Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSS-kommunene.

I beregningene er det korrigert for at kommunene i utgangspunktet har ulikt utgiftsbehov blant annet som følge av forskjellig befolkningssammensetning, sosiodemografiske forhold og bosettingsmønster.

Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Indikatoren er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 

Netto driftsutgifter er driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra.

Kommunenes utgiftsbehov varierer avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor de såkalte nasjonale velferdsoppgaver slik som grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern.

For kommune x beregnes ressursbruksindikatoren (barnevern) slik:

Det tas utgangspunkt i landsgjennomsnittet for netto driftsutgifter (utenom avskrivinger) per innbygger innen barnevern.

• Først korrigeres det for at kommune x har høyere eller lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet ved å bruke kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.
• Det korrigeres for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift i kommune x sammenliknet med landsgjennomsnittet

Dette gir da et korrigert utgiftsbehov for kommune x

• Det korrigerte utgiftsbehovet måles opp mot kommunens faktiske netto driftsutgifter per innbygger.

Dette gir en ressursbruksindikator målt mot landsgjennomsnittet

Ressursbruksindikatoren beregnes deretter som forholdet mellom ressursbruksindikatoren målt mot landsgjennomsnittet for kommune x og tilsvarende indikator for ASSS-snittet.

Netto driftsutgifter på følgende KOSTRA-funksjoner er inkludert i beregning av ressursbruksindikatoren:

244 Barneverntjeneste

251 Barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet

252 Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet

Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Indikatoren viser samlede netto driftsutgifter til barnevern (244, 251, 252), fordelt på antall barn 0-24 år i befolkningen. 

I dette tallet inngår driftsutgifter til samtlige funksjoner: 

Funksjon 244: Saksbehandling (inkl. undersøkelser), drift og administrasjon 

Funksjon 251: Barnevernstiltak i familien 

Funksjon 252: Barnevernstiltak utenfor hjemmet 

Måleenhet: Kroner 

Indikatoren er nyttig å se i sammenheng med bakgrunnsinformasjon som kan si noe om behovet for barneverntjenester. Kommuner med gode levekår forventes å bruke mindre ressurser på barnevern enn øvrige kommuner, selv om det er viktig å presisere at det er behov for barneverntjenester i alle samfunnslag.

Indikatoren bør også ses i sammenheng med andel barn i befolkningen som mottar barneverntjenester. Dersom en lav andel av barnebefolkningen mottar barneverntjenester, er det også sannsynlig at driftsutgifter per innbygger er lav. Med et høyt antall barn som er flyttet og får tiltak utenfor hjemmet er det sannsynlig at driftsutgifter per innbygger er høy.  

Hvordan barneverntjenesten er innrettet i kommunen kan også ha betydning for driftsutgiftene. Dersom andre hjelpetjenester i kommunen yter forebyggende tiltak kan det tenkes at utgiftene til barnevern går ned.

Når barnevernet får en bekymringsmelding om et barn, skal de snarest og innen én uke vurdere om de skal iverksette en undersøkelse eller ikke. Det betyr at hvis barnevernet bestemmer at de skal gå videre med bekymringsmeldingen, oppretter de en undersøkelsessak for å finne ut mer om situasjonen til det barnet bekymringen gjelder. 

Barneverntjenesten kan også gjennomføre en undersøkelse for barn som allerede har tiltak dersom de har mottatt nye opplysninger i saken, men i flertallet av undersøkelsessakene har ikke barnet tiltak fra før. 

Indikatoren egner seg ikke til en rangering av barneverntjenester. Det finnes ikke en standard for hvor mange undersøkelser en barneverntjeneste bør gjennomføre. En undersøkelse forutsetter at barneverntjenesten har mottatt en bekymringsmelding. Det kan være ulike praksiser i ulike kommuner når det gjelder terskelen for å melde fra til barnevernet. 

Et lavt antall undersøkelser kan på den ene siden uttrykke at kommunen har få barn med behov for barneverntjenester, men det kan også si noe om at tjenesten ikke når alle barna som har behov for barneverntjenester i kommunen. I slike tilfeller må kanskje kommunen jobbe mer med å øke kunnskapen om barneverntjenestens mandat hos samarbeidspartnere. 

Ulikhet i levekår kan være en av flere årsaker til forskjeller mellom kommuner. 

Andel barn med undersøkelse bør ses opp mot andel bekymringsmeldinger som “henlegges”, dette er tall som er tilgjengelig hos ssb.no.   

