Indikatorene i denne kategorien viser hvordan de frie inntektene til kommunen fordeles på ulike formål. Kommunens frie inntekter er inntektene som ikke er øremerket – kommunen kan disponere disse fritt. Indikatorene viser ressursbruk per person i målgruppen i kommunen, og ikke kun brukere av den aktuelle tjenesten. For eksempel viser én av prioriteringsindikatorene for tjenesteområdet barnehage netto driftsutgifter til barnehager per innbygger 1-5 år. Det er ikke gitt at alle i denne målgruppen går i barnehage, men sier noe om kommunens prioriteringer.

Imidlertid er det noen faktorer som kan bidra til at ulike kommuners forskjeller i utgifter per person i målgruppen ikke kun kan tolkes som et resultat av lokale prioriteringer. For eksempel kan kommunens inntekter være relativt høye, eller kommunen kan ha et relativt høyt utgiftsbehov fordi målgruppen i kommunen har ulike behov.

ASSS-indikatorene som tilhører denne kategorien viser tjenester som leveres på det aktuelle området, sett opp mot tjenestetilbudets målgruppe. En dekningsgradsindikator måler hvor stor andel av målgruppen som mottar tjenesten. For eksempel viser to av dekningsgradsindikatorene for barnehage hvor stor prosentandel av barn mellom henholdsvis 1 og 2 år, og 3 og 5 år, som går i barnehage, av innbyggere i de samme aldersgruppene.

En heterogen målgruppe kan gjerne deles opp slik at separate dekningsgrader kan regnes ut for de ulike delene av målgruppen. Ulikheter i samlet dekningsgrad mellom kommuner kan derfor skyldes at målgruppene i kommunene er ulikt sammensatt. De samlede dekningsgradene kan også variere på grunn av ulikt inntektsnivå og utgiftsbehov kommunene imellom, og fordi kommunene prioriterer forskjellig.

Indikatorer i denne kategorien inneholder informasjon om kostnaden ved å produsere en enhet av den aktuelle tjenesten. For eksempel er én av produktivitetsindikatorene for barnehage kostnader per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager. På tjenesteområdet sosiale tjenester måles derimot produktivitet ved stønad per sosialhjelpsmottaker. Her er altså en «enhet» den enkelte mottakeren av sosialhjelp.

Hvis ressursbruken er lav sammenliknet med tjenesteproduksjonen, kan produktiviteten sies å være høy. En kommunes utgifter per mottaker av en tjeneste kan likevel tolkes på ulike måter. Høye utgifter kan forklares med at produktiviteten er lav, men også med at kvaliteten på tjenesten er relativt god. Det kan også forklares med at det er relativt kostbart for den aktuelle kommunen å produsere tjenester. Dette kan for eksempel skyldes store reiseavstander, ulemper ved smådrift eller høye lønninger grunnet knapphet på arbeidskraft i kommunen.

De utdypende tjenesteindikatorene supplerer indikatorene som viser prioritering, dekningsgrader og produktivitet, men kan ikke plasseres i noen av disse tre kategoriene.

For eksempel viser kvalitetsindikatorene tjenestens karakteristikker når det gjelder evne til å innfri fastsatte krav eller antydede behov. Et eksempel på en kvalitetsindikator som går på tvers av tjenesteområder i ASSS er sykefravær. Sykefraværet for hvert tjenesteområde er beregnet med data fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem).