommunene skal kunne utvikle en helhetlig og effektiv innsats for barn og unge. Sektordepartementene legger en rekke føringer som påvirker det handlingsrommet kommuner, direktorater og etater har til å utvikle tjenestene. Departementenes styring av underliggende virksomheter bør innrettes slik at sektoransvaret ikke står i veien for tverrsektorielt samarbeid. Det er behov for at departementene i større grad gir konsistente og sammenhengende styringssignaler nedover i systemet. (Meld. St. 28: 91)

I perioden 2019 – 2023 deltok 12 kommuner i fire fylker i en pilot med programfinansiering. Her ble flere små og sektorvise statlige tilskuddsordninger slått sammen til en større tilskuddspott, som kommunen kan bruke til å finansiere helhetlige tilbud til barn, unge og familier på tvers av tjenester. Erfaringene var svært positive, og kommunene som har deltatt, har etablert mange gode tilbud som familieteam, mentorordninger og inkluderende fritidstiltak. Ordningen gir mindre byråkrati og bedre ressursbruk. KS har oppfordret regjeringen til å foreslå et større og mer omfattende tiltak med programfinansiering av forebyggende og tverrsektorielle tiltak fra 2024, men dette har blitt skjøvet på. Nå omtaler Meld. St. 28 et tverrsektorielt tilskudd for helhetlig og forebyggende innsats i kommunene som skal vurderes fram mot statsbudsjettet for 2026: Målet er å øke det lokale handlingsrommet og kommunenes mulighet til å se ressurser og utviklingsbehov i sammenheng og på tvers av sektorer, ved økt mulighet for bedre samarbeid mellom tjenestene.

Et godt lag rundt barn og unge er avgjørende for at alle barn og unge skal oppleve en god oppvekst. Å bygge sterkere lag rundt barna handler både om å gi bedre og mer helhetlige tjenester, og om å samarbeide tilbudet på fellesarenaene. Dette forutsetter to ulike samarbeidsformer; 1) samarbeidet mellom ulike yrkesgrupper innenfor den enkelte tjeneste, ofte kalt tverrfaglig samarbeid og 2) samarbeid mellom ulike typer tjenester som er viktige for at barn og unge får en god oppvekst, ofte kalt det tverrsektorielle samarbeidet. Tjenestene og tilbudene må ha tilstrekkelig kunnskap om hverandres ansvarsområder og ha samarbeidsrutiner slik at de i fellesskap kan sikre barn, unge og deres familier nødvendig støtte og hjelp.

Inkludering av alle barn og unge er et komplisert samfunnsoppdrag som krever koordinert innsats og ressurser på alle nivå.

Stortingsmeldingen på regjeringen.no