Sosiale tjenester: indikatorbeskrivelse

Formel: (A/B)*10

A: Sosialhjelpsmottakere 6 måneder eller mer og sosialhjelp som hovedinntekt (antall) (SSB tabell 12213).

B: Sosialhjelpsmottakere (antall) (SSB tabell 13138).

Det å ha en høy andel langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt indikerer at det må jobbes mer sosialfaglig med å få annen varig inntektssikring på plass. 

Men, indikatoren må sees i sammenheng med andel mottakere fordi hvis man har få/lav andel mottakere på sosialhjelp så er det mer «normalt» at en andel av disse har sosialhjelp som hovedinntektskilde.

Indikatoren viser andelen/nivået på hvor mange unge sosialhjelpsmottakerne kommunen har, og det er ønskelig at denne andelen er lavest mulig.

Lav andel kan indikere at kommunen har lykkes med å få unge innbyggere inn i et utdannings- eller arbeidsløp. Indikatorene kan også brukes som en inngang til å spørre om i hvilken grad kommunen har lykkes med aktivitetsplikten som gjelder for innbyggere opp til 30 år.

Formel: (A/B)*100

A: Sosialhjelpsmottakere 18-24 år (antall) (SSB tabell 13138).

B: Personer (antall) 18-24 år (SSB tabell 11805).

Indikatoren kan belyse utfordringer knyttet til målgruppens levekår (rus/psykisk helse) og kommunens arbeid i forhold til tidlig innsats.

Det bør vurderes om indikatoren kan justeres/korrigeres for utgiftsbehovet/delkostnadsnøkkelen. Da blir indikatoren til en viss grad justert for forskjeller i sosio-økonomiske forhold og blir mer sammenliknbar og bruksverdien inn i analyser øker.

Formel: (A/B) *100

A: Sosialhjelpsmottakere 25-66 år (antall)(SSB tabell 13138).

B: Personer (antall) 25-66 år (SSB tabell 11805).

Indikatoren belyser utfordringer knyttet til målgruppens levekår, muligheter på arbeidsmarkedet, mobilitet i forhold til boligmarked og flytting til andre steder hvor arbeidsmarkedet er bedre.

Indikatoren bør sees i sammenheng med ressursbruksindikatoren og Netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold (f281) per innbygger 18-66 da «andel sosialhjelpsmottakere» er en av tre «drivere/forklaringer» til nivået på ressursbruken.

Formel: (A/B) *100

A: Sosialhjelpsmottakere (antall) (SSB tabell 13138).

B: Personer (antall) 18-66 år (SSB tabell 11805).

Er det bra å ha en høy eller lav verdi? I utgangspunktet ønsker man en lav andel, men blir den for lav er det grunn til undring. Indikatoren bør sees i sammenheng med ressursbruksindikatoren og Netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold (f281) per innbygger 18-66 da «andel sosialhjelpsmottakere» er en av tre «drivere/forklaringer» til nivået på ressursbruken.

Går det an å justere/korrigere denne  for utgiftsbehovet/delkostnadsnøkkelen. Da blir indikatoren til en viss grad justert for forskjeller i sosio-økonomiske forhold og blir mer sammenliknbar og bruksverdien inn i analyser øker.

Formel: A/(B/1000)

A: Deltakere (antall) (SSB tabell 12160).

B: Personer (antall) 18-66 år (SSB tabell 11805).

A: Deltakere i kvalifiseringsprogram i løpet av året, Referansetid 31.12, KOSTRA funksjon 276 – Kvalifiseringsordningen.                                                    

B: Referansetid 31.12.

A/B*100

A: Deltakere med gjennomførte eller planmessig avviklede kvalifiseringsprogram (jamfør spørsmål 9) hittil i 2020 (1. januar-31. desember), som gikk til arbeid/skole/utdanning.

B: Totalt antall deltakere med gjennomførte eller planmessig avviklede kvalifiseringsprogram hittil i 2020 (1. januar-31. desember) - eksklusiv flytting.

