Kommunehelse: indikatorbeskrivelser

Formålet med indikatoren er å vise i hvor stor grad kommunen etterlever nasjonale anbefalinger og forskrift om tilbud om hjemmebesøk utført av helsesykepleier 7-10 dager etter fødselen.

Hjemmebesøk utført av helsesykepleier er en viktig del av det forebyggende arbeidet (lovfestet) og en viktig konsultasjon for å etablere relasjon/samarbeid, gi nødvendig støtte og veiledning i en ny situasjon, og oppdage forhold i omsorgssituasjonen som krever ekstra oppfølging.

Liggetid på sykehus er de siste årene kortet ned fra ca. 5 døgn til mellom 8 og 48 timer for friske barselkvinner og deres spedbarn. Flere kvinner reiser hjem før melkeproduksjonen er etablert og barnet dier tilfredsstillende.

Hjemmebesøk utført av helsesykepleier er et tilbud i helsestasjonstjenesten. Det er en sterk anbefaling at hjemmebesøk inngår som første av totalt 14 konsultasjoner i helsestsjonsprogrammet for helsestasjon 0-5 år (1)

Hjemmebesøk skal gi foreldrene individuell og nødvendig informasjon, støtte og veiledning ut ifra behov, etablere kontakt tidlig og dermed legge grunnlag for videre oppfølging av barnet og samarbeid med familien. Hjemmebesøk skal bidra til å forebygge skjevutvikling og omsorgssvikt.

(A/B) * 100
A: Hjemmebesøk av helsesykepleier til nyfødte, antall barn (SSB, tabell 11993)
B: Fødte i løpet av året (antall) (SSB, 11820)

Andel hjemmebesøk utført av helsesykepleier 7-10 dager etter fødselen. = (Antall hjemmebesøk utført av helsesykepleier 7-10 dager etter fødselen /Antall fødte i løpet av året)*100
Teller multiplisert med 100 gir indikator i prosent.

100 prosent betyr at alle nyfødte har fått hjemmebesøk 7-10 dager etter fødselen. Kommunen skal, ifølge lov og forskrift, tilby denne tjenesten til alle. Familiene har ikke plikt til å motta tjenesten, og andelen utførte hjemmebesøk kan derfor bli lavere enn 100 prosent.

Resultatet på indikatoren bør ses i sammenheng med øvrige indikatorer som måler helsestasjonstjenesten.

Brutto driftsutgifter Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde viser hvor mye den enkelte tjenesten koster i løpet av et år. Begrepet omfatter de løpende utgiftene til tjenesten inkludert avskrivninger korrigert for sykelønnsrefusjon og mva-kompensasjon (1).

Funksjonskode 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Funksjonskode 233: Annet forebyggende helsearbeid
Funksjonskode 241: Diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering
Funksjonskodene er KOSTRA-regnskapsfunksjoner, som gjengitt i SSB sine tabeller. Regnskapsføring på funksjonskode beskriver type tjeneste og behov tjenesten skal dekke. Organisering av tjenesten gjenspeiles ikke i regnskapsfunksjonene (2).

(A * 1000) / B

A: Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde 232, 233,241 (beløp i 1000 kroner) (ssb.no, tabell 12367)
B: Personer, i alt (antall) (ssb.no, tabell 11805)

Brutto driftsutgifter til tjenesteområdene 232,233 og 241 summeres. Disse er oppgitt i 1000-kroner, og multipliseres med 1000 for å få beløpet i kroner. Totalbeløp i kroner deles på antall innbyggere i kommunen pr 31.12 aktuelle år.

Befolkningsendring per år er antatt å være om lag +/- 1 prosent. Dette utgjør en marginal påvirkning i beregning. Endring i indikator gjenspeiler derfor i langt større grad endring i utgifter til funksjon/tjenesteområdet.

En økning viser at kommunen har økte driftsutgifter. Motsatt viser en reduksjon at kommunen har redusert sine driftsutgifter. Stor endring i utgiftsnivå må antas å påvirke kommunens evne til å levere tjenester på området. Veldig høye utgifter kan peke i retning av ineffektiv drift, mens veldig lave utgifter kan indikere for lav kvalitet eller tilgjengelighet av tjenesten.

Uendret indikator bety at ressursbruken til kommunehelsetjenester følger befolkningsutviklingen i kommunen.

Formålet med indikatoren er å vise i hvor stor grad kommunen etterlever nasjonale anbefalinger og forskrift om tilbud om helseundersøkelser av enkeltelever på 1.trinn.

Skolestartundersøkelsen er et tilbud til alle førsteklassinger. Jf. nasjonale faglige retningslinjer bør helseundersøkelsen bestå av helsesamtale hos helsesykepleier og somatisk undersøkelse hos lege

Skolestartundersøkelsen er en viktig del av det forebyggende arbeidet (lovfestet) og en viktig konsultasjon for å etablere kontakt/relasjon mellom helsesykepleier på skolen og barn/foreldre for å skape et godt utgangspunkt for videre samarbeid.

Overgangen barnehage/skole kan være en sårbar periode for barn og det er viktig å fange eventuelle utfordringer tidlig med tanke på forebygging og nødvendig oppfølging.

Skolestartundersøkelse 1.trinn bestående av helsesamtale med helsesykepleier og somatisk legeundersøkelse er en sterk anbefaling Undersøkelsen gjennomføres for å:

• Gi barn og foreldre mulighet til å ta opp helserelaterte forhold som foreldrene eller barnet bekymrer seg for
• Fremme fysisk og psykisk helse gjennom råd og veiledning
• Forebygge negativ helseutvikling
• Oppdage sykdommer
• Bedømme betydning av sykdommer og andre helseproblemer
• Avklare nødvendige hensyn og tilpasninger i skolen for barn med sykdom eller funksjonsnedsettelser
• Gi mulighet for å kunne oppdage om barnet har alvorlige vanskeligheter i hjemmet eller viser tegn på omsorgssvikt, vold eller overgrep

(A/B) * 100

A: Antall barn undersøkt grunnskole 1. trinn (SSB tabell 11993
B: Antall personer, 5-6 år / 2 (SSB tabell 11805)

100 % betyr at alle 1.klassinger har fullført skolestartundersøkelsen. Kommunen skal ifølge lov og forskrift tilby denne tjenesten til alle.

Familiene har ikke plikt til å motta tjenesten, og andelen fullførte skolestartundersøkelser kan derfor bli lavere enn 100 %.

Formålet med indikatoren er å vise i hvor stor grad kommunen etterlever nasjonale anbefalinger og forskrift om tilbud om helseundersøkelse for 2-åringer med helsesykepleier og lege.

Helseundersøkelse 2 år er en viktig del av det forbyggende arbeidet (lovfestet) og en viktig konsultasjon for å avdekke fysiske og psykiske utviklingsavvik tidlig og å bidra til at barn får oppfølging og henvises videre ved behov.

Konsultasjonen gjennomføres både med lege og helsesykepleier og er spesielt viktig i forhold til barnets utvikling når det gjelder syn, språk, hørsel og motorikk.

Helseundersøkelse 2 år med helsesykepleier og lege er et tilbud i helsestasjonstjenesten. Det er en sterk anbefaling at alle barn 0–5 år får tilbud om regelmessige konsultasjoner på helsestasjonen.

For å oppfylle ansvaret for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen, skal kommunen tilby helsefremmende og forebyggende tjenester i form av helsestasjonstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og § 3-2 første ledd nr. 1.

Barn har rett til helsekontroller i den kommunen der barnet bor eller midlertidig oppholder seg som en del av barns rett til nødvendig helsehjelp, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1. Retten til helsekontroller for barn er særlig utformet med tanke på at barna skal få helsekontroller (konsultasjoner) i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Målet med helsestasjonsprogrammet er at foreldre opplever mestring i foreldrerollen, å bidra til godt samspill mellom foreldre og barn, å fremme fysisk, psykisk og sosial utvikling hos sped- og småbarn, å forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt, å avdekke fysiske og psykiske utviklingsavvik tidlig og å bidra til at barn får oppfølging og henvises videre ved behov.

