Publisert: 22.05.2020
Endret: 15.11.2023
ASSS grunnskole KOSTRA-funksjoner
Ressursbruksindikator. Grunnskole*
| Indikatortype | Prioritering/behov |
| Datakilde | KS-beregning |
| Beskrivelse |
Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSS-kommunene. I beregningene er det korrigert for at kommunene i utgangspunktet har ulikt utgiftsbehov blant annet som følge av forskjellig befolkningssammensetning, sosiodemografiske forhold og bosettingsmønster. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Indikatoren er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. For grunnskole er det også korrigert for elever i statlige/private skoler. |
| Formål | Hensikten med ressursbruksindikatoren er å gi en samlet indikasjon på kommunens ressursbruk, sammenlignet med de andre ASSS-kommunene. |
| Sentrale begrep |
Netto driftsutgifter er driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. Kommunenes utgiftsbehov varierer avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor de såkalte nasjonale velferdsoppgaver slik som grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. |
| Utregning |
For kommune x beregnes ressursbruksindikatoren (grunnskole) slik: Det tas utgangspunkt i landsgjennomsnittet for netto driftsutgifter (utenom avskrivinger) per innbygger innen grunnskole.
Dette gir da et korrigert utgiftsbehov for kommune x.
Dette gir en ressursbruksindikator målt mot landsgjennomsnittet Ressursbruksindikatoren beregnes deretter som forholdet mellom ressursbruksindikatoren målt mot landsgjennomsnittet for kommune x og tilsvarende indikator for ASSS-snittet. |
| Utvalg |
Netto driftsutgifter på følgende KOSTRA-funksjoner er inkludert i beregning av ressursbruksindikatoren:
|
| Fortolkning |
Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov. |
Netto driftsutgifter grunnskole (f202) per elev (kroner)
| Indikatortype | Prioritering |
| Datakilde | KOSTRA/SSB |
| Beskrivelse | Indikatoren gir en oversikt over kommunens kostnader knyttet til grunnskoleopplæring per elev i kommunale skoler. |
| Formål | Indikatoren gir en overordnet beskrivelse av kommuners ressursbruk og prioriteringer til grunnskolen. |
| Sentrale begrep | Netto driftsutgifter viser hvor stor del av utgiftene som dekkes av kommunens egne midler. Funksjon 202 grunnskole omfatter alle kostnader knyttet til all undervisning i kommunale grunnskoler. Funksjonen omfatter også administrasjon, PP-tjenester for skole og driftskostnader knyttet til undervisning. Utgifter til SFO, skoleskyss, skolebygg og Voksenopplæring inngår ikke i denne funksjonen. |
| Utregning | (A/B) A: Beløp (1000 kr), netto driftsutgifter på funksjonen 202 Grunnskole. SSB tabell 12367. B: Elever i kommunale grunnskoler, vektet (antall). SSB tabell 11977. |
| Utvalg | Netto driftsutgifter: Artene (010-480) + 590 - artene (600-895). Det vil si at kostnader til spesialundervisning til private skoler er inkludert. Ellers gjelder kostnadene kommunale skoler. Vektet elevtall: SSB henter tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Tallene i GSI registreres per 1. oktober, og gjelder det skoleåret som da er påbegynt. Eksempelvis gjelder 2020-tallene skoleåret 2020-2021, tallene for 2019 skoleåret 2019-2020 osv. På grunn av at elevtallet er registrert per 1. oktober for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert/vektet til å samsvare med regnskapsåret i forholdet 7/12 for elevtallet i fjor og 5/12 for elevtallet i år. |
| Fortolkning | På overordnet nivå er det relevant å få innsikt i hvor store kommunens kostnader er sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner, men en må ta hensyn til ulikheter i kostnadsdrivere som skolestruktur, innvandring og lignende. Ulikt kostnadsnivå knyttet til spesialundervisning i private skoler vil også påvirke tallene. |
Gruppestørrelse 1 (antall)
| Indikatortype | Dekningsgrad |
| Datakilde | KOSTRA/SSB |
| Beskrivelse | Gruppestørrelse 1 viser forholdet mellom totalt antall elevtimer og totalt antall lærertimer som gis per skoleår. |
| Formål | Indikatoren gir et bilde på hvor mye lærerressurser man bruker per elev. |