(A * 1000) / B

A: Summen av netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde (1000 kroner)
KOSTRA funksjon;
242 - Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid
243 - Tilbud til personer med rusproblemer
273 - Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi
276 - Kvalifiseringsordningen
281 - Ytelse til livsopphold (SSB tabell 12367)

B: Personer (antall) 18-66 år (SSB tabell 11805)

Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSS-kommunene.

I beregningene er det korrigert for at kommunene i utgangspunktet har ulikt utgiftsbehov blant annet som følge av forskjellig befolkningssammensetning, sosiodemografiske forhold og bosettingsmønster.

Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Indikatoren er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 

Netto driftsutgifter er driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra.

Kommunenes utgiftsbehov varierer avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor de såkalte nasjonale velferdsoppgaver slik som grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern.

For kommune x beregnes ressursbruksindikatoren slik:

Det tas utgangspunkt i landsgjennomsnittet for netto driftsutgifter (utenom avskrivinger) per innbygger.
• Først korrigeres det for at kommune x har høyere eller lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet ved å bruke kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.
• Det korrigeres for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift i kommune x sammenliknet med landsgjennomsnittet
• Det korrigeres også for tilskudd til tidligere vertskapskommuner for psykisk utviklingshemmede som ikke fanges opp i inntektssystemet.

Dette gir da et korrigert utgiftsbehov for kommune x
• Det korrigerte utgiftsbehovet måles opp mot kommunens faktiske netto driftsutgifter per innbygger.

Dette gir en ressursbruksindikator målt mot landsgjennomsnittet

Ressursbruksindikatoren beregnes deretter som forholdet mellom ressursbruksindikatoren målt mot landsgjennomsnittet for kommune x og tilsvarende indikator for ASSS-snittet.

Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene.

En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet.

En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet.

Resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Produktivitet/ enhetskostnad

Formel: A / B

A: Samlet stønadssum (bidrag + lån)  (kr) (SSB tabell 13138).

B: Sosialhjelpsmottakere (antall) (SSB tabell 13138).

A: Samlet stønadssum (bidrag + lån) for økonomisk sosialhjelp. Referansetid 31.12.                                                  

B: Sosialhjelpsmottakere i løpet av året. Referansetid 31.12.

Tolkning/bruk av indikatoren alene har mindre verdi. Den bør brukes for å utfordre på hvorfor den er lav/høy - skyldes forskjeller i nivå: Lang/kort gjennomsnittlig stønadstid?

Høy/eller lav andel sosialhjelpsmottakere (lav andel = de som mottar ”trenger” mer bistand/sosialhjelp, høy andel = har flere mottakere som ”trenger” mindre bistand/sosialhjelp. Forskjell i sosialhjelpsnormer? Praksis og organisering?

Utfyllende indikatorer/kvalitet

Tallene fra SSB er avgrenset til sektorkode 6500 kommunal og fylkeskommunal virksomhet som ikke driver markedsrettet virksomhet.

For sosiale tjenester er tallene avgrenset til følgende næringskoder:
88.1 Sosialtjenester uten botilbud for eldre og funksjonshemmede
88.91 Sosialtjenester uten botilbud for barn og unge
88.99 Andre sosialtjenester uten botilbud ikke nevnt annet sted
88.998 Kommunale sosialkontortjenester

Vikarer, bistillinger, timelønte eller personer som begynte eller sluttet i rapporteringsperioden er med i tallene. Flere detaljer om sykefraværstallene fra SSB, se nettsiden ssb.no.

Høyt sykefravær kan påvirke kvalitet i tjenesten. Høyt sykefravær kan være både en indikasjon på, og årsak til, høy arbeidsbelastning og slitasje på de ansatte.

Sykefraværet bør sammenlignes med tidligere års sykefravær, og gjennomsnittlig sykefravær for tjenesten i de øvrige ASSS-kommunene.

Ved høyt sykefravær øker arbeidsbelastning på de øvrige ansatte. Driftsoppgaver må gjøres med færre ansatte, eventuelt ved hjelp av vikarer. Høyt sykefravær kan også medføre økte kostnader, og har dermed sammenheng med indikatorer for brutto og netto driftskostnader.