Saken om betaling for deltidsansattes merarbeid har potensielt meget store konsekvenser for hva slags arbeidsliv vi skal ha i Norge.  

Fremover kan saken ta ulike retninger. Politisk behandling kan bli satt på vent i påvente av en rettslig avklaring, regjeringen kan foreslå en løsning, arbeidslivets parter kan gjøre et forsøk på forhandlinger, eller saken kan få videre politisk behandling.

Ønsket og nødvendig

En ting ligger fast: KS mener at dagens ordning både bør og kan videreføres.

I dag får deltidsansatte overtidsbetalt når de har jobbet ut over det som tilsvarer en full stilling. Merarbeid betales med vanlig timelønn. KS mener dagens norske regelverk kan videreføres innenfor handlingsrommet som følger av EØS-avtalen.

Dette fordi de norske reglene støtter opp under målet om mest mulig heltid og samtidig sikrer fleksibilitet både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Heltid er normen og skal lønne seg, samtidig som det skal være mulig å jobbe deltid. Over halvparten av deltiden i kommunesektoren utføres av studenter eller personer på trygdeytelser. Denne deltiden er både ønsket, ønskelig og nødvendig.

Norske rettssaker

For tiden verserer det to rettssaker for norske domstoler. Tingrettene har gitt deltidsansatte arbeidstakere rett til etterbetalt overtid for merarbeid. Dommene er anket.

Den første av ankesakene går for Eidsivating lagmannsrett i november, med KS som partshjelper for Spekter. Den neste kommer opp seinere i vinter.  Vi forventer at sakene vil bli anket til Høyesterett, uansett utfall i lagmannsretten.

Arbeidsretten

Norsk Sykepleierforbund (NSF) stevnet i oktober KS og alle kommuner, fylkeskommuner og Samfunnsbedriftenes medlemmer for Arbeidsretten, med påstand om at tariffbestemmelsene er diskriminerende.

KS håndterer saken på vegne av medlemmene. Saken i Arbeidsretten er stanset i påvente av sakene som går for de ordinære domstolene.

Det er inngått protokoll med de andre arbeidstakerorganisasjonene. Den sikrer likebehandling med NSF knyttet til virkningen av søksmålet, slik at de andre ikke trenger å ta ut egne søksmål.

Ekspertgruppe

Den partssammensatte arbeidsgruppa som skulle se på konsekvensene av de to EU-dommene om overtid for deltid, leverte sin rapport september 2026, uten enighet.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng oppnevnte advokat Ingeborg Moen Borgerud og professor Steinar Holden til en ekspertgruppe som skal skissere hva mulige regler kan gå ut på. De har frist til 15. desember 2026.

Departementet tar deretter sikte på å utarbeide et høringsnotat.

KS' vurderinger spilles inn

KS har denne høsten orientert om saken på høstkonferansene og tatt den opp på ulike politiske arenaer, blant annet i regjeringens kontaktutvalg og i budsjetthøringer på Stortinget. Den blir også bli løftet i bilaterale konsultasjonsmøter.

Hovedstyret har flere ganger behandlet saken og står enstemmig bak KS’ posisjoner. Landsstyret ble orientert 13. november.

KS har hatt møte med professor Steinar Holden i ekspertgruppen og spilt inn våre vurderinger og synspunkter skriftlig.

KS har vært tydelig på hva som står på spill dersom det kommer endringer i dagens ordning. Eventuelle endringer i regelverket må vurderes helhetlig, både for å legge til rette for flest mulig hele stillinger og for å ta høyde for kommunenes behov for arbeidskraft.

Særlig helse- og omsorgstjenestene kan bli berørt dersom dagens praksis endres.

Flere regler i sammenheng

Dersom reglene for overtidsbetaling endres, mener KS at konsekvensene for andre deler av arbeidslivet og regelverket også må vurderes.

Det gjelder blant annet arbeidstidsordninger og behovet for bemanning i helger og på natt. Deltidsansattes fortrinnsrett, tariffavtaler og annet regelverk må også inngå i totalvurderingen, inkludert pensjon og sosiale ytelser.

Råd til kommuner og fylkeskommuner

KS oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å ta kontakt med Medlemsservice dersom de mottar søksmålsvarsel eller krav om overtidsgodtgjørelse for deltidsansatte, eller har spørsmål om problemstillingen.

I mellomtiden må kommuner og fylkeskommuner fortsette innsatsen for en heltidskultur og forsøke å unngå organisering av tjenestene som medfører mye merarbeid og overtid.

Staten må ta ansvar

KS er tydelig på at dersom det kommer endringer i regelverket, må staten ta ansvar for alle eventuelle merkostnader. Det gjelder både umiddelbare og langsiktige kostnader og kostnader knyttet til eventuelle krav om etterbetaling.


Se for øvrig temasiden: Deltid, merarbeid og overtid