| Sentrale begrep | Antall elevtimer: Antall elever multiplisert med antall undervisningstimer hver elev har i løpet av et skoleår. Antall lærertimer: Antall timer det blir undervist i løpet av et skoleår. Særskilt norskopplæring er forsterket opplæring i norsk. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet, mens tospråklig fagopplæring innebærer at eleven får opplæring på sitt morsmål og norsk i ett eller flere fag. Elever kan få opplæring i samisk (språkopplæring) eller på samisk (der all undervisning foregår på samisk). |
| Utregning | (A/B) A: Elevtimer (antall), elever alle trinn. SSB tabell 12285. B: Lærertimer, minus morsmål og finsk (antall). SSB tabell 12285. |
| Utvalg | SSB henter tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Tallene i GSI registreres per 1. oktober, og gjelder det skoleåret som da er påbegynt. Eksempelvis gjelder 2020-tallene skoleåret 2020-2021, tallene for 2019 skoleåret 2019-2020 osv. Indikatoren er et mål på lærertetthet for all undervisning, altså ordinær undervisning, spesialundervisning, særskilt norskopplæring, undervisning i og på samisk og tospråklig fagopplæring i ordinær undervisning. |
| Fortolkning |
Når gruppestørrelsen er lav, betyr det at det er få elever per lærer. Tilsvarende betyr en høy gruppestørrelse at det er mange elever per lærer. Gruppestørrelse 1 er ikke det samme som størrelsen på klassen, men antall elever per lærer i en undervisningstime. Gruppestørrelsen skal gi et bilde av ressurssituasjonen ved skolen. Gruppestørrelse 1 blir for eksempel den samme i en gruppe med 14 elever og en lærer som i en gruppe med 28 elever og to lærere. Den gjenspeiler ikke det reelle elevtallet per lærer i et klasserom, siden spesialundervisning, opplæring på og i samisk og særskilt norskopplæring er inkludert. Indikatoren må ikke forveksles med gruppestørrelse 2, som er et mål på skolens oppfyllelse av lærernormen. |
Elever i kommunale og private grunnskoler som får spesialundervisning (prosent)
| Indikatortype | Dekningsgrad |
| Datakilde | KOSTRA/SSB |
| Beskrivelse | Indikatoren måler andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning i skolene, både kommunale og private. |
| Formål | Gi oversikt over andel elever med vedtak om spesialundervisning. |
| Sentrale begrep | Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, har rett på spesialundervisning. Skolen fatter vedtak om spesialundervisning på bakgrunn av sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. |
| Utregning | (A/B) A: Elever i kommunale og private grunnskoler som får spesialundervisning (antall), elever alle trinn. SSB tabell 12222. B: Elever i kommunale og private grunnskoler (antall), elever alle trinn. SSB tabell 12222. |
| Utvalg | SSB henter tallene fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Tallene i GSI registreres per 1. oktober, og gjelder det skoleåret som da er påbegynt. Eksempelvis gjelder 2020-tallene skoleåret 2020-2021, tallene for 2019 skoleåret 2019-2020 osv |
| Fortolkning | Andelen elever sier bare noe om antall vedtak om spesialundervisning, ikke om størrelse på vedtakene. Se indikatoren "Årstimer til spesialundervisning per elev med spesialundervisning (antall)" for indikasjon på størrelse på vedtakene. |
Årstimer til spesialundervisning per elev med spesialundervisning (antall)
| Indikatortype | Utdypende tjenesteindikator / kvalitet |
| Datakilde | KOSTRA/SSB |
| Beskrivelse | Viser gjennomsnittlig antall årstimer til elevgruppa som har vedtak om (lærertimer til) spesialundervisning |
| Formål | Vise omfanget (antall årstimer) til elevgruppa som har vedtak om spesialundervisning. |
| Sentrale begrep | Lærerårstimer er årstimer utført av lærere. Timer til assistent inngår ikke. Årstimer: Antall timer pr skoleår, Timer: Her 60 minutter enheter (klokketimer), Elever med spesialundervisning: Elever med vedtak etter opplæringsloven § 5-1. |
| Utregning | (A/B) A: Årstimer til spesialundervisning, kommunale og private grunnskoler (antall). SSB tabell 11974. B: Elever i kommunale og private grunnskoler som får spesialundervisning (antall), elever alle trinn. SSB tabell 12222. |