(A/(B/2)) * 100

A: Barn (antall) undersøkt ved 2-års alder (SSB, tabell 11993)
B: Personer (antall) 2-3 år (SSB, tabell 11805)

Andel barn med fullførte helsekonsultasjoner ved 2-års alder beregnes ved å dele antall barn med fullførte helsekonsultasjoner ved 2-års alder på Antall barn i aldersgruppen (gjennomsnitt av antall 2-åringer og antall 3-åringer benyttes). Resultatet av brøken ganges med 100 for å vise resultat i prosent.

Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-års alder med helsesykepleier og lege, oppgitt som variabelen «Barn (antall) Undersøkt ved 2-års alder» i SSB-tabell 11993. Både teller og nevner er antall per 31.12.

Det er ønskelig at barnet skal ha gjennomført helseundersøkelsen så nært 2-års alder som mulig, men ikke satt noen øvre grense i veileder.

100 % betyr at alle 2 åringer har gjennomført helseundersøkelsen.

Kommunen skal ifølge lov og forskrift tilby helseundersøkelser til barn. Nasjonal faglig retningslinje definerer nærmere gjennom helsestasjonsprogrammet hvordan kommunen kan oppfylle lovkravet. Helsestasjonsprogrammet med 14 konsultasjoner er en sterk anbefaling og 2 års konsultasjonen er en av dem.

Familiene har ikke plikt til å motta tjenesten, og andelen utførte helseundersøkelser 2 år kan derfor bli lavere enn 100 %.

Det er angitt at undersøkelsen skal gjennomføres så nær 2-års alder som mulig i veileder. Det kan forekomme ulik praksis for rapportering i ulike kommuner. Noen datasystemer har sperrefrist for rapportering som er strengere enn anbefalingen fra Helsedirektoratet. Undersøkelsene kan dermed ha blitt gjennomført, men ikke rapportert “riktig” i systemene.

Formålet med indikatoren er å vise i hvor stor grad kommunen etterlever nasjonale anbefalinger og forskrift om tilbud om helseundersøkelse for 4 åringer med helsesykepleier.

Helseundersøkelse 4 år er en viktig del av det forbyggende arbeidet (lovfestet) og en viktig konsultasjon for å avdekke fysiske og psykiske utviklingsavvik tidlig og å bidra til at barn får oppfølging og henvises videre ved behov.

Konsultasjonen gjennomføres med helsesykepleier og er spesielt viktig i forhold til barnets utvikling når det gjelder syn, språk, hørsel og motorikk.

Helseundersøkelse 4 år med helsesykepleier er et tilbud i helsestasjonstjenesten. Det er en sterk anbefaling at alle barn 0–5 år får tilbud om regelmessige konsultasjoner på helsestasjonen.

For å oppfylle ansvaret for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen, skal kommunen tilby helsefremmende og forebyggende tjenester i form av helsestasjonstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og § 3-2 første ledd nr. 1.

Barn har rett til helsekontroller i den kommunen der barnet bor eller midlertidig oppholder seg som en del av barns rett til nødvendig helsehjelp, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1. Retten til helsekontroller for barn er særlig utformet med tanke på at barna skal få helsekontroller (konsultasjoner) i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Målet med helsestasjonsprogrammet er at foreldre opplever mestring i foreldrerollen, å bidra til godt samspill mellom foreldre og barn, å fremme fysisk, psykisk og sosial utvikling hos sped- og småbarn, å forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt, å avdekke fysiske og psykiske utviklingsavvik tidlig og å bidra til at barn får oppfølging og henvises videre ved behov.

100 % betyr at alle 4 åringer har gjennomført helseundersøkelsen. Kommunen skal ifølge lov og forskrift tilby helseundersøkelser til barn. Nasjonal faglig retningslinje definerer nærmere gjennom helsestasjonsprogrammet hvordan kommunen kan oppfylle lovkravet. Helsestasjonsprogrammet med 14 konsultasjoner er en sterk anbefaling og 4 års konsultasjonen er en av dem.

Familiene har ikke plikt til å motta tjenesten, og andelen utførte helseundersøkelser 4 år kan derfor bli lavere enn 100 %.

Data i KPR baserer seg på KUHR-data og godkjente refusjonskrav sendt til Helfo, for utført behandling av pasienter.

I KPR grupperes refusjonskrav inn i kontakttypene "konsultasjon", "sykebesøk", "enkel kontakt", "tverrfaglig samarbeid" eller "administrativt arbeid".

Det er kun refusjonskrav som er kodet som “konsultasjon” som tas med i beregning av indikatoren.

Konsultasjoner beregnes ut fra pasientens bostedskommune. Pasienter der bostedskommune ikke er kjent, tas ikke med i beregning av indikatoren.

Resultatet må ses i sammenheng med tidligere resultat. En økning viser at befolkningen bruker fastlegetjenesten i økende grad. En reduksjon i indikator viser at befolkningen reduserer bruk av fastlegetjenester.

Begge resultatene bør vurderes særskilt mot konsultasjoner i legevaktstjenesten, og om endring i bruk av fastlegetjenester samvarierer med bruk av legevakt.

(A/B) *100

A: Kapasitet hos fastlegene (iht liste) (antall) (ssb.no, tabell 12005)

B: Antall pasienter på fastlegeliste med lege (antall) (ssb.no, tabell 12005)

Antall listeplasser divideres med antall pasienter på fastlegelister som har en lege. Resultatet gjøres om til prosent ved å multiplisere med 100.

Listekapasitet hentes fra Helsedirektoratets Fastlegeregister og gjelder pr. 31.12.

Antall personer på fastlegeliste inkluderer ikke personer som står på liste uten lege. (2)

Et indikatorresultat på 100 prosent betyr at alle listeplasser er utnyttet. Et indikatorresultat over 100 prosent betyr at det er ledig kapasitet på legelistene.

Det er ønskelig og hensiktsmessig med noe ledig listekapasitet (resultat over 100 prosent).

(A-B/C) *100A: Kapasitet hos fastlegene (iht liste) (antall) (ssb.no, tabell 12005)
B: Antall pasienter på fastlegeliste med lege (antall) (ssb.no, tabell 12005)
C: Antall personer i kommunen (ssb.no, tabell 11805)

Antall pasienter trekkes fra antall listeplasser, for å finne antall ledige listeplasser. Antall ledige listeplasser deles på antall innbyggere i kommunen. Resultatet multipliseres med 100 for å omgjøre svaret til prosent.

Indikatoren viser produksjonen pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 – 5 år. Det er kun aktiviteter som er rapportert i KOSTRA, som telles med.

Indikatorene er vektet ift. tidsbruk på konsultasjonene.

Formålet med indikatoren er å måle og følge med på tjenesteproduksjon i helsestasjonen, uttrykt som et forhold mellom aktivitet og antall årsverk.

Produksjonsindeksen er en indikator for kommunens tjenestetilbud innen helsestasjon 0-5 år. Delindeksene påvirkes av kommunens prioritering.

