Publisert: 25.08.2026
Artikkelen er skrevet av Hege Andersen, spesialrådgiver Helse Nord RHF .
Gjennom å teste ut nye måter å arbeide på, er målet å bidra til god bruk av personell om kompetanse i en tjeneste truet av ressursknapphet.
God spredning i geografi, målgruppe og forbedringsområder
Forbedringsteamene fordeler seg over hele landet, med fire fra nord, fire fra midt, en fra vest og syv fra sør og øst. Hele 74 kommuner og 16 helseforetak inngår i disse samhandlingsforsøkene. Blant tiltakene som skal prøves ut finner vi en rekke digitale verktøy, etablering av samarbeidsarenaer og nye modeller for ansvars- og oppgavedeling. Ønsket om å teste ut simulering, tverrfaglig kompetanseheving og felles kartleggingsverktøy, peker på behovet for samordning, sømløse forløp og redusert variasjon i tjenesten. Og blant pasient- og brukergruppene som skal yte godt av forbedrede tjenester er gjengangerne eldre, skrøpelige, kronisk syke, barn og unge, rus og avhengighet.
Barrierer for ny praksis
Forbedringsteamene som har søkt om å få delta omfatter store, komplekse samhandlingsområder, og selv om intensjonene er gode, sliter mange med å finne gjennomførbare løsninger og få omsatt de gode ideene til ny praksis. Bare det å få tid til å sette seg ned sammen og finne gode løsninger kan være krevende i en travel arbeidshverdag. Helsepersonellplanen 2040 fastslår at «Arbeidet hemmes også av manglende ledelsesforankring, profesjonsgrenser, regelverk, arbeidstidsordninger, finansieringssystemer og andre strukturelle forhold» (Meld.st.11 (2025-26). I tillegg til knappe ressurser og strukturelle barrierer oppskaleres og spres gode tiltak i for liten grad. «Utviklingsarbeid og pilotprosjekter blir i for liten grad evaluert, dokumentert og spredt, noe som hindrer at gode løsninger tas i bruk i større omfang. Endringstakten har vært for lav sett i lys av de alvorlige personellutfordringene som helse og omsorgstjenesten står overfor» (Ibid). Dette vil læringsnettverkene bidra til å bøte på.
Forventninger til nettverket
Forbedringsteamene har tro på at læringsnettverk kan gi økt tilgang til kompetanse, læring og erfaringsutveksling. Struktur og systematikk vil øke sannsynligheten for vellykket implementering. De ønsker seg veiledning, lære seg forbedringsmetodikk og bistand til å utforske løsningsmuligheter. Hjelp til å få en felles retning, bygge ned kulturforskjeller og bygge opp gjensidig tillit nevnes også.
- Motivasjonen for å delta er det å få bistand til å jobbe strukturert med ett stort prosjekt som involverer mange aktører og omfatter alt fra veien inn til øvrig tiltak i samarbeidet mellom oss. Det å få bistand til å teste ut ny organisering og samarbeid, med mål om forbedret pasientforløp, helhetlige tjenester, redusert ventetid, rett helsehjelp på rett nivå og økt bruk av individuell plan.
RASK, felles pasient og brukermottak, Vestfold.
Det å bygge nettverk, på tvers av fag og nivå, er også en sterk motivasjon for deltakerne:
- Gjennom Tørn samhandling får vi også tilgang til et større faglig nettverk, der vi kan lære av andre som står i – eller har erfaring med – tilsvarende prosesser og prosjektarbeid. Dette vil styrke gjennomføringen av vårt prosjekt.
Framtidens pasientforløp, Helgeland
Plan for læringsnettverket
Læringsnettverket har mer enn 180 deltakere, ledes av KS og i et faglig samarbeid med de regionale helseforetakene. Deltakelse muliggjør frikjøp av prosjektleder og hvert enkelt prosjekt får kyndig veiledning av erfarne forbedringsveiledere som har sitt daglige virke i kommunehelsetjenesten og sykehusene. Sommeren 2027 har teamene etter planen testet ut-, evaluert- og korrigert nye måter å arbeide på, og satt dette ut i praksis lokalt.
Aktiviteter i læringsnettverket