| Utvalg | Elever med spesialundervisning i kommunale og private grunnskoler. SSB henter tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Tallene i GSI registreres per 1. oktober, og gjelder det skoleåret som da er påbegynt. Eksempelvis gjelder 2020-tallene skoleåret 2020-2021, tallene for 2019 skoleåret 2019-2020 osv. |
| Fortolkning |
God: Antall årstimer til spesialundervisning viser nedgang over tid, OK: Viser stabilitet over tid, Ikke tilstrekkelig: Betydelig økning over tid. Mister et viktig element når det bare bare bruker lærertimer. Ofte er nedgang i lærertimer et tegn på økning i assistenttimer. Det er to indikatorer for spesialundervisning i tjenesteprofilen, de bør sees i sammenheng. |
Elever med direkte overgang fra vg1 til vg2 (prosent)
| Indikatortype | Utdypende tjenesteindikator / kvalitet |
| Datakilde | KOSTRA/SSB |
| Beskrivelse | Antall elever som var registrert i videregående opplæring vg2 samme år som avsluttet vg1 i forhold til antall som avsluttet VG 1 samme år. |
| Formål | Uttrykk for hvor mange elever som har ordinær progresjon i første del av videregående skole sett i sammenheng med kommunen de avsluttet sin grunnskoleopplæring. I noen grad kan indikatoren si noe om måloppnåelse i grunnskolen. |
| Sentrale begrep | |
| Utregning |
(A/B) A: Elever som var registrert i videregående opplæring vg2 samme år som avsluttet vg1 (antall). SSB tabell 12236. B: Elever som avsluttet vg1 (antall). SSB tabell 12236. |
| Utvalg | SSB henter tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Tallene i GSI registreres per 1. oktober, og gjelder det skoleåret som da er påbegynt. Eksempelvis gjelder 2020-tallene skoleåret 2020-2021, tallene for 2019 skoleåret 2019-2020 osv. Gjelder alle elever i private og offentlige videregående skoler. Elevene er registrert etter bostedskommune ved avsluttet grunnskole. Indikatoren måler ikke frafall som skjer i løpet av vg1. |
| Fortolkning | Høy måloppnåelse indikerer økt sannsynlighet for høy andel som fullfører videregående skole. Indikatoren bør ses i sammenheng med andel elever som gikk ut av grunnskolen og fullførte vg1 (for også å ha et bilde av andelen som slutter i løpet av vg1). I tillegg bør indikatoren ses i sammenheng med andelen som fullfører og består videregående opplæring innenfor normert tid eller i løpet av 5 år. |
Sykefravær grunnskole (SSB) (prosent)*
| Indikatortype | Utfyllende indikator / kvalitet |
| Datakilde | SSB |
| Beskrivelse | Indikatoren viser hvor stor prosentandel av alle ansatte i grunnskolen som er registrert med legemeldt sykefravær i måleperioden. Egenmeldt fravær er ikke med i beregningen. |
| Formål | Formålet med denne indikatoren er å følge med på utviklingen i sykefraværet i tjenesten på kort og lang sikt. |
| Sentrale begrep | Sykefravær er her definert som legemeldte sykefraværsdagsverk i prosent av avtalte dagsverk, ansatte 16-69 år i kommuneforvaltningen. |
| Utregning | Beregnet på bakgrunn av data levert av SSB. Sykefraværet hentes fra NAV, mens antall ansatte hentes fra A-ordningen. Tallene inkluderer kun legemeldt fravær. |
| Utvalg | Tallene fra SSB er avgrenset til sektorkode 6500 kommunal og fylkeskommunal virksomhet som ikke driver markedsrettet virksomhet. For grunnskole er tallene avgrenset til næringskode 85.20 Grunnskoleundervisning. Vikarer, bistillinger, timelønte eller personer som begynte eller sluttet i rapporteringsperioden er med i tallene. Flere detaljer om sykefraværstallene fra SSB, se nettsiden ssb.no. |
| Fortolkning | Høyt sykefravær kan påvirke kvalitet i tjenesten. Høyt sykefravær kan være både en indikasjon på, og årsak til, høy arbeidsbelastning og slitasje på de ansatte. Sykefraværet bør sammenlignes med tidligere års sykefravær, og gjennomsnittlig sykefravær for tjenesten i de øvrige ASSS-kommunene. Ved høyt sykefravær øker arbeidsbelastning på de øvrige ansatte. Driftsoppgaver må gjøres med færre ansatte, eventuelt ved hjelp av vikarer. Høyt sykefravær kan også medføre økte kostnader, og har dermed sammenheng med indikatorer for brutto og netto driftskostnader. |
Nasjonale prøver 5. trinn, snitt andel nivå 2-3 (prosent)*
| Indikatortype | Utdypende tjenesteindikator / kvalitet |
| Datakilde | Utdanningsdirektorates statistikkportal og manuelle tall fra kommunene |