Aktiviteter som omfattes av indikatoren:

Antall ny innskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll
Antall hjemmebesøk av helsesykepleier 7-10 dager etter fødsel (anbefalt tidsbruk 150 min.)
Antall hjemmebesøk av jordmor innen 3 dager etter hjemkomst fra føde/barselavdeling (anbefalt tidsbruk 150 min.)
Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke (anbefalt tidsbruk 70 min)
Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2 års alder (anbefalt tidsbruk 90 min)

Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder (anbefalt tidsbruk 75 min)

(A * vektfaktor + B * vektfaktor + C * vektfaktor + D * vektfaktor + E * vektfaktor + F * vektfaktor) / G

A: Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangersskapskontroll (SSB, tabell 13533) * vektfaktor 0,15
B: Barn (antall) hjemmebesøk nyfødte (SSB, tabell 11993) * vektfaktor 0,24
C: Barn (antall) undersøkt 8. leveuke (SSB, tabell 11993) * vektfaktor 0,12
D: Barn (antall) undersøkt ved 2-års alder (SSB, tabell 11993) * vektfaktor 0,13
E: Barn (antall) undersøkt ved 4-års alder (SSB, tabell 11993) * vektfaktor 0,12
F: Barn (antall) nyfødte med hjemmebesøk av jordmor inntil 3 dager etter hjemkomst (SSB, tabell 11993) * vektfaktor 0,24
G: Årsverk 0-5 totalt, uten ledelse, helsestasjon 0-5 år (KHT02)

Teller: Sum antall gjennomførte aktiviteter, hver aktivitet er multiplisert med en egen vektfaktor.
Nevner: Årsverk på helsestasjonen 0-5 år manuelt rapporter til KS.

Årsverk som inngår i beregningen, er årsverk som er rapportert til KS i eget rapporteringsskjema: «Årsverk 0-5 totalt, uten ledelse, Helsesasjon 0-5 år»

Aktiviteter som inngår i beregningen er hentet fra SSB-tabell 13533 («Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangersskapskontroll») og SSB-tabell 11993 («Barn (antall) hjemmebesøk nyfødte», «Barn (antall) undersøkt 8. leveuke», «Barn (antall) undersøkt ved 2-års alder», Barn (antall) undersøkt ved 4-års alder»)

Vekting av de ulike faktorene er angitt under «utregning».

En økning i indikatorverdi er en indikasjon på at produksjon per årsverk har økt. Enten fordi antall årsverk er redusert, eller at aktiviteten har økt på ett eller flere områder.

Motsatt betyr en reduksjon i indikatorverdi at aktiviteten er lavere på ett eller flere områder, eller at antall årsverk har økt.

Endring i aktivitet for de variablene som er vektet tyngst i utregningen påvirker i større grad enn endring i aktiviteter med en lavere vektfaktor.

Stort avvik fra ASSS-gjennomsnitt tyder på at forholdet mellom aktivitet og bemanning skiller seg fra de øvrige ASSS-kommunene.

Formålet med indikatoren er å vise kommunens prioritering til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (funksjon 232).

Netto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra.

Netto driftsutgifter er de resterende utgiftene som må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed prioritering av disse inntektene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste.

Netto driftsutgifter (konsern) omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger minus de direkte driftsinntektene som blir ført på tjenestefunksjon (typisk øremerkede tilskudd og andre direkte inntekter). De resterende utgiftene til tjenesten må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten (1). Konserntall inneholder også tall fra regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).

Funksjon 232 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste All Helsestasjonstjeneste, også helsestasjon for ungdom, og all skolehelsetjeneste (grunn- og videregående skole). Dette innbefatter foreldreveiledningsgrupper, annen grupperettethelsestasjonstjeneste, jordmortjeneste og svangerskapskontroll samt barselomsorg. Jf. helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2 første ledd nr. 1 og 2. (2)

(A/B) * 1000

A: netto driftsutgifter (i 1000-kroner) til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (funksjon 232) (SSB, tabell 12367)
B: innbyggere 0-20 år (SSB, tabell 11805)

Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år, konsern = (Netto driftsutgifter funksjon 232/innbyggere 0-20 år) * 1000.

Teller = netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste er kontoklasse 1 og 3, funksjon 232, artene [((010..480)+590)-((600..895)-728)].
Nevner = Innbyggere i aldersgruppen er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

Teller multiplisert med 1000 gir tall pr. innbygger i kroner.

Data er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).

Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste er kontoklasse 1 og 3, funksjon 232, artene [((010..480)+590)-((600..895)-728)]

Netto driftsutgifter kan si noe om hvor mye av de frie midlene som (fylkes-)kommunen prioriterer å bruke til de enkelte tjenesteområdene. Netto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger minus de direkte driftsinntektene som blir ført på tjenestefunksjon (typisk øremerkede tilskudd og andre direkte inntekter). De resterende utgiftene til tjenesten må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. (1)

Kommunehelsetjenesten er i denne sammenheng definert som tjenester som dekkes av KOSTRA funksjonene 232,233 og 241
Funksjonskode 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Funksjonskode 233: Annet forebyggende helsearbeid
Funksjonskode 241: Diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering
Funksjonskodene er KOSTRA-regnskapsfunksjoner, som gjengitt i SSB sine tabeller. Regnskapsføring på funksjonskode beskriver type tjeneste og behov tjenesten skal dekke. Organisering av tjenesten gjenspeiles ikke i regnskapsfunksjonene. (2)

(A/ B) * 100

A: Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde 232, 233, 241, (beløp i 1000-kroner) (ssb.no, tabell 12367)
B: Netto driftsutgifter totalt (beløp i 1000 kroner) (ssb.no, tabell 12364)

Netto driftsutgifter til tjenesteområdene 232,233 og 241 summeres, og divideres deretter med kommunens totale netto driftsutgifter. Begge beløp er oppgitt i 1000-kroner. Resultatet av divisjonen multipliseres med 100 for å gi svaret i prosent.

Netto driftsutgifter for tjenesteområdene i kommunen inkluderer kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS)

Totale netto driftsutgifter inkluderer kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).

Regnskaps- og balansedataene fra IKS er fordelt på eierkommunene etter eierandeler hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund. (3)

Befolkningsendring per år er antatt å være om lag +/- 1 prosent. Dette utgjør en marginal påvirkning i beregning. Endring i indikator gjenspeiler derfor i langt større grad kommunens prioritering av frie midler til tjenestene.

En økning viser at kommunen prioriterer mer av de frie inntektene til tjenesten enn tidligere. Motsatt viser en reduksjon at kommunen prioriterer mindre av de frie inntektene til tjenesten enn tidligere.

Uendret indikator bety at prioritering av midler følger befolkningsutviklingen i kommunen.

Netto driftsutgifter kan si noe om hvor mye av de frie midlene som (fylkes-)kommunen prioriterer å bruke til de enkelte tjenesteområdene. Netto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger minus de direkte driftsinntektene som blir ført på tjenestefunksjon (typisk øremerkede tilskudd og andre direkte inntekter). De resterende utgiftene til tjenesten må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. (1)

Kommunehelsetjenesten er i denne sammenheng definert som tjenester som dekkes av KOSTRA funksjonene 232,233 og 241
Funksjonskode 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Funksjonskode 233: Annet forebyggende helsearbeid
Funksjonskode 241: Diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering
Funksjonskodene er KOSTRA-regnskapsfunksjoner, som gjengitt i SSB sine tabeller. Regnskapsføring på funksjonskode beskriver type tjeneste og behov tjenesten skal dekke. Organisering av tjenesten gjenspeiles ikke i regnskapsfunksjonene. (2)

(A * 1000)/ B

A: Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde 232, 233, 241, (beløp i 1000-kroner) (ssb.no, tabell 12367)
B: Personer, i alt (antall) (ssb.no, tabell 11805)

Netto driftsutgifter til tjenesteområdene 232,233 og 241 summeres. Disse er oppgitt i 1000-kroner, og multipliseres med 1000 for å få beløpet i kroner. Totalbeløpet i kroner deles på antall innbyggere i kommunen pr 31.12 aktuelle år.

Netto driftsutgifter for tjenesteområdene i kommunen inkluderer kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). (3)

Befolkning i kommunen pr 31.12.

