Selvkost – finansiering av tjenester innenfor VAR-området ved betaling av gebyr som samlet tilsvarer kostnaden ved å produsere tjenesten (vann, avløp og renovasjon). 

Gebyrgrunnlaget er det som inngår i beregningen av satsen når gebyret beregnes.

Data fra SSB.

(A/B) * 1000

A: Gebyrgrunnlag (1000 kr) (tabell 13056)

B: Antall innbyggere tilknyttet kommunal vannforsyning (antall) (tabell 13143)

Indikatoren måler nivået på årsgebyr for vannforsyning.

Årsgebyr er det abonnentene i kommunen må betale i gebyr for kommunale tjenester innenfor vannforsyning per år. Gebyret for vannforsyning består av fastledd og forbruksledd (denne delingen gjelder nødvendigvis ikke alle kommuner). Grunnlaget for forbruk er enten målt eller stipulert vannforbruk.

Selvkost – finansiering av tjenester innenfor VAR-området ved betaling av gebyr som samlet tilsvarer kostnaden ved å produsere tjenesten. (vann, avløp og renovasjon).

Gebyrgrunnlaget er det som inngår i beregningen av satsen når gebyret beregnes.

Årsgebyr= Fastdel (kostnadsgrunnlag/antall abonnenter) +variabel del (kostnadsgrunnlag/forbruk)

Kostnadsgrunnlag= (A+B+C+D+E)-F

A= Lønnskostnader

B= Driftskostnader (materiell, transport, og evt. kjøp av tj. IKS)

C=Indirekte kostnader (fordeling stabs/adm kostnader)

D=Kapitalkostnader investering (renter og avskrivninger)

E= Avsetning til fond

F=Bruk av fond (inntekt-reduserer kostnaden)

Data fra SSB: Årsgebyr ekskl. mva for standard bolig på 120 m² (kroner)" (tabell 12842).

Kostnadsgrunnlaget for beregningen av årsgebyret, gjøres på grunnlag av forslag til budsjett knyttet til KOSTRA-funksjonene for området. For vann er dette:

340 - Produksjon av vann (vanninntak, rensing av vann, kjøp av vann, vannprøver)

345 - Distribusjon av vann (pumpestasjoner, trykkbasseng, ledningsnett, gebyrer)

Utskifting eller reetablering av ledningen til fullgod funksjonalitet, herunder oppgraving og utskifting, utblokking, belegging, inntrekking av PE-rør og innvendig strømpe. Med en fornyelse på 1 % pr. år tar det 100 år å skifte ut hele ledningsnettet. 

Med fornyelse inkluderes oppgraving og utskifting, utblokking, belegging, inntrekking av PE-rør og innvendig strømpe.

Antall km fornyet/totalt antall km kommunalt ledningsnett. Det beregnes for vann og avløp hver for seg.

Per kalenderår. Antall km totalt ledningsnett beregnes ved slutten av året.

Data fra SSB: Andel fornyet kommunalt ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år (prosent) (tabell 13143).

God: > 1 %

Ok: 1 %

Ikke tilstrekkelig: < 1%

Vannlekkasje/vanntap er mengden renset drikkevann som anslås å gå tapt. Vanntap er forårsaket av lekkasjer på ledningsnettet. Det vanlige er å måle det i prosent, men det kan også oppgis i kubikkmeter per km. Lekkasjeprosent kan være en indikator på at det er behov for oppgraderinger av ledningsnett. Vannledningsnettet er trykksatt slik at der det oppstår lekkasjer så vil vannet gå ut av rørene, hvilket bidrar til å forhindre at urenset vann går inn i ledningene der de eventuelt har sprukket opp.

Nivå for vannlekkasjer gjeldende år angitt som % av totalt produsert. Vanntapet beregnes som differansen mellom levert vannmengde på distribusjonsnettet og mengden vann som er målt eller stipulert forbruk for ulike abonnentgrupper, samt vannverkets eget forbruk.

Indikatoren kan brukes til å vurdere behov for fornyelse eller reparasjon av ledningsnett.

Det er ikke bærekraftig med høy andel lekkasje. Det produseres og pumpes mye vann som går til spille. En andel av vannlekkasjene går i retur til kommunale renseanlegg og renses unødvendig. Det er et nasjonalt bærekraftmål å få ned andelen lekkasjer.

Vanntap, lekkasjeprosent, ledningsnett, avløp,

Vannlekkasjer er for distribusjonsnettet ut til abonnenten/kunden.