| Beskrivelse | Nasjonale prøver 5. trinn, snitt andel elever på mestringsnivåene 2-3 Denne indikatoren beskriver hvor stor andel av elevene på 5. trinn som i snitt er på de to øverste mestringsnivåene på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Det er til sammen 3 nivåer. |
| Formål | Indikatoren er viktig for å se hvor stor andel av elevene som er over kritisk grense når det gjelder grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. |
| Sentrale begrep | Nasjonale prøver, 5. trinn, mestringsnivå, grunnleggende ferdigheter, aggregert nivå. |
| Utregning |
(A/B) A: Andel elever på 5. trinn som har oppnådd mestringsnivå 2 og 3 i lesing B: 3 Indikatoren er beregnet ut fra ferdig beregnede andeler. Merk at gjennomsnittet for indikatorer som er basert på ferdig beregnede nøkkeltall vil skille seg fra øvrige indikatorer på asss.no. Hovedregelen er vektet gjennomsnitt, mens for de ferdig beregnede indikatorene er det gjennomsnitt av resultat. |
| Utvalg | Tallene er hentet fra Udirs Analysebrett for statistikk, tall for grunnskole, kun kommunale skoler. Verdien gjelder skoleåret i rapporteringsåret. Eksempelvis gjelder tallene for 2020 skoleåret 2020-21. 2019 skoleåret 2019-2020 osv. Der det mangler tall i Analysebrettet har kommunene rapportert tallene manuelt til KS. |
| Fortolkning |
Nasjonale prøver 8. trinn, snitt andel nivå 3-5 (prosent)*
| Indikatortype | Utdypende tjenesteindikator / kvalitet |
| Datakilde | Utdanningsdirektorates statistikkportal og manuelle tall fra kommunene |
| Beskrivelse | Denne indikatoren beskriver hvor stor andel av elevene på 8. trinn som i snitt er på de tre øverste mestringsnivåene på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Det er til sammen 5 nivåer. |
| Formål | Indikatoren er viktig for å se hvor stor andel av elevene som er over kritisk grense når det gjelder grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. |
| Sentrale begrep | Nasjonale prøver, 8. trinn, mestringsnivå, grunnleggende ferdigheter, aggregert nivå |
| Utregning |
(A/B) Indikatoren er beregnet ut fra ferdig beregnede andeler. Merk at gjennomsnittet for indikatorer som er basert på ferdig beregnede nøkkeltall vil skille seg fra øvrige indikatorer på asss.no. Hovedregelen er vektet gjennomsnitt, mens for de ferdig beregnede indikatorene er det gjennomsnitt av resultat. |
| Utvalg | Tallene hos Utdanningsdirektoratet baseres på Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Tallene i GSI registreres per 1. oktober, og gjelder det skoleåret som da er påbegynt. Eksempelvis gjelder 2020-tallene skoleåret 2020-2021, tallene for 2019 skoleåret 2019-2020 osv. Der hvor tallene mangler på udir.no/statistikk, har kommunene rapportert tallene manuelt inn til KS. |
| Fortolkning | Snitt ASSS viser at rundt 75 % av elevene er på nivå 3-5 hvert år siste 4 år. Kommunenes resultater ser ut til å ha en viss sammenheng med foreldres utdanningsbakgrunn. |
Nasjonale prøver 9. trinn, snitt andel nivå 3-5 (prosent)*
| Indikatortype | Utdypende tjenesteindikator / kvalitet |
| Datakilde | Utdanningsdirektorates statistikkportal og manuelle tall fra kommunene |
| Beskrivelse |
Nasjonale prøver 9. trinn, snitt andel elever på mestringsnivåene 2-3. Denne indikatoren beskriver hvor stor andel av elevene på 9. |
| Formål | Indikatoren er viktig for å se hvor stor andel av elevene som er over kritisk grense når det gjelder grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. |
| Sentrale begrep | Nasjonale prøver, 9. trinn, mestringsnivå, grunnleggende ferdigheter, aggregert nivå. |
| Utregning |
(A/B) A: Andel elever på 9. trinn som har oppnådd mestringsnivå 3, 4 og 5 i lesing B: 2 Indikatoren er beregnet ut fra ferdig beregnede andeler. Merk at gjennomsnittet for indikatorer som er basert på ferdig beregnede nøkkeltall vil skille seg fra øvrige indikatorer på asss.no. Hovedregelen er vektet gjennomsnitt, mens for de ferdig beregnede indikatorene er det gjennomsnitt av resultat. |
| Utvalg | Tallene er hentet fra Udirs Analysebrett for statistikk, tall for grunnskole, kun kommunale skoler. Verdien gjelder skoleåret i rapporteringsåret. Eksempelvis gjelder tallene for 2020 skoleåret 2020-21. 2019 skoleåret 2019-2020 osv. Der hvor tallene mangler i Analysebrettet, har kommunene rapportert tallene manuelt inn til KS. |