Barnevernstiltak er en rekke ulike tiltak som iverksettes for å ivareta barns omsorgsbehov. Barnevernet kan sette inn ulike hjelpetiltak for å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen, eller avlaste foreldrene.

Dersom barnevernets hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig for å sikre barnet en forsvarlig omsorgssituasjon, kan barnet flyttes ut av hjemmet. 

Formel: (A/B)*100

A: Antall barn med barneverntiltak i løpet av året, tiltak i alt, 0-24 år. SSB tabell 12275. 

B: Antall innbyggere 0-24 år (0-17 år og 18-24 år). SSB tabell 11805.

På grunn av endring i målgruppen, vil barn med tiltak regnes som 0-22 år før 2021.

Indikatoren egner seg ikke til en rangering av barneverntjenester. Det finnes ikke en standard for antallet barn og unge i en kommune som skal motta barnevernstiltak.

Ulik andel barn med barnevernstiltak kan skyldes ulikhet i levekår, ulike terskler for å yte barnevernstiltak, samt hvordan barneverntjenesten er innrettet i kommunen – om forebyggende tiltak ytes av barneverntjenesten eller andre hjelpetjenester i kommunen. 

Barn som er plassert: Barn og unge som barneverntjenesten har flyttet ut av hjemmet både med og uten foreldrenes samtykke. Slike flyttinger omfatter omsorgsovertakelser, akuttflyttinger, flyttinger ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet og frivillige flyttinger. Bostedsalternativene er fosterhjem, institusjon og bolig med oppfølgning.  

Enslige mindreårige er barn under 18 år kommer til Norge uten foreldre eller andre med foreldreansvar og søker beskyttelse (asyl) i Norge. 

Ettervern: Ungdom som fortsetter å motta tiltak fra barnevernet etter de fyller 18 år. 

Formel: (A/B)*100

A: Antall barn med barneverntiltak når barnet er flyttet av barnevernet, i løpet av året, 0-24 år. SSB tabell 12275. 

B: Antall innbyggere 0-24 år. SSB tabell 11805.

På grunn av endring i målgruppen, vil barn med tiltak regnes som 0-22 år før 2021.

Ved sammenligning mellom barneverntjenester er det viktig å ha kjennskap til hvorvidt kommunen bosetter enslige mindreårige. En kommune som bosetter enslige mindreårige  vil sannsynligvis ha en høyere andel barn som bor utenfor hjemmet enn kommuner som ikke bosetter, ettersom de fleste kommuner fatter barnevernstiltak (som regel bolig med oppfølging) når enslige mindreårige bosettes. I hvilken grad kommunen bruker ettervernstiltak vil også påvirke denne indikatoren.   

I tillegg kan det være nyttig å se dette opp mot tiltaksporteføljen på hjelpetiltaksområdet (noen kommuner har tilgang på hjelpetiltak som kan erstatte plasseringstiltak), og hvordan det jobbes med tidlig innsats og forebygging i kommunene.  

Indikatoren er nyttig å se i sammenheng med økonomibruken i kommunen. Dersom en høy andel er flyttet ut av hjemmet, vil dette som regel være mer kostnadsdrivende enn hjelpetiltak i hjemmet. 

Formel: (A/B)*100

A: Antall barn med barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet, i løpet av året, 0-24 år. SSB tabell 12275. 

B: Antall barn med barnevernstiltak, tiltak i alt, i løpet av året, 0-24 år. SSB tabell 12275. 

På grunn av endring i målgruppen, vil barn med tiltak regnes som 0-22 år før 2021.

Indikatoren gir et bilde av barneverntjenestens tiltaksprofil. Barn som «ikke er plassert» får hjelpetiltak i hjemmet. Den resterende andelen vil motta tiltak utenfor hjemmet, i form av flytting til fosterhjem, institusjon eller bolig med oppfølging.  

En høy andel hjelpetiltak i hjemmet kan være tegn på at kommunene er gode til å sette inn riktig tiltak på riktig tidspunkt. Samtidig kan det også være et uttrykk for at kommunen holder igjen på flyttinger ut av hjemmet fordi det ofte er mer kostbart. 

En høy andel med tiltak i hjemmet kan også innebære at kommunen har barn med “tomme”, ikke-virksomme tiltak. Og hvis kommunen har et godt tilbud til barn og unge igjennom andre tjenester, påvirker dette i hvilken grad barneverntjenesten blir involvert i de mindre alvorlige tilfellene.  