Vanntap/lekkasje er differansen mellom vann som er levert til nett og vann som gått til forbruk hos abonnenter som husstander, næringsliv osv. Mengden som er forbrukt er enten målt, beregnet basert. Hvis det går mer ut på nettet enn abonnenter forbruker så tilsier det at vann forsvinner i lekkasjer.

Data fra SSB: Estimert vannlekkasje per meter kommunal ledning per år (m3/m/år) (m3) (tabell 13143).

Det anslås et nasjonalt snitt på 29,7 % for 2022.

Nasjonalt bærekraftmål er at lekkasjeandelen av samlet vannproduksjon for bransjen som helhet skal være mindre enn 20 % innen 2030. I Danmark var vanntapet i 2020 på 7 %.

Data fra Bedre Vann. Nøyere beskrivelse av dette trafikklyset er beskrevet i bedreVANN-rapporten.

Beregning av kvalitetsindeks for vannforsyning.

Tabellen viser eks. på beregning av kvalitetsindeks for en kommune. Dersom alle vurderingsområdene har fått vurdering God, blir kvalitetsindeksen 4.0

Selvkost – finansiering av tjenester innenfor VAR-området ved betaling av gebyr som samlet tilsvarer kostnaden ved å produsere tjenesten. (vann, avløp og renovasjon).

Gebyrgrunnlaget er det som inngår i beregningen av satsen når gebyret beregnes.

Data fra SSB.

Formel: (A/B) * 1000

A: Gebyrgrunnlag (1000 kr) (tabell 13056)

B: Antall innbyggere tilknyttet kommunalt avløp (=>50 pe) (antall) (tabell 13144)

Indikatoren måler nivået på årsgebyr på avløpsområdet.

Årsgebyr er det abonnentene i kommunen må betale i gebyr for kommunale tjenester innenfor avløp per år. Gebyret for avløp kan bestå av en fastledd og forbruksledd. Grunnlaget for forbruk er enten målt eller stipulert vannforbruk.

Formålet med indikatoren er å se variasjonen på gebyrnivået over år og/eller sammenligning mellom kommuner. 

Selvkost – finansiering av tjenester innenfor VAR-området ved betaling av gebyr som samlet tilsvarer kostnaden ved å produsere tjenesten. (vann, avløp og renovasjon). Gebyrgrunnlaget er det som inngår i beregningen av satsen når gebyret beregnes. 

Årsgebyr= Fastdel (kostnadsgrunnlag/antall abonnenter) +variabel del (kostnadsgrunnlag/forbruk)

Kostnadsgrunnlag= (A+B+C+D)-E

A= Lønnskostnader

B= Driftskostnader (materiell, transport, og evt. kjøp av tj. IKS)

C=Indirekte kostnader (fordeling stabs/adm kostnader)

D=Kapitalkostnader investering (renter og avskrivninger)

E= Bruk av fond (inntekt-reduserer kostnaden)

Data fra SSB: Årsgebyr ekskl. mva for standard bolig på 120 m² (kroner) (tabell 12842).

Kostnadsgrunnlaget for beregningen av årsgebyret, gjøres på grunnlag av forslag til budsjett knyttet til KOSTRA-funksjonene for området. For avløp er dette:

350 - Avløpsrensing

353 - Avløpsnett/ og innsamling av avløpsvann (pumpestasjoner, avsløpskommer og ledningsnett, beredskap avløp, flomsikring, pumpestasjoner flom)

Indikatoren fanger opp mange faktorer. Eksempler kan være befolkningstetthet (personer per meter ledning), avstand mellom avfallsdunker, tilgang på vannkilde/resipient, ulike myndighetskrav, mv. Indikatoren kan bestå av et tall mellom 0 og 1 hvor påvirkning fra de ulike faktorene er innarbeidet.

Utskifting eller reetablering av ledningen til fullgod funksjonalitet, herunder oppgraving og utskifting, utblokking, belegging, inntrekking av PE-rør og innvendig strømpe. Med en fornyelse på 1 % per år tar det 100 år å skifte ut hele ledningsnettet.

For å forebygge et ytterligere forfall i ledningsnettet må ledningene fornyes med en takt som gjør at ledningsnettet skiftes ut før det har nådd sin tekniske levetid. Nødvendig fornyelse for den enkelte kommune kan ikke ses uavhengig av ledningsnettets tilstand.

Med fornyelse inkluderes oppgraving og utskifting, utblokking, belegging, inntrekking av PE-rør og innvendig strømpe.