| Fortolkning | Snitt ASSS viser at rundt 83 - 84 % av elevene er på nivå 2-3 hvert år siste 3 år. Kommunenes resultater ser ut til å ha en viss sammenheng med foreldres utdanningsbakgrunn. |
Eksamen snitt engelsk, regning og norsk*
| Indikatortype | Utdypende tjenesteindikator / kvalitet |
| Datakilde | Utdanningsdirektorates statistikkportal |
| Beskrivelse | Gjennomsnittlige eksamenskarakterer skriftlig 10. trinn i henholdvis engelsk, matematikk og norsk hovedmål. Indikatoren viser samlet gjennomsnittlig eksamenskarakter i fagene norsk, engelsk og matematikk. Gjelder kun skriftlig eksamen og kun kommunale skoler. Norsk inkluderer hovedmål og sidemål. |
| Formål | Formålet er å måle kvalitet i opplæringstilbudet og læringsresultat. Formålet med indikatorene er å få kunnskap om elevenes læringsresultater som et ledd i vurdering av kvaliteten i opplæringstilbudet. |
| Sentrale begrep | |
| Utregning |
(A/B) A: Gjennomsnittlig eksamenskarakter skriftlig eksamen 10. trinn: (Norsk hovedmål + norsk sidemål)/2 + Engelsk + Matematikk B: 3 Indikatoren er beregnet ut fra ferdig beregnede andeler. Merk at gjennomsnittet for indikatorer som er basert på ferdig beregnede nøkkeltall vil skille seg fra øvrige indikatorer på asss.no. Hovedregelen er vektet gjennomsnitt, mens for de ferdig beregnede indikatorene er det gjennomsnitt av resultat. |
| Utvalg | Tallene er hentet fra Analysebrettet hos Udir, tall for grunnskole, kun offentlige skoler. Verdien gjelder skoleåret før rapporteringsåret. Eksempelvis gjelder tallene for 2019 skoleåret 2018-2019, tallene for 2018 skoleåret 2017-2018 osv. |
| Fortolkning | Gjennomsnittlig eksamen kan ses opp mot gjennomsnittlig standpunktkarakter for de samme fagene for å få et inntrykk av skolens vurderingspraksis. Karakterskalaen går fra 1 - 6, der 6 er beste karakter. Det er vanskelig å sette ett mål her, og si noe om hva som er ok, godt nok eller ikke tilstrekkelig. Det er ingen nasjonale føringer på hva måltallet skal være. For å kunne tolke og forstå indikatoren må man både se på den historiske utviklingen innen kommunen og se opp mot snittet i nettverket. |
Vurdering for læring (snitt skår)*
| Indikatortype | |
| Datakilde | Utdanningsdirektoratets statistikkportal |
| Beskrivelse | Indeks fra elevundersøkelsen med åtte bakenforliggende spørsmål som kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene for Vurdering for læring om tydelige mål og kriterier, faglige relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og involvering i vurderingsarbeidet. |
| Formål | Få bedre kunnskap om elevenes oppfatning av skolenes/lærerens vurderingspraksis som et bidrag til elevenes læring og utvikling. |
| Sentrale begrep | Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre. Læringsmiljø: Alle elever har rett til et godt læringsmiljø. Et godt læringsmiljø er en forutsetning for elevenes faglige og sosiale utvikling. Vurderingspraksis: Vurdering har stor innvirkning på elevenes og lærlingenes læring. En god vurderingspraksis motiverer og har læring som mål. Elevmedvirkning er at alle elever i norsk skole skal delta i beslutninger som gjelder deres egen læring |
| Utregning |
(A/B) A: Vurdering for læring, snitt skår, trinn 7 + trinn 10 B: 2 Indikatoren er beregnet ut fra ferdig beregnede andeler. Merk at gjennomsnittet for indikatorer som er basert på ferdig beregnede nøkkeltall vil skille seg fra øvrige indikatorer på asss.no. Hovedregelen er vektet gjennomsnitt, mens for de ferdig beregnede indikatorene er det gjennomsnitt av resultat. Indikatoren er en indeks viser et snitt av de åtte spørsmålene som ligger under temaet Vurdering for læring i Elevundersøkelsen. |
| Utvalg | Alle elever på 7. og 10. trinn som har svart på de 8 spørsmålene som ligger inn under indeksen Vurdering for læring i Elevundersøkelsen. |
| Fortolkning | Gjennomsnittsskåren for tabellen Elevundersøkelsen 7. og 10. trinn – Læringsmiljø beregnes ut fra elevenes svar på en 5-punktsskala. Høy verdi betyr positivt resultat. Snittet for den enkelte kommune bør ses opp mot kommunes egen utvikling, snittet i ASSS og det nasjonale snittet. |