Publisert: 12.08.2026

- Å finne gode metoder for å styrke dialogen mellom kommunesektor og kultursektor er et demokratisk mål i seg selv, men det handler også om å gjøre det lettere å trekke ut kunnskap om felles behov og mulige løsninger fra en svært mangfoldig sektor. Dette for å kunne utvikle gode tjenester og mer treffsikre samfunnsutviklende tiltak, sier Line Anni Solbakken, spesialrådgiver for kultur i KS.

Les rapporten her: Lokale og regionale kulturråd: - Telemarksforsking

KS vil dele erfaringer med medlemmene

Flere kommuner har nå opprettet, eller er i prosess med å opprette, lokale eller regionale kulturråd for å legge til rette for mer samordnede innspill. Erfaringen er at disse rådene inntar mange ulike former, men at de oppleves som svært viktige både som en tilrettelegger for medvirkning, en kulturfaglig sparringspartner, og at de bidrar aktivt med innspill til kommunale og fylkeskommunale prosesser. KS vil bidra med å dele erfaringer knyttet til dette arbeidet med våre medlemmer.

Telemarksforskning anbefaler at innsikten fra arbeidet kan danne grunnlag for mer målrettede, framtidige undersøkelser, for eksempel der rådene selv får beskrive organisering, rolle og erfaringer med dialog og samarbeid.

Hovedfunn fra rapporten

  • Kulturråd er et begrep som kan ha flere ulike betydninger. I denne kartleggingen er fokuset på lokale eller regionale sammenslutninger, lignende idrettsråd, som fungerer som samarbeidsorgan i kommunene. I svarene rapporteres det om ulike former på disse rådene, og i tillegg beskrives samarbeidsforum for kommunalt ansatte og samhandlingsarenaer mellom kommuner og fylkeskommuner, hvilket illustrerer uklar begrepsbruk og at det eksisterer varierende forståelser av hva et kulturråd er.
  • En betydelig andel av kommunene (44%) og fylkeskommunene (67%) oppgir å ha en form for kulturråd for ett eller flere kulturuttrykk, eller lignende sammenslutninger. Forekomsten er ikke overraskende størst i de store kommunene. Opprettelsen er i flere tilfeller forankret i politiske vedtak, kommunale kultur- eller frivilligstrategier og regionale planer, og henger noen steder direkte sammen med kommunereformen og etablering av nye kommunestrukturer. Både initiativ «nedenfra», fra frivillige aktører og organisasjoner, og «ovenfra», fra kommune-administrasjon og politikere, går igjen som etableringsveier.
  • I 80% av kommunene som oppgir at de har et regionalt eller lokalt kulturråd (eller begge), er disse åpne for alle kulturuttrykk. De resterende respondentene rapporterer noe mer avgrensning i hvilke kulturuttrykk som omfattes, og her er musikk og teater/drama i størst grad omfattet. 55% av respondentene oppgir at både frivillighet og profesjonelle kan være medlemmer av rådet. Det er i denne undersøkelsen ikke rapportert om noen råd kun for profesjonelle.
  • De to hyppigst rapporterte finansieringskildene er kommunal finansiering og dugnad/frivillighet, der henholdsvis 64% og 52%. Under «annet» skriver også noen at rådet ikke finansieres og at rådet benytter kommunale lokaler og ellers ikke har utgifter. 29% rapporterer at de tar medlemsavgift.
  • Kommunene har overordnet positive erfaringer med rådene. Over 50% av respondentene er helt enige i at rådene tilrettelegger for medvirkning fra kulturlivet, er en kulturfaglig sparringspartner, tar initiativ og kontakt, har legitimitet i kommunen og at kommunikasjonen fungerer godt. 37% er helt enig i at opprettelsen av rådet har bidratt til styrket interesse for kulturpolitikk blant politikerne.