KS' innspill til ny stortingsmelding om idrett

KS tar utgangspunkt i kommunesektorens ansvar for helhetlig samfunnsutvikling og fremhever tre overordnede innspill til den nye idrettsmeldingen. KS mener at meldingen bør omfatte både idrett og fysisk aktivitet, med mål og virkemidler for organisert idrett og egenorganisert fysisk aktivitet gjennom hele livet.

• Kommunene og fylkeskommunene er sentrale aktører i utviklingen og oppfølgingen av politikken for idrett og fysisk aktivitet.
• Nasjonale føringer og virkemidler bør støtte opp om helhetlige lokale og regionale prioriteringer som effektivt kan legge til rette for deltakelse og bevegelsesglede gjennom hele livet.
• Økonomiske og juridiske rammer og virkemidler bør derfor styrke lokalt og regionalt handlingsrom.

Under hvert punkt konkretiseres betydningen for relevante temaer i departementets innspillsinvitasjon. Innspillet berører særlig idrettens verdi, rolle og samfunnsbidrag, deltakelse og inkludering, anlegg, profesjonalisering, livsløpsperspektivet og egenorganisert fysisk aktivitet.

Kommunene og fylkeskommunene er sentrale aktører

Kommunene og fylkeskommunene er samfunnsutviklere, planmyndigheter, anleggseiere og finansieringspartnere. De ivaretar hele befolkningens behov og ser idrett og fysisk aktivitet i sammenheng med øvrige lokale og regionale prioriteringer.

Kommunesektoren ønsker derfor å delta i utformingen av mål og virkemidler og ha reell innflytelse på oppfølgingen av politikken. Slik innflytelse bidrar til at nasjonale rammer understøtter samarbeidet mellom kommuner, fylkeskommuner og idretten lokalt og regionalt. KS legger vekt på at samarbeid og prinsipper for felles finansiering må utvikles på likeverdig grunnlag, med respekt for at kommuner og fylkeskommuner kan ha andre prioriteringer enn staten.

Tydelig ansvar og roller mellom offentlige myndigheter og frivilligheten gir et godt grunnlag for samarbeid, samtidig som lokalt og regionalt selvstyre og frivillighetens selvstendighet ivaretas. Dette innebærer tydelighet om hvilke beslutninger som tas nasjonalt, og hvilket handlingsrom kommuner og fylkeskommuner har til å prioritere lokalt og regionalt.

En prosessplan for arbeidet med idrettsmeldingen og oppfølgingen av den vil kunne gi en god oversikt over medvirkningsarenaer, beslutningspunkter og frister. Det bør sikres tilstrekkelig tid til politisk forankring i kommuner og fylkeskommuner i forkant av de mest relevante arenaene. Reell medvirkning bidrar til å styrke den demokratiske forankringen av politikken.

KS anerkjenner idrettens rolle og frivillighetens selvstendighet. Idrettens samfunnsbidrag henger sammen med dens egenverdi, frivillige grunnlag og selvstyre. Likeverdighet, tydelige roller og realistiske forventninger til hva de ulike aktørene kan bidra med gir et godt grunnlag for samarbeid.

Nasjonale føringer og virkemidler

KS legger vekt på at politikken for idrett og fysisk aktivitet er forankret på tvers av sektorer og departementenes ansvarsområder. Satsingen bør konkretiseres gjennom mål og virkemidler som støtter helhetlige lokale og regionale prioriteringer.

Idrett og fysisk aktivitet har egenverdi og bidrar samtidig til by- og stedsutvikling, helse, oppvekst, inkludering og beredskap med mer. Dette er viktige bidrag til utviklingen av trygge, aktive, levende og naturvennlige lokalsamfunn.

Politikken for idrett og fysisk aktivitet berører flere departementers ansvarsområder. Idrettens og den fysiske aktivitetens betydning for helse, oppvekst og utdanning, inkludering, by- og stedsutvikling og beredskap gjør samarbeid mellom de berørte departementene sentralt i både utviklingen og oppfølgingen av politikken. Når departementene samordner mål, føringer, virkemidler og dialog før forventninger formidles til kommunesektoren styrkes grunnlaget for helhetlige lokale og regionale løsninger. Samordningen bygger på eksisterende samarbeidsstrukturer og ivaretar lokalt og regionalt selvstyre.

For å sikre deltakelse gjennom hele livet er det viktig å se organisert idrett, egenorganisert fysisk aktivitet og tilgjengelige nærmiljøer i sammenheng og gi rom for løsninger tilpasset lokale og regionale behov. Et livsløpsperspektiv ivaretar befolkningens ulike aktivitetsbehov, samtidig som enkelte målgrupper kan prioriteres særskilt gjennom ulike virkemidler.

Anleggs- og samfunnsutvikling som ivaretar mange hensyn, bidrar til gode møteplasser for allsidig aktivitet og bruk. Anleggspolitikken inngår i helhetlig areal- og samfunnsplanlegging. Investeringer ses i sammenheng med drift, vedlikehold, tilgjengelighet og natur- og klimahensyn. Rehabilitering og flerbruk inngår i vurderingen av hvordan aktivitetsbehovene best kan møtes.

Anleggspolitikken legger til rette for mangfoldig bruk, slik at flest mulig kan bruke anleggene så mange timer som mulig. En gjennomgang av systemer og regler som hindrer sambruk og bedre utnyttelse kan gi grunnlag for mer tilgjengelige anlegg. Evaluering og eventuell revisjon av spillemiddelforskriften i tråd med mål og prioriteringer i den nye idrettsmeldingen bidrar til sammenheng i statens politikk.

Økonomiske og juridiske rammer og virkemidler

En stabil og tilstrekkelig rammefinansiering gir kommunesektoren handlingsrom til å prioritere ut fra lokale og regionale behov. Færre og mer helhetlige tilskuddsordninger, med begrensede søknads- og rapporteringskrav, kan redusere byråkrati og gi større handlingsrom.

Virkemiddelbruken bør bygge på lokale og regionale behov og kommunesektorens samlede fagkompetanse. Kommunenes og fylkeskommunenes behov og erfaringer gir et kunnskapsgrunnlag for planlegging og prioritering. Ulike kompetansemiljøer bør legge til rette for gjensidig kunnskapsdeling, deling av gode eksempler og utvikling av felles indikatorer og verktøy i samarbeid med kommunesektoren.

Et strammere økonomisk handlingsrom gjør sambruk og bedre utnyttelse av eksisterende anlegg og arealer særlig viktig. En gjennomgang av regler og ordninger kan avdekke hindringer for sambruk og åpne for gode lokale løsninger som gir rom for mangfoldig aktivitet og flere brukere gjennom større deler av dagen.

Digitalisering kan gjøre tilbud mer tilgjengelige og forvaltningen enklere gjennom løsninger som fungerer sammen og reduserer dobbeltarbeid. Tiltakene i idrettsmeldingen kan med fordel sees i sammenheng med arbeidet med digital lommebok, aktivitetsoversikter og tilskuddsløsninger.

Kostnader, krav og profesjonalisering bør ses i sammenheng med deltakelse og frivillighetens rammevilkår. Økte krav og profesjonalisering kan styrke kvalitet og trygghet, men også øke kostnader og belaste frivilligheten. KS ønsker at meldingen belyser hvordan denne utviklingen påvirker deltakelse og rammevilkårene for kommuner og frivillige lag med ulik kapasitet, økonomi og tilgang på kompetanse.

Les mer om idrettsmeldingen på regjeringen.no