Publisert: 08.09.2021

Endret: 09.09.2021

Tekst: Lars Erik Ertzgaard Ringen
Foto: Edvard Kristiansen - Tromsø Kommune

Tallenes tale

2020-statistikken på ASSS.no etterlater ingen tvil. Tromsø kommune har store utfordringer i helse og omsorgssektoren.

Tromsø topper ressursbruksindikatoren både for de brukerne som er under 66 år, og for de som er eldre enn det. For brukerne som er mellom 0 og 66 år har Tromsø de høyeste kostnadene av ASSS-kommunene på flere punkter.

Tromsø har i tillegg

  • Høyest utgifter pr. utviklingshemmet, fratrukket de mest ressurskrevende, som kommunen får refundert kostnadene for.
  • Høyest netto driftsutgifter for hjemmetjenesten
  • Høyest utgifter for boliger med fast personell (inkluderer steder drevet av private, eller ideelle organisasjoner.)

For de som er 67 år og eldre har også Tromsø høye tall sammenlignet med resten av ASSS

  • Flest brukere på institusjon pr. innbygger av alle de ti kommunene.
  • Tromsø har flest over 80 år med behov for hjemmetjenester.
  • Tromsø topper oversikten over bruk av legetimer pr. uke pr. beboer på sykehjem.
  • Færrest ansatte med fagutdanning i helse og omsorgstjenesten.

En titt på 2019-, og 2018-tallene i oversikten på ASSS.no viser at den vanskelige situasjonen for pleie og omsorgstjenesten i Tromsø ikke har pågått over flere år.

Klikk på lenken for å se hovedoversikten nøkkeltall og tjenesteprofil for Tromsø i ASSS PLO

Bak statistikkfasaden

Situasjonen i Tromsø viser tydelig at uttrykket «det er dyrt å være fattig» ofte stemmer godt med virkeligheten. Tidligere i år avslørte blant annet Nordlys at en miljøterapeut som tilkallingsvikar i kommunen fikk en årslønn på over 800.000 kroner, på grunn av at vedkommende måtte jobbe 237 overtidstimer, i tillegg til diverse vakttillegg. Grunnlønnen var kun på 142.000 kroner, men alle tillegg økte lønnen med ytterligere 666.696 kroner.  Dermed fikk tilkallingsvikaren utbetalt en årslønn som var høyere enn Tromsøs varaordfører.

Ingrid Marie Lettrem Olsen, nestleder i Fagforbundet i Troms har jobbet i helse og omsorgssektoren i Tromsø i 30 år, og forteller at tilkallingsvikaren ikke er noe unikt tilfelle.
-I Fagforbundet regnet vi oss for en tid tilbake frem til at Tromsø kommune betalte for rundt 600 tilkallingsvikarårsverk. Det sier seg selv at det blir veldig, veldig kostbart. Hadde disse ressursene hatt fast jobb i kommunen, hadde man spart store summer, mener hun.

Magne Nicolaisen, direktør for helse og omsorg i Tromsø kommune, bekrefter at det er høy bruk av overtid, og at kommunen ofte må ty til dyre vikarbyråer for å holde hjulene i gang.

-Dette er på mange måter en varslet krise. Særlig når det gjelder rekrutteringen av sykepleiere. Vi har lenge vist at det vil bli svært krevende å få ansatt nok mennesker med fagutdannelse. Og rekrutteringsutfordringene blir bare større og større, forteller han.

Foto: Edvard Kristiansen - Tromsø Kommune

Tre hovedgrunner

Magne Nicolaisen forteller at han mener at det er tre klare årsaker til at kostnadsnivået i Tromsø kommune er såpass høyt.

-Den første årsaken er altså rekruttering. Den andre grunnen er en bygningsmasse som er dårlig vedlikeholdt, og dårlig tilpasset de behovene vi har. Det fører blant annet til at bemanningen må være høyere, enn den ville vært om bygningsmassen var mer moderne. Til slutt må kommunen se nærmere på hva som utløser tjenester fra kommunen. Om vi sammenligner vår egen aktivitet, med de andre kommunene i ASSS-samarbeidet, ser vi jo at vi ligger svært høyt. Derfor må vi vurdere å justere de tersklene brukerne må over for å få et kommunalt tilbud.

Jeg ser også at vi har kuttet på kommunale tilbud, som kunne ha bidratt til at folk kunne bo lenger hjemme, enn det de kan nå. Det har skjøvet mange for tidlig inn på institusjonene, forteller direktøren for helse og omsorg i Tromsø.

Han legger til at administrasjonen fikk en kraftig vekker da samhandlingsreformen, sammen med koronasituasjonen førte til at Tromsø Universitetssykehus ble nødt til å skrive ut en stor mengde pasienter, som ble kommunens ansvar.

-Vi ble malt opp i et hjørne da vi sto overfor denne situasjonen. Det fikk begeret til å flyte over, og alvoret ble tydelig. Det var egentlig en fordel, for det førte til at vi fikk gjort noen viktige kortsiktige tiltak, og begynne å tenke mer langsiktig, forteller Nicolaisen.