Formel: (A/B)*100

A: Antall barn med barneverntiltak i løpet av året, 0-5 år. Data er bestilt fra SSB. 

B: Personer (antall), 0-5 år. SSB tabell 11805. 

Indikatoren egner seg ikke til en rangering av barneverntjenester. Ved sammenligning mellom barneverntjenester må man ha kjennskap til hvordan den enkelte kommune arbeider med tidlig innsats. En lav andel kan på den ene siden uttrykke at barneverntjenesten ikke lykkes i tidlig innsats, men kan også bety at det er andre kommunale tjenester som settes inn tidlig.  

Vær oppmerksom på at aldersfordelingen i barnebefolkningen påvirker denne indikatoren.  

Ferdig beregnet indikator fra SSB. 

Grunnlagstallene for denne indikatoren blir ikke publisert hos SSB. Vi henter derfor den ferdig beregnede indikatoren fra SSB. Merk at gjennomsnittet for ferdig beregnede indikatorer vil skille seg fra øvrige indikatorer på asss.no. Hovedregelen er vektet gjennomsnitt, mens for de ferdig beregnede indikatorene er det gjennomsnitt av resultat. 

Indikatoren er hentet fra SSB tabell 12279. 

Beskrivelse (fra SSB): Brutto driftsutgifter per barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av rapporteringsåret. 

Indikatoren egner seg ikke til en rangering av kommuner. Det finnes ikke en standard for hvor høye utgiftene skal være. 

Driftsutgifter per barn til saksbehandling, drift og administrasjon bør sees i sammenheng med de andre økonomiindikatorene og øvrig kjennskap til tjenesten. Eksempelvis er det relevant å kjenne til om man benytter private aktører i undersøkelsessaker eller om kommunen kjøper advokattjenester.   

Formel: (A/B) * 1000 

A: Beløp (1000 kr), brutto driftsutgifter på funksjonen 251 Barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet. SSB tabell 12367. 

B:  Antall barn med barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet, i løpet av året, 0-22 år. SSB tabell 12275. 

Indikatoren egner seg ikke til en rangering av kommuner. Det finnes ikke en standard for hvor høye utgiftene skal være. Brutto driftsutgifter pr. barn som bor i hjemmet består av en rekke ulike tiltak med ulik kostnadsramme. Høye utgifter kan si noe om at man iverksetter omfattende tiltak for å hindre flyttinger ut av hjemmet, men kan også skyldes bruk av private aktører fremfor egne ansatte. 

Hvordan kommunen har valgt å organisere forbyggende arbeid kan også påvirke denne indikatoren.

Formel: (A/B) * 1000 

A: Beløp (1000 kr), brutto driftsutgifter på funksjonen 252 Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet. SSB tabell 12367. 

B:  Antall barn med barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet, i løpet av året, 0-22 år. SSB tabell 12275. 

Barnevernloven fastslår at barn som får hjelpetiltak skal ha en tiltaksplan, jf. bvl § 4-5 og barn hvor barneverntjenesten har overtatt omsorgen skal ha en omsorgsplan jf. bvl § 4-15.  

Tiltaksplanen beskriver behovene barnet har, hvordan disse skal imøtekommes og hvordan barnet skal følges opp. 

Indikatoren hentes fra SSB tabell 13973: "Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan (prosent)", tiltak i alt.

Det er et lovkrav at barn i hjelpetiltak skal ha en tiltaksplan og barn under omsorg skal ha en omsorgsplan. Dersom en høy andel mangler tiltaksplan er ikke kravet om dokumentasjon innfridd. 

Denne indikatoren sier imidlertid ikke noe om kvaliteten på tiltaket eller planen, eller om planen blir fulgt opp. På barnevernmonitoren (bufdir.no) finnes indikator på i hvilken grad planene er evaluert. 

Dersom kommunen har gjennomført brukerundersøkelser kan resultatene fra disse ses i sammenheng med denne indikatoren.

Formel: (A/B) 

A: Undersøkelser avsluttet innen 3 måneder. SSB tabell 12860. 

B: Undersøkelser avsluttet. SSB tabell 12860. 

En lav andel undersøkelsessaker som blir gjennomført i løpet av tre måneder kan blant annet skyldes utilstrekkelig saksbehandlingskapasitet, mangelfulle rutiner og svak internkontroll. Det kan også skyldes at tjenestene har komplekse saker som tar tid.  

Indikatoren beregner kun tid brukt på undersøkelsen og sier ingenting og kvaliteten på undersøkelsen.