Publisert: 10.11.2020

Helt siden 2011 har det blitt jobbet med å lage et system som gjør det mulig å lage en oversikt over hvor godt det kommunale vedlikeholdet er i ASSS-samarbeidet. 2019-tallene inneholder for første gang statistikk som gjør det mulig å sammenligne tilstanden på kommunale bygg i åtte av disse kommunene. Bergen og Bærum er foreløpig ikke med. Oversikten viser hvor godt, eller eventuelt dårlig, kommunenes skole-, og pleie- og omsorgsbygg er.

Det spriker

Tallene avslører store forskjeller på hvor godt de åtte kommunene tar vare på sine egne bygg. Drammen gjør den beste jobben av de åtte. Her har 90% av all kommunal eiendom ingen, eller svak slitasje. Om vi ser bare på Drammens pleie-, og omsorgsbygg, har ingen middels, eller kraftige symptomer på slitasje og manglende vedlikehold. Kun 10% av kommunens skoler blir plassert i denne gruppen. Til sammenligning kan bare 41% av Fredrikstads totale kommunale eiendom plasseres i gruppene for ingen, eller svak slitasje. Om vi kun ser på skolebygg, eller pleie-, og omsorgsbygg, er tallene henholdsvis 48%, og 59%. Det betyr altså at tilstanden på mer enn halvparten av all kommunal eiendom i Fredrikstad har middels, eller sterke tegn til slitasje og manglende vedlikehold. Oversikten viser at kommunene stort sett ligger på tilnærmet samme vedlikeholdsnivå, uavhengig av hvilke type bygg det er snakk om. Unntaket er Tromsø, som har vesentlig dårligere standard på pleie-, og omsorgsbygg, enn skolene i byen. Her er 75% av skolebyggene plassert i gruppen som viser ingen, eller lite tegn til slitasje, mens bare 43,5 % av pleie-, og omsorgsbyggene gjør det samme.

Det er stort sprik mellom ASSS-kommunene. I Drammen har 90% av kommunal eiendom svak eller ingen slitasje. I Fredrikstad er over halvparten av den kommunale eiendomsmassen på andre siden av streken.

Illustrasjonsfoto: F. Muhammad, Pixabay.com

Ikke overrasket

Drammen kommune vinner altså det første uformelle ASSS-mesterskapet i å vedlikeholde egen eiendom. Geir Andersen, som er miljø-, og eiendomsleder der er fornøyd med det.
-Det overrasker meg ikke så mye. I Drammen har vi de siste 20 årene jobbet målrettet for å sørge for et godt vedlikehold av kommunale bygg. Vi har hele tiden tatt for oss de dårligste byggene på listen vår, og rustet de opp, slik at standarden i dag er meget bra. Men det er morsomt at vi topper lista!
Andersen mener at etableringen av det kommunale eiendomsselskapet Drammen eiendom KF er nøkkelen til suksessen.

-Lykken for oss er et internt husleiesystem i kommunen, som sikrer nok penger til å vedlikeholde eiendommene våre. Dermed er det forutsigbart hvor mye penger vi har. Selv var jeg med fra starten, for 20 år siden, og endringen var som natt og dag, forteller Andersen.

Ved utgangen av året ble Nedre Eiker, og Svelvik kommune slått sammen med Drammen på grunn av kommunereformen. Dermed har Drammen eiendom fått ansvaret for en lang rekke nye bygg. Miljø- og eiendomsleder Geir Andersen forteller at det vil ta litt tid å få disse byggene opp på det samme nivået som ellers i kommunen.

-Nedre Eiker og Svelvik er ikke helt der ennå. Derfor har vi bedt om mer penger for å gjøre jobben. Det blir spennende å se om vi får de investeringsmidlene vi trenger. Om vi gjør det, vil jeg tro at det vil ta 4 til 5 år å gjøre jobben.


Oversikten over ASSS-kommunenes utgifter til vedlikehold av kommunal eiendom, pr. kvadratmeter viser at Drammen kommune ligger over gjennomsnittet på 168,6 kroner, med 213,3 kroner pr. kvadratmeter. Geir Andersen mener det er god økonomi å bruke penger på vedlikehold på denne måten.
-Det er ingen tvil om at det er dyrt å være fattig i forhold til drift og vedlikehold. Om man begynner å spare penger her, kommer regningen før eller siden.
Miljø- og eiendomslederen mener det er viktig å huske at vedlikeholdet, og standarden på de kommunale byggene betyr mye for de som er ansatt, eller bruker de.

-Folk har dessuten blitt mer krevende. Den standarden vi hadde på kommunale bygg for 20 år siden, ville ikke folk akseptert nå, legger han til.
Drammen en av de ti ASSS-kommunene som har lavest energiforbruk pr. kvadratmeter, med 120,9 kroner. Det at kommunen har fokus på å holde høy standard på bygningsmassen, gir også lavere energikostnader, mener Geir Andersen.
-De ENØK-tiltakene vil har gjort i kommunen har omtrent halvert energiforbruket vårt, opplyser han.

I Drammen mener de at høy standard på bygningsmasse og ENØK-tiltak har halvert energiforbruket i kommunen.

Illustrasjonsfoto: Andreas160856, Pixabay.com

Felles standard

Til sammen har de ti kommunene i samarbeidet ansvaret for å ta vare på eiendom verdt flere milliarder kroner. Til nå har det kun vært mulig å se hvor mye, eller lite penger kommunene bruker på vedlikehold. Det har til nå ikke vært mulig å få oversikt over hvordan det står til med disse verdiene, og sammenligne vedlikeholdet mellom kommunene. Derfor har ASSS i nesten ti år jobbet med et system som gjør det mulig å se resultatet av kommunenes vedlikeholdsbudsjetter. Spesialrådgiver Jarl Erichsen i Kommunesektorens organisasjon KS forteller at det er lagt mye arbeid i å lage et system for hvordan informasjonen blir hentet inn, slik at den kan sammenlignes på tvers av kommunegrensene.
-Vi har utarbeidet en felles modell, med hjelp fra Multiconsult. Den er basert på norsk standard, og fungerer som en detaljert nøkkel for å vurdere kommunal eiendom. Hovedutfordringen har vært at de forskjellige kommunene tenkte ulikt om hvor presist man skulle vurdere bygningsmassen. Derfor er denne standarden viktig, forteller han.

Bergen og Bærum er foreløpig ikke med i oversikten. Jarl Erichsen forteller at det er tilfeldigheter, og praktiske utfordringer som er grunnen til dette. Han tror og håper at alle de ti ASSS-kommunene er med til neste år. Mediefokus på dårlig standard på skolebygg førte for noen år siden til at Bergen kommune la mye ressurser i å skaffe seg en detaljert oversikt over tilstanden på sine bygg.

-Bergen var lenge skeptisk til dette prosjektet, fordi de var redde for at ASSS-oversikten skulle bli for upresis, men nå er de fornøyde, og kommer snart med i oversikten, forteller Jarl Erichsen.   

Spesialrådgiveren opplyser at det er viktig å notere seg at tilstandsvurderingen tar utgangspunkt i standarden da de forskjellige byggene var nye. Det vil, for eksempel si at et godt vedlikeholdt skolebygg fra 50-tallet kan få sin standard vurdert som svært god, selv om det byggteknisk ikke innfrir krav til nye bygg i 2020.

-Den nye oversikten er først og fremst et verktøy, slik at kommunene som deltar kan følge med på tilstanden til sin eiendomsmasse over tid. Men det å se hvordan det står til i andre kommuner, kan også være god motivasjon, sier spesialrådgiver Jarl Erichsen i KS.