Befolkningsendring per år er antatt å være om lag +/- 1 prosent. Dette utgjør en marginal påvirkning i beregning. Endring i indikator gjenspeiler derfor i langt større grad kommunens prioritering av frie midler til tjenestene.

En økning viser at kommunen prioriterer mer av de frie inntektene til tjenesten enn tidligere. Motsatt viser en reduksjon at kommunen prioriterer mindre av de frie inntektene til tjenesten enn tidligere.

Uendret indikator bety at prioritering av midler følger befolkningsutviklingen i kommunen.

For kommune x beregnes ressursbruksindikatoren slik:

Det tas utgangspunkt i landsgjennomsnittet for netto driftsutgifter (utenom avskrivinger) per innbygger.
• Først korrigeres det for at kommune x har høyere eller lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet ved å bruke kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.
• Det korrigeres for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift i kommune x sammenliknet med landsgjennomsnittet
• Det korrigeres også for tilskudd til tidligere vertskapskommuner for psykisk utviklingshemmede som ikke fanges opp i inntektssystemet.

Dette gir da et korrigert utgiftsbehov for kommune x
• Det korrigerte utgiftsbehovet måles opp mot kommunens faktiske netto driftsutgifter per innbygger.

Dette gir en ressursbruksindikator målt mot landsgjennomsnittet.

Ressursbruksindikatoren beregnes deretter som forholdet mellom ressursbruksindikatoren målt mot landsgjennomsnittet for kommune x og tilsvarende indikator for ASSS-snittet.

En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet.

En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet.

Formålet med indikatoren er å vise i hvor stor grad kommunen etterlever nasjonale anbefalinger og forskrift om tilbud om helseundersøkelse på 6 uker med helsesykepleier og lege.

Helseundersøkelse 6 uker år er en viktig del av det forbyggende arbeidet (lovfestet) og en viktig konsultasjon for å avdekke fysiske og psykiske utviklingsavvik tidlig og å bidra til at barn får oppfølging og henvises videre ved behov.

Konsultasjonen gjennomføres både med lege og helsesykepleier og er spesielt viktig i forhold å oppdage uoppdaget medfødte tilstander (hjerte/hofter, etc).

(A/B)*100

A: Barn (antall) undersøkt 8. leveuke (SSB-tabell 11993)
B: Antall fødte i løpet av året. (SSB-tabell 11820)

Antall barn undersøkt innen utgangen av 8. leveuke delt på antall barn født i løpet av året. Resultatet av brøken ganges med 100 for å vise svaret i prosent. Prosent viser andel undersøkte barn av barn født samme år.

100 % betyr at alle spedbarn i 8. leveuke har gjennomført 6-ukerskontroll med helsesykepleier og lege.

Kommunen skal ifølge lov og forskrift tilby helseundersøkelser til barn. Nasjonal faglig retningslinje definerer nærmere gjennom helsestasjonsprogrammet hvordan kommunen kan oppfylle lovkravet. Helsestasjonsprogrammet med 14 konsultasjoner er en sterk anbefaling og 6 uker konsultasjonen er en av dem.

Familiene har ikke plikt til å motta tjenesten, og andelen utførte helseundersøkelser 2 år kan derfor bli lavere enn 100 %.

Tallene fra SSB er avgrenset til sektorkode 6500 kommunal og fylkeskommunal virksomhet som ikke driver markedsrettet virksomhet. For kommunehelse er tallene avgrenset til følgende næringskoder:

86.211 Allmenn legetjeneste
86.212 Somatiske poliklinikker
86.230 Tannhelsetjenester
86.901 Hjemmesykepleie
86.902 Fysioterapitjeneste
86.903 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste
86.904 Annen forebyggende helsetjeneste
86.905 Klinisk psykologtjeneste
86.906 Medisinske laboratorietjenester
86.907 Ambulansetjenester
86.909 Andre helsetjenester

Vikarer, bistillinger, timelønte eller personer som begynte eller sluttet i rapporteringsperioden er med i tallene. Flere detaljer om sykefraværstallene fra SSB, se nettsiden ssb.no.

Høyt sykefravær kan påvirke kvalitet i tjenesten. Høyt sykefravær kan være både en indikasjon på, og årsak til, høy arbeidsbelastning og slitasje på de ansatte.

Sykefraværet bør sammenlignes med tidligere års sykefravær, og gjennomsnittlig sykefravær for tjenesten i de øvrige ASSS-kommunene.

Ved høyt sykefravær øker arbeidsbelastning på de øvrige ansatte. Driftsoppgaver må gjøres med færre ansatte, eventuelt ved hjelp av vikarer. Høyt sykefravær kan også medføre økte kostnader, og har dermed sammenheng med indikatorer for brutto og netto driftskostnader.

Formålet med indikatoren er å vise kommunale ergoterapistillinger i kommunen som jobber med direkte tjenesteyting, i form av antall årsverk fordelt på innbyggere. Indikatoren skal få fram tilgangen til tjenesten ergoterapi, og ikke faggruppen ergoterapeuter.

Indikatoren er utviklet for å danne grunnlag for å følge med på om kommunen har tilstrekkelig kapasitet til å levere de tjenestene innbyggerne har behov for. Resultatet av indikatoren kan benyttes som grunnlag for prioritering.

Kan gi en indikasjon på om tjenesteområdet bør prioriteres opp eller ned i den enkelte kommune ved sammenligning med historiske tall og tall fra andre kommuner.

Kommunale ergoterapeuter – ergoterapeuter ansatt i kommunen med ergoterapeutstillingskode.

Utvalget er avgrenset til stillinger med følgende stillingskoder:
For kommuner, utenom Oslo:
- stillingskode 6517, stillingsbetegnelse Ergoterapeut
- stillingskode 7710, stillingsbetegnelse Spesialergoterapeut
- stillingskode 7712, stillingsbetegnelse Stilling med krav om mastergrad
- stillingskode 7730, stillingsbetegnelse Stilling med krav om 4-årig spesialutdanning med 1 års
nødvendig tilleggsutdanning
For Oslo:
- stillingskode 16, stillingsbetegnelse Ergoterapeut I
- stillingskode 82, stillingsbetegnelse Ergoterapeut

Det skal kun rapporteres ergoterapeutårsverk for ansatte som jobber med ergoterapi som tjenesteyting, dvs. som kliniske ergoterapeuter. Ergoterapeuter som benytter sin faglige bakgrunn i andre kommunale tjenester skal ikke telles med her, f.eks. hvis de jobber med pleie. Permisjoner og vakanser skal telles med. Ledere tas IKKE med i rapporteringen av årsverk, med unntak av eventuell tid leder bruker i direkte tjenestyting.

Det skal kun rapporteres årsverk på følgende kostrafunksjoner: 232, 233, 234, 241, 253, 254 og 256

NB! For at et årsverk skal telles med må alle tre kriteriene oppfylles, dvs. stillingskode, funksjonskode i KOSTRA og ergoterapeuter i direkte tjenesteyting.

Tall pr 31.12. Det totale antall årsverk pr. 31.12 fordeles mellom funksjoner basert på en gjennomsnittlig uke mot slutten av året.

A/(B/10000)

A: Antall årsverk ergoterapeuter, for angitte KOSTRA-funksjoner. Manuell rapportering i KS-skjema.

B: Personer (antall) i alt (SSB tabell 11805)

Manuell rapportering i KS-skjema.

SSB tabell 11805: Folkemengde 31.12, etter alder (K)

En endring i indikatorverdien uttrykker at forholdet mellom ergoterapistillinger og potensielle tjenestemottakere er endret. Normalt vil en tilstrekkelig måloppnåelse være når indikatoren ligger på ASSS-snittet. I hovedsak er en økning i indikatoren ønskelig.

