Publisert: 21.03.2023

Vær bevisst på beskrivelsen av mennesker og situasjonen deres

Hvordan gjør du det?

  • Skriv direkte til dem som bruker tjenesten, ikke om. Skriv du til enkeltpersoner og dere til flere eller til virksomheter og organisasjoner.
  • Bruk hen som et kjønnsnøytralt pronomen hvis du likevel skal skrive om personer.
  • Flertallsform og de inkluderer flere enn han eller hun: Elevene kan få hjelp med søknaden hvis de ønsker.
  • Bruk kjønnsnøytrale ord når det er mulig. Vær obs på å ikke legge til kjønn der det ikke er relevant, som kvinnelig leder eller mannlig barnehagelærer.
  • Unngå medisinske termer når du kan. De sier ofte lite om personen og kan bidra til at vi oppfatter alle med samme diagnose på en stereotypisk måte.
  • Vær obs på at personer med diagnoser, sykdommer og funksjonsvariasjoner ønsker å bli beskrevet på ulike måter:
    • Mange foretrekker beskrivelser som får tydelig fram at en diagnose er noe de har, men at de som personer er mer enn det: person med epilepsi, ikke epileptiker og person som bruker rullestol, ikke rullestolbruker. Denne tilnærmingen er spesielt utbredt ved beskrivelse av sykdommer og lidelser og er på engelsk kjent som person first language.
    • Andre foretrekker beskrivelser som får tydelig fram at diagnosen er en del av identiteten. Denne tilnærmingen er vanligere ved en del typer funksjonsvariasjoner og er på engelsk kjent som identity first language. Noen foretrekker for eksempel autist i stedet for person med autisme eller døv i stedet for person med hørselshemming.

Eksempler

Vær forsiktig med

Vurder heller

han eller hun

du, hen eller de

dement, lider av demens

lever med demens

er diabetiker

har diabetes

lever med diabetes

personer med nedsatt funksjonsevne

funksjonshindrede

arbeidsledig

arbeidssøker

sitter i rullestol

bruker rullestol
de som er flerkulturelle

de av oss som er flerkulturelle

Hvorfor er dette lurt?

  • Ordene vi velger, signaliserer holdninger, fordommer og antagelser.
  • Formuleringer som gir negative assosiasjoner hos dem som bruker løsningen, kan signalisere at vi har en negativ holdning til personene det gjelder. Derfor er det avgjørende å velge ord som oppleves inkluderende.


Lag ledetekster og alternativer som rommer alle i målgruppen

Hvordan gjør du det? 

  • Tilby ledetekster, alternativer og kategorier som flest mulig i målgruppen kan kjenne seg igjen i. Husk for eksempel at ikke alle foreldre er heterofile, at ikke alle innbyggere jobber, og at ikke alle mennesker har nære pårørende.
  • Bruk formuleringer som dekker flest mulig av dem som skal bruke løsningen. Betegnelsen forelder kan for eksempel oppleves mer inkluderende enn mor eller far. Andre ganger er løsningen å gi valget mellom alle relevante alternativer, som mor, far, medmor og foresatt. Å alltid legge til alternativet Annet bidrar også til at løsningen treffer flere.
  • Tilpass skjemaer slik at det blir enkelt å få med en ledsager eller tolk på arrangementer og møter.

Eksempler

Vær forsiktig med

Vurder heller

kone, mann

partner, ektefelle

mor, far

forelder, foresatt, du som har barn på 1. trinn, en voksen hjemme

Hva heter faren til barnet?

Har barnet flere foreldre?
Hva heter den andre forelderen?

Stillingstittel*

Velg det alternativet som passer best for deg:

  • ansatt
  • arbeidssøkende
  • frilanser
  • pensjonist
  • student
  • ufør
  • annet

Ta med ektefelle/partner/samboer/
nærmeste pårørende.

Ta gjerne med en som kan støtte deg og få informasjon sammen med deg.

Hvorfor er dette lurt?

  • Språk skaper virkelighet. Et bevisst språk er et bidrag til mer likestilling og mindre diskriminering.
  • Alle skal oppleve at offentlige digitale tjenester har god kvalitet og er mulige å bruke.
  • Inkluderende språk bidrar til at flere kan delta i samfunnet og få oppfylt rettighetene og pliktene sine.


Legg vekt på løsninger 

  • Be målgruppen beskrive hva de trenger.
  • Legg vekt på hva du kan tilby personene i målgruppen.
  • Gjør det enkelt for innbyggerne å få oppfylt rettighetene sine. Å gå rett på muligheten til å bestille tolk kan for eksempel være bedre enn å spørre om personen ønsker tolk.

Eksempler

Vær forsiktig med

Vurder heller

Kontakt oss hvis du har spesielle behov

Trenger du tilrettelegging? Beskriv behovet ditt.
Er det noe vi kan gjøre for at du skal få en god opplevelse?

Ta kontakt hvis du trenger å ha med deg ledsager.

Bestill plass med ledsager.
Jeg har med ledsager.

Trenger du tolk?
Snakker du ikke norsk?

Bestill tolk

Er det mat du ikke spiser av religiøse grunner?
Har du allergier eller matintoleranser?

Er det noe du ikke spiser?

Hvorfor er dette lurt?

  • Informasjon om hindringer, bakgrunn eller diagnoser sier ikke nødvendigvis så mye om behovene til personen det gjelder. Ved å konsentrere oss om løsningene, unngår vi unødvendige merkelapper som kan oppfattes som stigmatiserende.
  • Når vi beskriver mulighetene og løsningene i stedet for hindringene, øker vi sjansen for at personene i målgruppen opplever å få relevant støtte og hjelp, for eksempel hvis de trenger tilrettelegging.
  • Vi unngår også å uttrykke fordommene eller tolkningene våre om sammenhengen mellom personers diagnose, situasjon eller bakgrunn og de behovene de har.


Involver dem det gjelder

  • Involver personer i målgruppen som har ulik bakgrunn og tilhører ulike minoriteter. Det er de som best kan vurdere om språket er inkluderende, og hva som kan bli bedre.
  • Involver gjerne medlemsorganisasjoner hvis du er i tvil om hva som er den beste løsningen.
  • Husk at det ikke holder å la fagfolk eller pårørende uttale seg. Skal vi for eksempel omtale personer som har Downs syndrom eller andre kognitive utfordringer, bør også personene det gjelder, få komme til orde.
  • Sørg for å teste alle løsninger på en sammensatt gruppe med forskjellige livserfaringer. Vær bevisst på at personer som opplever diskriminering eller tilhører en minoritet, ikke er en egen målgruppe i de fleste tilfeller. De skal benytte offentlige tjenester som alle andre og tilhører derfor en rekke ulike målgrupper.
  • Inviter gjerne til å gi tilbakemelding via nettsider eller på andre måter etter at tjenesten er tatt i bruk.

Hvorfor er dette lurt?

  • Ved å spørre innbyggerne og interesseorganisasjonene deres får vi svar på hvordan språket kan bli mer inkluderende.
  • Ved å alltid involvere unngår vi å støtte oss på egne antagelser og oppfatninger som kan være feil.

Gode ressurser og videre lesning