Antall km fornyet/totalt antall km kommunalt ledningsnett. Det beregnes for vann og avløp hver for seg.

Data fra SSB: Andel fornyet kommunalt spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år (prosent) (KOSTRA-tabell 13144)

Per kalenderår. Antall km totalt ledningsnett beregnes ved slutten av året.

God: > 1 %

Ok: 1 %

Ikke tilstrekkelig: < 1%

Indikatoren viser antall kloakkstopp per kilometer, hvilket er et funksjonsmål på avløpsnettet.

Kloakkstopp er når avløpsrør går tett. Det kan føre til overløp og andre tilfeller av avløpsvann på avveie. Det kan forårsakes av at avløpsrørene tettes av fremmedelementer, at det over tid har bygget seg opp blokkeringer, eller at avløpsrør er ødelagt og ikke frakter vann videre. Kloakkstopp kan også forårsakes av påslipp fra bedrifter som kan tette igjen rør, for eksempel avløpsvann fra restauranter og andre innen matproduksjon og servering. Dette er fordi deres avløpsvann inneholder fett som kan tette igjen rør.

Det kan være et mål på avløpsnettets funksjonsevne. Det brukes også til å beregne behov for fornyelse av ledningsnettet, eller behov for andre tiltak som begrensninger av påslipp som kan tette igjen avløp.

Kloakkstopp, ledningsnett, påslipp

Antall kloakkstopper per km ledning per år.

Formel: A/(B/1000)

A: Antall kloakkstopper i kommunale avløpsledninger og kummer (antall) (tabell 13144)

B: Lengde kommunalt spillvannsnett totalt (m) (tabell 13144)

God standard:

Antall kloakkstopper er mindre enn 0,05 per km ledning per år.

Dårlig standard:

Mindre enn 0,5 % av det totale ledningsnettet blir fornyet i året (snitt siste 3 år) og antall kloakkstopper er større enn 0,20 per km per år.

Overløp er mengden med utslipp som går utenom ledningsnettet. Dette kan forekomme på grunn av at ledningsnettet har blitt tett slik at spillvann (avløpsvann) ikke renner til avløpsrenseanlegget, men går i overløp. Det kan føre til at urenset spillvann (kloakk) går til bekker, elver, sjø og grunnmiljø. Overløp kan også forekomme på grunn av kapasitetsproblemer, for eksempel forårsaket av store nedbørsmengder som går i avløpsnettet der overvannsrør og spillvannsrør ikke er separert, eller om det er feilkobling.

Indikatoren kan brukes til å vurdere behov for fornyelse eller reparasjon av ledningsnett.

Overløp, ledningsnett, avløp, spillvann

% pe som går i overløp

Data fra Bedre Vann.

Fra bedreVANN-rapporten: Overløpsutslipp fra regnvannsoverløp i fellessystem og nødoverløp på pumpestasjoner er et annen vurderingsområdet på avløpsnettet. For å oppnå vurdering God må andelen som slippes ut fra overløp være mindre enn 5 % av persontilknytningen til spillvannsnettet.

God er <5 % overløp av pe nettet er tilknyttet

Ok er >5 % overløp av pe tilknyttet nettet

Ikke god er der det mangler dokumentasjon. 

Data fra Bedre Vann.

Beregning av kvalitetsindeks for avløpstjenesten.

Tabellen viser eks. på beregning av kvalitetsindeks for en kommune. Dersom alle vurderingsområdene har fått vurdering God, blir kvalitetsindeksen 4.0

Vurderingskriterier for standard på avløpstjenesten

God: 4 poeng i kvalitetsindeksen

• Rensekrav: 100 % av innbyggerne tilknyttet den kommunale avløpstjenesten er tilknyttet renseanlegg som overholdt alle gjeldende rensekrav i 2022
• Tilknytning: > 98 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet spillvannsnettet og blir renset i renseanlegg med riktig type renseprosess iht. krav som kommunen må oppfylle senest innen 2030
• Slam: > 90 % av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år, og 100 % av årets slamproduksjon tilfredsstiller minst kvalitetsklasse III i gjødselvareforskriften, og det er ikke deponert noe slam.
• Overløp: < 5 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet, slippes ut i regnvannsoverløp og nødoverløp på nettet.
• Ledningsnettet: Antall kloakkstopper er < 0,05 pr. km ledning pr. år og antall kjelleroversvømmelser er < 0,10 pr. 1000 innbygger tilknyttet pr. år. Kun kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningspliktig inngår i antallet