Utviklingen i årsverksressursene bør følge innbyggertall, demografi og levekårsindekser. Basert på befolkningsframskrivinger tilsier det meste at en økning i indikatoren er ønskelig. En reduksjon i indikatoren kan være ønskelig i tilfeller der tjenesteområdet har et økonomisk merforbruk og/eller er prioritert for høyt sammenlignet med andre tjenesteområder i kommunen eller andre sammenlignbare kommuner. Den statlige og kommunale politikken vil også ha en stor påvirkning på den ønskede utviklingen i indikatoren. Uttrekk av stillingskoder kan være en mulig feilkilde til resultatet. Føringspraksis av funksjonene kan være en mulig feilkilde til riktig fordeling mellom tjenesteområdene. Indikatoren samvarierer i liten/ingen grad med andre indikatorer.

Indikatorene «Ressursbruksindikator», «Netto driftsutgifter kommunehelsetjenesten per innbygger» og «Netto driftsutgifter kommunehelsetjenesten av kommunens samlede netto driftsutgifter» samvarierer i liten grad med denne indikatoren når den ses opp mot kommunehelsefunksjonene. Dersom indikatoren stiger, vil også de ovennevnte indikatorene kunne stige og vice versa. Når indikatoren ses opp mot andre tjenesteområder vil den ikke samvariere noe med de ovennevnte indikatorene. Når indikatoren ses opp mot alle tjenesteområdene samlet vil den i svært liten grad samvariere med de ovennevnte indikatorene, og bør dermed ikke benyttes til analysegrunnlag for sammenligning med utgifts-/prioriteringsindikatorene.

Formålet med indikatoren er å vise kommunens prioritering når det gjelder årsverk totalt i helsestasjonstjenesten 0-5 år. For å kunne oppfylle krav i medhold av lov, forskrift og anbefalinger i nasjonal faglig retningslinje er det behov for en bemanning med nødvendig kompetanse som gjør at helsestasjonen kan ivareta dette. Kommunen skal for å kunne oppfylle sitt ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen, tilby helsefremmende og forebyggende tjenester i form av helsestasjonstjeneste (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og § 3-2 første ledd nr. 1.)

Barn har rett til helsekontroller i den kommunen der barnet bor eller midlertidig oppholder seg som en del av barns rett til nødvendig helsehjelp (pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1.) Retten til helsekontroller for barn er særlig utformet med tanke på at barna skal få helsekontroller (konsultasjoner) i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.Kommunen har også et ansvar etter folkehelselovens kapittel 2 for å fremme befolkningens helse og forebygge sykdom og skal, i følge lovens § 5, ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som har innvirkning på helse. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har plikt til å bidra til en slik oversikt når det gjelder barn og ungdom 0-20 år og gravide som går til kontroll på helsestasjonen (jf. forskrift). For å oppfylle de pliktene som er nevnt over i tråd med lov og forskrift, anbefales det at alle barn tilbys et standardisert program med 14 konsultasjoner i regi av helsestasjonen i perioden fra fødsel og frem til skolestart. Dette vil bidra til at kommunen gir et forsvarlig helsefremmende og forebyggende tilbud som fremmer fysisk og psykisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygger sykdommer og skader, utjevner sosiale helseforskjeller og forebygger, avdekker og avverger vold og omsorgssvikt.

Det er en sterk anbefaling fra helsedirektoratet at det standardiserte helsestasjonsprogrammet med 14 konsultasjoner fra fødsel til skolestart tilbys. Dette vil bidra til at kommunen gir et forsvarlig helsefremmende og forebyggende tilbud som fremmer fysisk og psykisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygger sykdommer og skader, utjevner sosiale helseforskjeller og forebygger, avdekker og avverger vold og omsorgssvikt.

Forskriften definerer at Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha et tverrfaglig tilbud.
Nasjonal faglig retningslinje definerer følgende:
Bemanningen i tjenestene skal bestå av:
Helsesykepleier
Lege

(A/B) * 1000

A: årsverk totalt på helsestasjonen 0-5 år (KHT02)
B: Personer (antall) (SSB, tabell 11805) (fom 0 år tom 5 år).

Årsverk totalt på helsestasjonen pr. 1000 barn 0-5 år = årsverk totalt som faktisk er brukt til aldersgruppen 0 – 5 år, uten ledelse/antall innbyggere i aldersgruppen 0-5 år.

Teller = Årsverk av alle yrkesgrupper som er innmeldt til KS der ledelse er unntatt.
Nevner = Innbyggere i aldersgruppen 0-5 år er hentet fra SSB"s befolkningsstatistikk.

Multiplisert med 1000 gir indikator pr. 1000 innbyggere.

Årsverk totalt ved helsestasjonen for barn 0-5 år, innmeldt fra kommunene til KS.
Ledelsesressursen er unntatt.

Forskriften definerer at Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha et tverrfaglig tilbud.
Nasjonal faglig retningslinje definerer følgende:
Bemanningen i tjenestene skal bestå av:
Helsesykepleier
Lege

I tillegg bør tjenestene ha:
Fysioterapeut

Tjenestene kan også ha:
Psykolog
Ergoterapeut
Andre yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig, tverrfaglig eller tverrkulturell kompetanse

Utvalget i denne indikatoren er avgrenset til helsesykepleiere og leger («skal bestå av»).

Jo høyere tall, jo høyere er kommunens prioritering når det gjelder ressurser totalt i helsestasjonen.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan være ulikt organisert i forskjellige kommuner. Noen kommuner har mange årsverk av «bør» og «kan» kategoriene, og færre i «skal» kategorien. Indikatoren kan derfor vise resultat som kan indikere at en kommune er underbemannet i forhold til andre kommuner.

Formålet med indikatoren er å vise i hvor stor grad kommunen etterlever lov/forskrift som bestemmer at kommunen skal ha et tilbud om svangerskapsomsorg ved helsestasjonene.

Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen har en sterk anbefaling om at gravide bør få tilbud om et basisprogram med åtte konsultasjoner inkludert ultralydundersøkelse. Ved behov bør gravide få tilbud om ekstra oppfølging utover basisprogrammet. Svangerskapsomsorg har som mål å bidra til en helsefremmende livsstil og å redusere sykelighet og barne- og mødredødelighet. Tjenesten kan bidra til å fremme helse og mestring, forebygge smittsomme sykdommer og avdekke svangerskapsrelaterte komplikasjoner. Gravide med økt risiko for å utvikle komplikasjoner i forbindelse med fødselen skal bli identifisert og henvises til å føde ved en institusjon med nødvendig kompetanse.

Fastlege og jordmor er primære ansvarspersoner for tjenesten i et tverrfaglig samarbeid med annet helse- og omsorgspersonell. Den gravide velger selv om hun ønsker å gå til fastlege eller jordmor. Begge kan samarbeide om oppfølgingen av gravide. Det helhetlige tilbudet skal styrke og bistå kvinnen og partner/familie i en viktig livshendelse. Målet er et sammenhengende og godt forløp innenfor basisprogrammets rammer.

Avtalte årsverk omfatter det man forventer å arbeide ifølge arbeidskontrakten, og man tar ikke hensyn til overtid og ulike typer fravær. Avtalte årsverk defineres som summen av antall jobber (arbeidsforhold) omregnet til heltidsjobber. (1)

Tilbud om oppfølging under svangerskap er et tilbud gjennom helsestasjonstjenesten 0-5 år. Nasjonal faglig retnigslinje for svangerskapsomsorgen anbefaler sterkt at det gis tilbud om basisprogram med åtte konsultasjoner inkludert ultralydundersøkelse. Hjemmebesøk av jordmor etter hjemkomst kommer i tillegg.

Svangerskapsomsorg har som mål å bidra til en helsefremmende livsstil og å redusere sykelighet og barne- og mødredødelighet. Tjenesten kan bidra til å fremme helse og mestring, forebygge smittsomme sykdommer og avdekke svangerskapsrelaterte komplikasjoner. Gravide med økt risiko for å utvikle komplikasjoner i forbindelse med fødselen skal bli identifisert og henvises til å føde ved en institusjon med nødvendig kompetanse.

