Be om bare det du trenger, én ting av gangen

Hvordan gjør du det?

  • Begrens hvor mye du spør etter – kan du gjenbruke informasjon du allerede har?
  • Be om én opplysning per felt.
  • Tilpass størrelsen på feltet slik at det passer typen og mengden informasjon som skal inn.

Hvorfor er dette lurt?

  • Jo mindre brukeren må fylle inn, desto enklere blir det å fylle ut skjemaet. Dette er spesielt viktig for brukere med leseutfordringer eller kognitive utfordringer. Derfor bør du alltid vurdere om vi kan gjenbruke informasjon vi allerede har om brukeren, og være sikre på at vi ikke spør om mer enn nødvendig.
  • Stiller vi flere spørsmål på én gang, er det stor sjanse for at brukerne ikke får med seg at de skal komme med flere delsvar.
  • Vi hjelper også brukerne når vi viser visuelt hvor mye informasjon vi forventer fra dem.

Bruk du-form i ledetekst, og jeg-form i alternativer

Hvordan gjør du det?

Tenk på teksten som en samtale slik at ledeteksten, spørsmål og informasjon til brukeren blir i du-form.

La brukerens svar få jeg-form i

  • alternativene i avkrysningsbokser, radioknapper og nedtrekksmenyer
  • felt eller eksempler på svar
  • informasjon brukeren skal samtykke til

Eksempler

Foto: N/A

Her snakker ikke ledeteksten til brukeren på en naturlig måte. Svaralternativene under spørsmålet er formulert ut fra avsenderens perspektiv, som kan være forvirrende for mange.

Foto: N/A

Her snakker ledeteksten til brukeren, og svaralternativene er formulert som brukerens svar tilbake.

 

Hvorfor er dette lurt?

Å forme teksten som en samtale gjør interaksjonen mellom brukerne og systemet mer intuitivt:

  • Alternativer og eksempler på svar får en form brukeren opplever som logisk.
  • Brukerne opplever inn holdet som mer relevant når vi henvender oss direkte til dem.
  • Det blir enklere å forstå for alle hvem som gjør hva.

Bruk etablerte formuleringer, spørsmål eller en oppfordring for å få fram hva brukeren skal svare på

Hvordan gjør du det?

Både et spørsmål og en kortere formulering kan fungere godt for å få fram hva brukeren skal gjøre, men de to alternativene egner seg i litt ulike situasjoner:

  • Bruk etablerte formuleringer der det finnes enkle, standardiserte svar som brukerne kjenner godt, for eksempel Navn, Sivilstatus, Adresse. Korte formuleringer egner seg også hvis kategoriene er kjent og tjenestene enkle, for eksempel Tidspunkt for henting eller Velg tidspunkt. Ofte er det best å bruke en oppfordring når brukeren skal ta et aktivt valg, for eksempel Velg tidspunkt.
  • Vurder alltid spørsmål eller en beskrivende oppfordring når tema og svaralternativer er mindre kjent for brukerne.

Eksempler

Foto: N/A

Når brukerne kjenner godt til feltene og svarene de skal gi, er det ikke effektivt å bruke lange spørsmål. På den andre siden er ordet «Omfang» lite selvforklarende og avgrensende. Her er det bedre med et spisset spørsmål.

Foto: N/A

Eksempel på god tekst. Korte formuleringer over vanlige felt hvor brukeren skal skrive inn navn og velge tidspunkt. Spørsmålet «Hva trenger du hjelp til?» der brukeren skal skrive en lengre og mer åpen beskrivelse

Hvorfor er dette lurt?

  • Mange brukere foretrekker at teksten er kort, ikke minst når de er stresset og travle eller leser på liten skjerm. Det hjelper likevel lite at formuleringen er kort hvis brukeren ikke klarer å se sammenhengen mellom teksten og sin egen situasjon. Derfor må vi alltid vurdere hvilket alternativ som er best.
  • En spørsmålsformulering blir en spisset oppgaveformulering som gjør det enkelt for brukerne å forstå hva de skal svare på. Spørsmål fører ofte til at brukeren svarer ganske kort. Ønsker vi en lengre redegjørelse, kan det være bedre å bruke en oppfordring, f.eks. «Beskriv hva du trenger hjelp til i løpet av en dag».
  • Spørsmål bidrar ofte til at tjenesten får en samtaleform og et språk målgruppen kjenner seg igjen i. Tonen blir også mer imøtekommende med spørsmål enn med bare oppfordringer (imperativ) eller stikkord.

Sørg for logisk sammenheng mellom ledetekst og svaralternativ

Hvordan gjør du det?

Ledeteksten (label) og svaralternativene skal henge logisk sammen uansett om ledeteksten er et spørsmål, en oppfordring eller et enkeltord:

  • Velg den formen som gjør at hvert alternativ kan leses som en logisk respons på ledeteksten.
  • Sørg for at alle alternativer har samme språklige form – enten fullstendige setninger, ett eller flere ord.

Eksempler

Foto: N/A

Her henger ikke svaralternativene sammen med spørsmålet brukerne skal svare på. Det kan gjøre at brukerne blir usikre og bruker lang tid på å svare.