Dårlig: 0 poeng i kvalitetsindeksen

• Rensekrav: > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 innbyggere er tilknyttet renseanlegg som ikke overholder gjeldende rensekrav i 2022
• Tilknytning: < 95 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet spillvannsnettet og renseanlegg med riktig type renseprosess iht. krav som kommunen må oppfylle senest innen 2030
• Slam: < 50 % av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år og < 90 % av slammet tilfredsstiller kvalitetsklasse III eller at > 10 % av årsproduksjonen er deponert
• Overløp: > 15 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet, slippes ut i regnvannsoverløp og nødoverløp på nettet, eller manglende dokumentasjon
• Ledningsnettet: < 0,5 % av det totale ledningsnettet blir fornyet i året (beregnet som gjennomsnittet for de siste tre årene) og antall kloakkstopper er > 0,20 pr. km pr. år eller antall kjelleroversvømmelser er > 0,30 pr 1000 innbygger pr. år

Mangelfull: 2 poeng i kvalitetsindeksen

• Standard som ligger mellom kriteriene for God og Dårlig

Sammenligne kostnadene ved renovasjon mellom kommuner.

Driftskostnader, kapitalkostnader, driftseffektivitet, gjeldsgrad.

Data hentet fra SSB.

Formel: (A/B) * 1000

A: Gebyrgrunnlag (1000 kr) (tabell 13056)

B: Antall årsinnbyggere (tabell 13035)

Viser kostnadene, men må tolkes i lys av kommunestørrelse, befolkningstetthet m.m.                                                                                                                          

Indikatoren måler nivået på årsgebyr på husholdningsrenovasjon.

Årsgebyr er det husstandene i kommunen må betale i gebyr for kommunale tjenester innenfor renovasjon per år. Gebyret for renovasjon består av en fast årsavgift per m3 avfallsdunk eller annen avfallshåndtering.

Formålet med indikatoren er å se variasjonen på gebyrnivået over år og/eller sammenligning mellom kommuner.

Selvkost – finansiering av tjenester innenfor VAR-området ved betaling av gebyr som samlet tilsvarer kostnaden ved å produsere tjenesten (vann, avløp og renovasjon).

Gebyrgrunnlaget er det som inngår i beregningen av satsen når gebyret beregnes. 

Årsgebyr = (kostnadsgrunnlag/antall abonnenter)

Kostnadsgrunnlag= (A+B+C+D)-E

A= Lønnskostnader

B= Driftskostnader (materiell, transport, og evt. kjøp av tj. IKS)

C=Indirekte kostnader (fordeling stabs/adm kostnader)

D=Kapitalkostnader investering (renter og avskrivninger)

E= Bruk av fond (inntekt-reduserer kostnaden)

Data fra SSB: Årsgebyr ekskl. mva for standard bolig på 120 m² (kroner)" (tabell 12842).

Kostnadsgrunnlaget for beregningen av årsgebyret, gjøres på grunnlag av forslag til budsjett knyttet til KOSTRA-funksjonene for området. For renovasjon er dette:

355-Innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall

Indikatoren fanger opp mange faktorer. Eksempler kan være befolkningstetthet (personer per meter ledning, avstand mellom avfallsdunker, etc.), tilgang på vannkilde/resipient, ulike myndighetskrav, mv. Indikatoren kan bestå av et tall mellom 0 og 1 hvor påvirkning fra de ulike faktorene er innarbeidet.

Den totale mengden levert til innsamlings- og bringeløsninger samt til gjenvinningsstasjonene.

Måle mengden avfall hver innbygger skaper over tid. Gir en mulighet for å sammenligne mengden mellom kommuner.

Mengde per avfallstype.

Data fra SSB: Husholdningsavfall per årsinnbygger (kg) (tabell 12263)

Sier noe om mengden avfall som hver innbygger skaper og dermed om forbruket vårt avspeiles 1:1 i mengden avfall, eller om de to kurvene skiller lag som vi håper.

Andel levert til materialgjenvinning (kvalitetssikret for faktisk gjenvinning, ref. krav fra EU) angitt som % av total avfallsmengde.

Kan sammenligne materialgjenvinningsgrad mellom kommunen og i forhold til EU-krav og over tid.

Materialgjenvinning, utsorteringsgrad, avfallspyramiden.

Data fra SSB: Andel levert til materialgjenvinning inkl. biologisk behandling (prosent) (tabell 12263).

Sier noe (men ikke alt) om hvordan materialgjenvinningen er – og dermed noe (men ikke alt) om hvor godt vi tar vare på viktige ressurser.