(A/B) * 1000

A: Avtalte årsverk, jordmødre (SSB-tabell 11994)
B: Antall fødte i løpet av året (SSB-tabell 11820)

Jo høyere tall, desto høyere prioritering fra kommunen ift. jordmorstillinger i svangerskapsomsorgen.

Resultatet på indikatoren bør ses i sammenheng med dekningen på gjennomførte hjemmebesøk av jordmor innen 3 dager etter hjemkomst. Dette vil også påvirke produksjonstallet.

Årsverkstallene på kommunenivå tar ikke høyde for eventuelle kjøp og salg over kommunegrenser. Det tar heller ikke høyde for interkommunale samarbeid. Hvis flere kommuner har interkommunale samarbeid om ulikt personell, vil årsverkene bare være registrert på vertskommunen.

Avtalte årsverk inkluderer også årsverk i permisjon og fravær. Vikarer for «permitert» årsverk telles med. Antall årsverk kan derfor gi et inntrykk av at kommunen disponerer flere ressurser enn de faktisk gjør.

Formålet med indikatoren er å vise kommunale fysioterapeutstillinger i kommunen som jobber med direkte tjenesteyting, i form av antall kommunale årsverk fordelt på innbyggere.

Indikatoren er utviklet for å danne grunnlag for å følge med på om kommunen har tilstrekkelig kapasitet til å levere de tjenestene innbyggerne har behov av. Resultatet av indikatoren kan benyttes som grunnlag for prioritering.

Kan gi en indikasjon på om tjenesteområdet bør prioriteres opp eller ned i den enkelte kommune ved sammenligning med historiske tall og tall fra andre kommuner.

Kommunale fysioterapeuter – fysioterapeuter ansatt i kommunen med fysioterapeutstillingskoder.

Utvalget er avgrenset til stillinger med følgende stillingskoder:

For kommuner, utenom Oslo, med tariffavtale med KS:
stillingskode 7066, stillingsbetegnelse Fysioterapeut
stillingskode 7617, stillingsbetegnelse Spesialistfysioterapeut
stillingskode 7711, stillingsbetegnelse Fysioterapeut i turnusåret

For Oslo:
stillingskode 78, stillingsbetegnelse Fysioterapeut
stillingskode 151, stillingsbetegnelse Fysioterapeut
stillingskode 152, stillingsbetegnelse Fysioterapeut I
stillingskode 359, stillingsbetegnelse Fysioterapeut i turnus
stillingskode 80, stillingsbetegnelse Sjeffysioterapeut

A/(B/10000)

A: Avtalte fysioterapeutårsverk (årsverk). Avtaleform i alt, for alle KOSTRA-funksjoner (SSB tabell 11995)
fratrukket fysioterapeutårsverk med avtaleform tilskudd for KOSTRA-funksjon 241 (SSB tabell 11995)

B: Personer (antall) i alt (SSB tabell 11805)

SSB tabell 11995: Fysioterapeutårsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester, etter avtaleform og funksjon (K)

SSB tabell 11805: Folkemengde 31.12, etter alder (K)

En endring i indikatorverdien uttrykker at forholdet mellom fysioterapeutstillinger og potensielle tjenestemottakere er endret. Normalt vil en tilstrekkelig måloppnåelse være når indikatoren ligger på ASSS-snittet. I hovedsak er en økning i indikatoren ønskelig.

Utviklingen i årsverksressursene bør følge innbyggertall, demografi og levekårsindekser. Basert på befolkningsframskrivinger tilsier det meste at en økning i indikatoren er ønskelig, men for kommuner med befolkningsnedgang kan en reduksjon være ønskelig. En reduksjon i indikatoren kan være ønskelig i tilfeller der tjenesteområdet har et økonomisk merforbruk og/eller er prioritert for høyt sammenlignet med andre tjenesteområder i kommunen eller andre sammenlignbare kommuner. Den statlige og kommunale politikken vil også ha en stor påvirkning på den ønskede utviklingen i indikatoren.

Uttrekk av stillingskoder kan være en mulig feilkilde til resultatet. Føringspraksis av funksjonene kan være en mulig feilkilde til riktig fordeling mellom tjenesteområdene. Indikatoren samvarierer med indikatoren «Årsverk avtalefysioterapeuter i alt per 10 000 innbyggere.». Samvariasjonen mellom indikatorene viser den organisatoriske fordelingen i kommunens totale fysioterapitjenestetilbud.

Indikatoren samvarierer i liten/ingen grad med andre indikatorer. Indikatorene «Ressursbruksindikator», «Netto driftsutgifter kommunehelsetjenesten per innbygger» og «Netto driftsutgifter kommunehelsetjenesten av kommunens samlede netto driftsutgifter» samvarierer i liten grad med denne indikatoren når den ses opp mot kommunehelsefunksjonene. Dersom indikatoren stiger, vil også de ovennevnte indikatorene kunne stige og vice versa.

Når indikatoren ses opp mot andre tjenesteområder vil den ikke samvariere noe med de ovennevnte indikatorene. Når indikatoren ses opp mot alle tjenesteområdene samlet vil den i svært liten grad samvariere med de ovennevnte indikatorene, og bør dermed ikke benyttes til analysegrunnlag for sammenligning med utgifts-/prioriteringsindikatorene.

Avtalte årsverk er avtalte årsverk for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester, og inkluderer alle avtaleformer; Kommunalt ansatte leger, Næringsdrivende fastleger, Turnuslege og Næringsdrivende leger utenfor fastlegeordningen.(1)

Funksjonskode 120: Administrasjon
Funksjonskode 233: Annet forebyggende helsearbeid
Funksjonskode 241: Diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering
Funksjonskodene er KOSTRA-regnskapsfunksjoner, som gjengitt i SSB sine tabeller. Regnskapsføring på funksjonskode beskriver type tjeneste og behov tjenesten skal dekke. Organisering av tjenesten gjenspeiles ikke i regnskapsfunksjonene.(2)

(A/ (B/10 000)

A: Avtalte legeårsverk, alle avtaleformer, i funksjon/tjenesteområde 120, 233,241 (ssb.no, tabell 11996)
B: Personer, i alt (antall) (ssb.no, tabell 11805)

Antall årsverk i tjenesteområdene 232,233 og 241 summeres. Antall innbyggere per 31.12 divideres med 10 000, som gir «antall 10 000-innbyggere». Summen av antall årsverk divideres på «antall 10 000-innbyggere».

Alle avtaleårsverk som regnskapsføres på KOSTRA-funksjonene 120,233 og 241 regnes med i antall avtaleårsverk.

Årsverk på funksjon 232 (forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste) ,253 (Helse- og omsorgstjenester i institusjon) og 256 (Øyeblikkelig hjelp døgntilbud) er ikke inkludert i denne indikatoren.

Befolkning i kommunen pr 31.12.

Befolkningsendring per år er antatt å være om lag +/- 1 prosent. Dette utgjør en marginal påvirkning i beregning. Endring i indikator gjenspeiler derfor i langt større grad kommunens tilgang til legekompetanse for de angitte funksjons og tjenesteområdene.

En økning viser at kommunen har økt tilgang på legekompetanse. Motsatt viser en reduksjon at kommunen har redusert tilgang til legekompetanse. Tilgjengelighet av kompetanse påvirker kommunens evne til å levere pålagte helse- og omsorgstjenester til innbyggerne.

Uendret indikator bety at tilgjengelighet til legekompetanse følger befolkningsutviklingen i kommunen.

Formålet med indikatoren er å vise avtalefysioterapikompetanse i kommunen som jobber med direkte tjenesteyting, i form av antall årsverk fordelt på innbyggere.