Nå har administrasjonen i Tromsø kommune lagt en tiårsplan på bygging av nye bygg, og oppussing av den eksisterende bygningsmassen, som i ASSS-statistikken har den laveste standarden av alle de ti kommunene i samarbeidet.

Klikk på lenken for å se hovedoversikten nøkkeltall og tjenesteprofil for Tromsø i ASSS eiendomsforvaltning

 

Tilstandsvurdering pleie og omsorgsbygg fra ASSS eiendomsforvaltning

Les mer om Tilstandsvurdering ASSS eiendomsforvaltning

Sammenhengende innsparing

Nestleder i Fagforbundet i Troms, Ingrid Marie Lettrem Olsen, som akkurat har blitt pensjonist etter mer enn tretti år i helse og omsorgstjenesten i Tromsø, ler oppgitt når vi spør hvor lenge hun har forholdt seg til innsparinger i kommunen.

-Det har det vært slik i alle de år, som jeg kan huske. Vi har gått i en unntakstilstand i mer eller mindre 30 år. Vi fikk ikke kjøpt de hjelpemidlene som vi trengte, på grunn av økonomien. Og om noen ble syke fikk vi ikke leie inn vikarer de første tre dagene. Det slet på oss som jobbet i helse og omsorgstjenesten forteller hun.

Lettrem Olsen tror de tøffe arbeidsforholdene i Tromsø kommune er blitt en ond sirkel. Flere blir syke av det høye presset, og det blir mer krevende å friste nye fagarbeidere til å takke ja til en jobb i kommunen, når de får høre at det er så krevende å stå i jobben. Det fører igjen til ennå tøffere forhold på jobben.
Nestlederen i Fagforbundet i Troms mener, i tillegg, at en årsak til at Tromsø skiller seg negativt ut i ASSS-tallene, er demografi og geografi.

-Om man skal kjøre fra Kvaløya til den andre siden av kommunen, så er det sju mil. Da går det fort timer på å bare kjøre bil. Og på glatt vinterføre kan det være ekstra krevende. Enkelte ønsker ikke å jobbe i de tjenestene, fordi det blir for mye stress.

Lys i enden av tunellen

Vekkeren Tromsø fikk av de mange pasientene de overtok ansvaret for fra sykehuset, har ført til at kommunen har satt i gang en snuoperasjon. Magne Nicolaisen, som altså er direktør for helse og omsorg i Tromsø kommune, forteller at politikerne i løpet av høsten kommer til å behandle planen, som han håper skal føre til at de igjen får kontroll.

-Som korttidstiltak har vi gjenåpnet et stengt sykehjem, samt omgjort nedleggingsvedtaket på et annet. Så håper vi å snart få vedtatt en investeringsplan for de neste ti årene. Det er viktig at vi får dette på plass, for andelen innbyggere over åtti år kommer bare til å øke i årene fremover, forteller han.

Nestleder i Fagforbundet i Troms, Ingrid Marie Lettrem Olsen, er positiv til det som skjer i kommunen nå, og tror at de er på rett kurs.

-Jeg er glad for å se at kommunen endelig ser ut til å ha forstått alvoret. Det er tydelig at det nå er folk på toppen som ønsker å gjøre noe med situasjonen, sier hun.

Også utfordringene med rekruttering av fagarbeidere i helse og omsorgssektoren i Tromsø, ser ut til å ta en mer positiv vending.

-Det har vært krevende å fiske i den samme dammen etter fagfolk, som det Universitetssykehuset i Tromsø gjør. Men nå har vi møter med sykehuset der vi samarbeider om å løse rekrutteringsproblemene. Dette åpner blant annet opp muligheten for å tilby folk kombinasjonsstillinger, der de både jobber på sykehuset, og i kommunen.

Vi jobber også målrettet med å få ned bruken av tilkallingsvikarer, og opp andelen hundreprosentstillinger. I sommer hadde vi gode erfaringer med et stunt, hvor vi ga folk som ville jobbe minst tre uker i kommunen gratis reise og opphold. Vi kalte det workation, og rundt tretti stykker takket ja. En av de ga oss en tilbakemelding på at det hadde vært den beste sommerferien i livet hennes, forteller Nicolaisen.

En følge av de nye tiltakene er at tilkallingsvikaren som tjente mer enn varaordføreren i Tromsø i fjor, nå har fått fast jobb.

Bekymret over sykepleiermangel

På tross av de positive tegnene, er kommunedirektøren bekymret over at det fremdeles utdannes for få sykepleiere i Nord-Norge.

-Det handler om både dimensjoneringen, og organiseringen av tilbudet. Her har verken den nåværende regjeringen, eller den forrige gjort jobben sin. Det er særlig mangelen på praksisplasser som er en bremsekloss i utdanningen av sykepleiere, mener han.

Foto: Edvard Kristiansen - Tromsø Kommune

Kontakt

Hege Tangen Christensen ASSS pleie og omsorg, KS

Jarl Vidar Erichsen ASSS eiendomsforvaltning, KS