Foto: N/A

Her henger spørsmålet sammen med alternativene brukerne skal svare på. Spørsmålet er et tydelig ja/nei-spørsmål, og er basert på samme informasjon.

Hvorfor er dette lurt?

Det tar mer tid for brukerne å lese og forstå valget hvis svarene ikke henger logisk sammen med innledningsspørsmålet eller -setningen. Vi vil at løsningen skal være effektiv å bruke og lite krevende for alle som bruker den.

Ikke plasser tekst i utfyllingsfeltet (placeholders)

Hvordan gjør du det?

  • Unngå veiledningstekst i selve utfyllingsfeltet, såkalte «placeholders».
  • Sett nødvendig veiledning som en del av ledeteksten (label), slik at den er synlig hele tiden.
  • Bruk alltid ledetekst.

Hvorfor er dette lurt?

  • Placeholders i utfyllingsfeltet forsvinner når feltet fylles ut. Det er uheldig at brukeren i verste fall må slette sin egen tekst for å få se veiledningsteksten. Det gir en bedre brukeropplevelse når veiledningen er tilgjengelig hele tiden.
  • Placeholders er problematisk når vi skal gjøre løsningen universelt utformet, blant annet fordi kontrasten kan bli svak, og fordi noen brukere kan oppfatte teksten som ferdig utfylt tekst.

Gi all relevant informasjon før brukerne skal svare

Hvordan gjør du det?

All nyttig informasjon bør stå enten over eller til venstre for der brukerne skal utføre selve handlingen. Det gjelder for eksempel:

  • ledetekst (label)
  • instrukser
  • hjelpetekst, veiledning eller mer informasjon

Eksempler

Foto: N/A

Her kommer viktig og relevant informasjon etter valgalternativene, og er lite synlig for brukerne. Det bryter den logiske rekkefølgen og kan gjøre at brukerne velger feil.

Foto: N/A

Her får brukerne all viktig og relevant informasjon før valgalternativene. Det følger den logiske rekkefølgen og gjør brukerne tryggere på at de velger riktig.

Hvorfor er dette lurt?

  • Brukerne skal slippe å prøve og feile, derfor bør de få all relevant informasjon før de skal velge et alternativ eller fylle ut et felt. Det gir dem bedre sjanse til å velge riktig på første forsøk.
  • Plasserer vi informasjonen over feltet, legger vi til rette for at brukerne enkelt kan skanne teksten når de leser ovenfra og ned, fra venstre mot høyre (F-mønster).
Lenkeblokk Icon «Website Forms Usability: Top 10 Recommendation» av Nielsen Norman Group (engelsk)

Bruk stor forbokstav

Hvordan gjør du det?

Bruk stor forbokstav i første ord uansett om teksten er ett ord, flere ord eller en fullstendig setning når du skriver

  • ledetekster
  • alternativer
  • knapper

Eksempler

Foto: N/A

Her er alle bokstavene store i knappeteksten. Det er vanskeligere å lese og kan tolkes som roping. Her er også første bokstav liten i ledeteksten og alternativene. Det følger ikke konvensjonene.

Foto: N/A

Her er første bokstav stor i ledeteksten, alternativene og knappeteksten. Første bokstav skal være stor uansett om du skriver ett ord, flere ord eller en fullstendig setning.

Hvorfor er dette lurt?

Det har blitt en konvensjon å bruke stor forbokstav på ledetekster, menyer, alternativer og knapper. Å følge denne konvensjonen møter brukernes forventninger og gir dermed et mer intuitivt brukergrensesnitt.

Følg konvensjonene for tegnsetting

Hvordan gjør du det?

  • Spørsmål skal ha spørsmålstegn, i tråd med norske tegnsettingsregler.
  • Ledetekst som ikke er en setning, skal stå uten tegn etter seg. Det gjelder særlig når formuleringen oppfattes som en overskrift, altså med fet skrift eller større font.
  • Ledetekst som oppfattes mer som instruks, hint eller brødtekst, kan fungere både med og uten kolon. Da står teksten gjerne rett over eller til venstre for utfyllingsfeltet. Test med brukerne om det fungerer best med eller uten kolon.
  • Utrop skal ha utropstegn.

Eksempler

Foto: N/A

Her mangler ledeteksten et spørsmålstegn.

Foto: N/A

Her har ledeteksten øverst spørsmålstegn, fordi den er formulert som et spørsmål.

Hvorfor er dette lurt?

  • Det er mye som tyder på at ledeteksten ofte oppfattes som en slags overskrift når den er uthevet. Derfor skaper det minst støy å følge reglene for overskrifter.
  • Mange brukere bryr seg ikke nødvendigvis om det er kolon eller ikke i ledetekster, selv om vi vanligvis ville brukt kolon i andre typer tekster – mange legger rett og slett ikke merke til det.
  • Stjernen mange bruker for å markere at feltet er obligatorisk, oppfattes ofte som et alternativ til kolon, slik at kolonet virker overflødig. Test på brukerne for å finne ut hva som fungerer best.
Lenkeblokk Icon Om tegnsetting fra Språkrådet