Indikatoren er utviklet for å danne grunnlag for å følge med på om kommunen har tilstrekkelig kapasitet til å levere de tjenestene innbyggerne har behov av. Resultatet av indikatoren kan benyttes som grunnlag for prioritering.

Kan gi en indikasjon på om tjenesteområdet bør prioriteres opp eller ned i den enkelte kommune ved sammenligning med historiske tall og tall fra andre kommuner.

A/(B/10000)

A: Avtalte fysioterapiårsverk (årsverk). Avtaleform tilskudd, for KOSTRA-gruppe FGK10 (SSB tabell 11995)
B: Personer (antall) i alt (SSB tabell 11805)

SSB tabell 11995: Fysioterapeutårsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester, etter avtaleform og funksjon (K)

SSB tabell 11805: Folkemengde 31.12, etter alder (K)

En endring i indikatorverdien uttrykker at forholdet mellom fysioterapeutstillinger og potensielle tjenestemottakere er endret. Normalt vil en tilstrekkelig måloppnåelse være når indikatoren ligger på ASSS-snittet.I hovedsak er en økning i indikatoren ønskelig.

Utviklingen i årsverksressursene bør følge innbyggertall, demografi og levekårsindekser. Basert på befolkningsframskrivinger tilsier det meste at en økning i indikatoren er ønskelig, men for kommuner med befolkningsnedgang kan en reduksjon være ønskelig. En reduksjon i indikatoren kan være ønskelig i tilfeller der tjenesteområdet har et økonomisk merforbruk og/eller er prioritert for høyt sammenlignet med andre tjenesteområder i kommunen eller andre sammenlignbare kommuner.

Den statlige og kommunale politikken vil også ha en stor påvirkning på den ønskede utviklingen i indikatoren. Føringspraksis av KOSTRA-funksjon 241 kan være en mulig feilkilde til resultatet.

Angi om det er resultat på andre indikatorer som i stor grad samvarierer med denne indikatoren. Indikatoren samvarierer med indikatoren «Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt per 10 000 innbyggere.». Samvariasjonen mellom indikatorene viser den organisatoriske fordelingen i kommunens totale fysioterapitjenestetilbud.

Indikatorene «Ressursbruksindikator», «Netto driftsutgifter kommunehelsetjenesten per innbygger» og «Netto driftsutgifter kommunehelsetjenesten av kommunens samlede netto driftsutgifter» samvarierer i svært liten grad med denne indikatoren, og bør dermed ikke benyttes til analysegrunnlag for sammenligning med utgifts-/prioriteringsindikatorene.

Formålet med indikatoren er å vise i hvor stor grad kommunen prioriterer ressurser til skolehelsetjenesten i videregående skoler.

Det er ikke fastsatt faste konsultasjoner for elever med helsesykepleier i videregående skoler tilsvarende grunnskole.Skolehelsetjenesten ved de videregående skolene følger opp elever ved behov.

Litt usikker på om noe av det som er definert i punktet over skal flyttes hit.

Innmeldte årsverk fra kommunene: Hvert år gjør hver kommune en beregning av hvor mange årsverk de i gjennomsnitt har disponert i skolehelsetjenesten på videregående skole.

(A/B) * 1000

A: Årsverk vg skole totalt, uten ledelse. Skolehelse videregående skole (KHT02)
B: Personer (antall) (SSB, tabell 11805) (filtrert på fom 16 tom 20 år)

Årsverk skolehelsetjenesten pr. 1000 innbyggere 16-20 år VGS= (Årsverk totalt som faktisk er brukt til skolehelsetjenesten på videregående skole (uten ledelse)/antall innbyggere i aldersgruppen 16-20 år) * 1000.

Teller = Årsverk av alle yrkesgrupper som er innmeldt til KS, unntatt ledelsesressurs.
Nevner = Antall innbyggere i aldersgruppen 16-20 år, hentet fra SSB.

Multiplikasjonen med 1000 gir indikator pr. 1000 innbyggere.

Innmeldte årsverk fra kommunene: Hvert år gjør hver kommune en beregning av hvor mange årsverk de i gjennomsnitt har disponert i skolehelsetjenesten på vgs.

Forskriften definerer at Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha et tverrfaglig tilbud.

Nasjonal faglig retningslinje definerer følgende:
Bemanningen i tjenestene skal bestå av:
Helsesykepleier
Lege

I tillegg bør tjenestene ha:
Fysioterapeut

Tjenestene kan også ha:
Psykolog
Ergoterapeut
Andre yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig, tverrfaglig eller tverrkulturell kompetanse

Utvalget i denne indikatoren er avgrenset til helsesykepleiere og leger («skal bestå av»).

Jo høyere tall, desto høyere helsesykepleierdekning.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan være ulikt organisert i forskjellige kommuner. Noen kommuner har mange årsverk av «bør» og «kan» kategoriene, og færre i «skal» kategorien. Indikatoren kan derfor vise resultat som kan indikere at en kommune er underbemannet i forhold til andre kommuner.

Formålet med indikatoren er å vise i hvor stor grad kommunen prioriterer ressurser til skolehelsetjenesten barnetrinn.

Det følger av forskrift at tilbudet til barn og unge i skolehelsetjenesten skal inneholde:
• helsefremmende og forebyggende psykososialt arbeid,
• helseopplysning, helseundersøkelser av enkeltelever, veiledning og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov,
• opplysning, bistand og undervisning i gruppe, klasse og på foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det,
• kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer og skjevutvikling, herunder ha særlig oppmerksomhet på å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt, og sørge for tilbud om nødvendig oppfølging og hjelp,
• oppsøkende virksomhet ved behov,
• samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø,
• samarbeid om habilitering og rehabilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede, samt samarbeid om utarbeiding av eventuell individuell plan,
• informasjon og tilbud om vaksinasjon i tråd med Barnevaksinasjonsprogrammet, jf. § 7 og
• styrking av barn og unges autonomi og ferdigheter i å mestre sin hverdag og forhold knyttet til deres fysiske, psykiske og seksuelle helse
• råd og veiledning i forhold til fysisk, psykisk og seksuell helse tilpasset ungdoms behov.I tillegg er det en sterk anbefaling i nasjonal faglig retningslinje når det gjelder:
• Skolehelsetjenesten bør ha et systemrettet samarbeid med skolen for å bidra til å sikre elevene et godt fysisk og psykososialt miljø
• Skolehelsetjenesten bør skaffe seg oversikt over elevpopulasjonens helsetilstand• Legge til rette for at besøk på helsestasjon for ungdom for elever
• Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen om å følge opp bekymringsfullt fravær.

(A/B) * 1000

A: årsverk totalt* skolehelsetjenesten barnetrinn (KHT02)
B: Elever i kommunale og private grunnskoler (antall) 1-4 og 5-7. trinn (SSB, tabell 12222)

Årsverk skolehelsetjenesten pr. 1000 elever Barnetrinn = (Årsverk totalt som faktisk er brukt til skolehelsetjenesten på barnetrinnet (uten ledelse) / Antall elever på barnetrinnet) * 1000.

Teller = Årsverk av alle yrkesgrupper som er innmeldt til KS, unntatt ledelsesressurs.
Nevner = Elever 1-7 trinn hentet fra SSB.

Teller multiplisert med 1000 gir indikator pr. 1000 elever.

Årsverk totalt for helsesykepleiere og leger, i skolehelsetjenesten på barnetrinnet, innmeldt fra kommunene til KS, unntatt ledelse.

Forskriften definerer at Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha et tverrfaglig tilbud.

Nasjonal faglig retningslinje definerer følgende:
Bemanningen i tjenestene skal bestå av:
Helsesykepleier
Lege

I tillegg bør tjenestene ha:
Fysioterapeut

Tjenestene kan også ha:
Psykolog
Ergoterapeut
Andre yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig, tverrfaglig eller tverrkulturell kompetanse

Utvalget i denne indikatoren er avgrenset til helsesykepleiere og leger («skal bestå av»).

