Publisert: 11.03.2026
Oslo Economics har på oppdrag fra KS kartlagt hvilken statistikk kommunesektoren benytter og vurderer som relevant på kulturfeltet.
Rapporten viser til at kultursektoren favner et bredt spenn av aktiviteter og tilbud, og at relevante statistikkilder for kommunesektoren omfatter både offentlig nasjonal statistikk som for eksempel KOSTRA, kommunesektorens egenproduserte statistikk som for eksempel årsrapporter og kommersiell statistikk som for eksempel Norsk kulturindeks.
- KS mener det er behov for å se nærmere på det statistiske kunnskapsgrunnlaget på kulturfeltet. Behovet for sammenlignbare tall over tid kan gjøre at vi i dag bruker indikatorer som ikke lengre er like relevante som tidligere, sier avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS, Kristin Holm Jensen.
Brukes som kunnskapsgrunnlag
Statistikken brukes blant annet for å få innsikt i bruk av, og utgifter til kulturtilbud. Oftest benyttes statistikken som kunnskapsgrunnlag i forbindelse med budsjett og drift, og til strategisk planarbeid. Den kan også brukes som kunnskapsgrunnlag i forbindelse med investeringer.
En av utfordringene det pekes på i bruk av kulturstatistikk er at den er spredt på svært mange ulike kilder, og det dagens statistikk ikke gir tilstrekkelig innsikt i er blant annet kulturfeltets samfunnsbidrag.
- Det er også en grunnleggende utfordring at vi på kulturfeltet stort sett måler aktivitet, og ikke effekt. Dette fører eksempelvis til at kulturfeltets samfunnsutviklende kraft ikke kommer til syne i målinger som er knyttet til kommunesektorens innsats for bærekraft. Vi bør også jobbe mer med å sette kulturstatistikken i sammenheng med annen statistikk. Da kan vi i større grad se hvordan politikkområder kan påvirke hverandre, sier Kristin Holm Jensen.
Her finner du hele rapporten fra Oslo Economics