Jo høyere tall, desto bedre helsesykepleierdekning.

Resultatet på indikatoren bør ses i sammenheng med indikator som måler skolehelsetjenesten barn, fullførte skolestartundersøkelser innen utgangen av 1.trinn.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan være ulikt organisert i forskjellige kommuner. Noen kommuner har mange årsverk av «bør» og «kan» kategoriene, og færre i «skal» kategorien. Indikatoren kan derfor vise resultat som kan indikere at en kommune er underbemannet i forhold til andre kommuner.

Innmeldte årsverk fra kommunene: Hvert år gjør hver kommune en beregning av hvor mange årsverk de i gjennomsnitt har disponert i skolehelsetjenesten på ungdomstrinnet.

Det følger av forskrift at tilbudet til barn og unge i skolehelsetjenesten skal inneholde:
• helsefremmende og forebyggende psykososialt arbeid,
• helseopplysning, helseundersøkelser av enkeltelever, veiledning og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov,
• opplysning, bistand og undervisning i gruppe, klasse og på foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det,
• kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer og skjevutvikling, herunder ha særlig oppmerksomhet på å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt, og sørge for tilbud om nødvendig oppfølging og hjelp,
• oppsøkende virksomhet ved behov,
• samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø,
• samarbeid om habilitering og rehabilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede, samt samarbeid om utarbeiding av eventuell individuell plan,
• informasjon og tilbud om vaksinasjon i tråd med Barnevaksinasjonsprogrammet, jf. § 7 og
• styrking av barn og unges autonomi og ferdigheter i å mestre sin hverdag og forhold knyttet til deres fysiske, psykiske og seksuelle helse
• råd og veiledning i forhold til fysisk, psykisk og seksuell helse tilpasset ungdoms behov.I tillegg er det en sterk anbefaling i nasjonal faglig retningslinje når det gjelder:
• Skolehelsetjenesten bør ha et systemrettet samarbeid med skolen for å bidra til å sikre elevene et godt fysisk og psykososialt miljø
• Skolehelsetjenesten bør skaffe seg oversikt over elevpopulasjonens helsetilstand
• Legge til rette for at besøk på helsestasjon for ungdom for elever
• Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen om å følge opp bekymringsfullt fravær.

(A/B)*1000

A: årsverk totalt* skolehelsetjenesten barnetrinn, innmeldt til KS
B: Elever i kommunale og private grunnskoler (antall), 8.-10. trinn. (SSB tabell 12222)

Årsverk skolehelsetjenesten pr. 1000 elever ungdomstrinn = (Årsverk totalt som faktisk er brukt til skolehelsetjenesten på ungdomstrinnet (uten ledelse)/antall elever på 8-10 trinn) *1000.

Teller = Årsverk av alle yrkesgrupper som er innmeldt til KS, unntatt ledelsesressurs.
Nevner = Elever 8 - 10 trinn hentet fra SSB sin befolkningsstatistikk.

Multiplikasjonen med 1000 gir indikator pr. 1000 elever.

Årsverk totalt for helsesykepleiere og leger, i skolehelsetjenesten på barnetrinnet, innmeldt fra kommunene til KS, unntatt ledelse.

Forskriften definerer at Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha et tverrfaglig tilbud.

Nasjonal faglig retningslinje definerer følgende:
Bemanningen i tjenestene skal bestå av:
Helsesykepleier
Lege

I tillegg bør tjenestene ha:
Fysioterapeut

Tjenestene kan også ha:
Psykolog
Ergoterapeut
Andre yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig, tverrfaglig eller tverrkulturell kompetanse

Utvalget i denne indikatoren er avgrenset til helsesykepleiere og leger («skal bestå av»).

Jo høyere tall, desto høyere helsesykepleier- og legedekning.

Resultatet på indikatoren bør ses i sammenheng med indikator som måler skolehelsetjenesten barn, fullførte skolestartundersøkelser innen utgangen av 8.trinn.

Indikatoren gir ikke alltid et godt bilde av kommunens totale årsverksinnsats til skolehelsetjenesten. Mange kommuner har over tid økt antall psykolog-årsverk, og andre kommuner benytter bevisst helsesekretærer eller andre yrkesgrupper for å avlaste helsesykepleiere. Disse årsverkene kommer ikke frem i denne statistikken.

Formålet med indikatoren er å vise i hvor stor grad kommunen prioriterer ressurser til skolehelsetjenesten.

Det følger av forskrift at tilbudet til barn og unge i skolehelsetjenesten skal inneholde:
• helsefremmende og forebyggende psykososialt arbeid,
• helseopplysning, helseundersøkelser av enkeltelever, veiledning og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov,
• opplysning, bistand og undervisning i gruppe, klasse og på foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det,
• kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer og skjevutvikling, herunder ha særlig oppmerksomhet på å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt, og sørge for tilbud om nødvendig oppfølging og hjelp,
• oppsøkende virksomhet ved behov,
• samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø,
• samarbeid om habilitering og rehabilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede, samt samarbeid om utarbeiding av eventuell individuell plan,
• informasjon og tilbud om vaksinasjon i tråd med Barnevaksinasjonsprogrammet, jf. § 7 og
• styrking av barn og unges autonomi og ferdigheter i å mestre sin hverdag og forhold knyttet til deres fysiske, psykiske og seksuelle helse
• råd og veiledning i forhold til fysisk, psykisk og seksuell helse tilpasset ungdoms behov.I tillegg er det en sterk anbefaling i nasjonal faglig retningslinje når det gjelder:
• Skolehelsetjenesten bør ha et systemrettet samarbeid med skolen for å bidra til å sikre elevene et godt fysisk og psykososialt miljø
• Skolehelsetjenesten bør skaffe seg oversikt over elevpopulasjonens helsetilstand• Legge til rette for at besøk på helsestasjon for ungdom for elever
• Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen om å følge opp bekymringsfullt fravær.

(A/B) * 1000

A: årsverk totalt skolehelsetjenesten uten ledelse (KHT02)
B: personer (antall) (SSB, tabell 11805) (fom 6 år tom 20 år)

Årsverk skolehelsetjenesten totalt pr. 1000 innb. 6-20 år = Årsverk totalt som faktisk er brukt til skolehelsetjenesten i kommunen (uten ledelsesressurs / antall innbyggere i aldersgruppen 6-20 år *1000.

Teller = Årsverk av alle yrkesgrupper som er innmeldt til KS der ledelse er unntatt.
Nevner = Innbyggere i aldersgruppen 6-20 år er hentet fra SSB"s befolkningsstatistikk.

Multiplisert med 1000 gir indikator pr. 1000 innbyggere.

Årsverk totalt i skolehelsetjenesten på alle trinn, innmeldt fra kommunene til KS.
Ledelsesressursen er untatt.

Forskriften definerer at Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha et tverrfaglig tilbud.

Nasjonal faglig retningslinje definerer følgende:
Bemanningen i tjenestene skal bestå av:
Helsesykepleier
Lege

I tillegg bør tjenestene ha:
Fysioterapeut

Tjenestene kan også ha:
Psykolog
Ergoterapeut
Andre yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig, tverrfaglig eller tverrkulturell kompetanse

Utvalget i denne indikatoren er avgrenset til helsesykepleiere og leger («skal bestå av»).

Jo høyere tall, desto større ressursbruk/prioritering i kommunen.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan være ulikt organisert i forskjellige kommuner. Noen kommuner har mange årsverk av «bør» og «kan» kategoriene, og færre i «skal» kategorien. Indikatoren kan derfor vise resultat som kan indikere at en kommune er underbemannet i forhold til andre kommuner.