Publisert: 16.03.2026

Endret: 01.09.2026

Om tallgrunnlaget på asss.no

Beregningene i figurene på www.asss.no er basert på endelige tall innrapportert fra kommunene til SSB. I tillegg vil noen manuelt innhentede tall publiseres sent juni/tidlig juli. Ressursbruksindikatoren kvalitetssikres manuelt og endelige tall foreligger i midten av august.

Se også fanen "Om datagrunnlaget i ASSS" og artikkelen "Sammenslåtte kommuner - brudd i tidsserier".

Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon

Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern.

mer

Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er satt sammen av delkostnadsnøkler for grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager, landbruk, administrasjon og miljø. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom. Kriterieverdiene skal ikke kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester. Samtidig vil antall innbyggere 90 år og over ikke være direkte påvirket av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen.

Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet.

Basiskriteriet kompensasjon for smådriftsulemper på kommunenivå og fram til 2017 ble det gitt et likt tilskudd til alle kommuner. I Grønt hefte for 2017 ble det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom «frivillige» og «ufrivillige» smådriftsulemper. I disse analysene korrigeres det for faktiske smådriftsulemper uavhengig av om de er «frivillige» eller ikke. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte. Med nytt inntektssystem fra og med 2025 blir gradert basistilskudd fjernet.

Når vi beregner utgiftsbehov for ett år, bruker vi data fra Grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2025 er basert på data i Grønt hefte for 2026 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Inntektssystemet ble lagt om fra og med 2025. I disse analysene er det for 2024 brukt nytt inntektssystem selv om endringene i inntektssystemet ikke får betydning for inntektene til kommunene før i 2025.

Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov.

Beregnet utgiftsbehov

Beregnet utgiftsbehov per innbygger. Kommunale oppgaver

Trykk på pilene nede i høyre hjørne av figurene for større bilde.

Samlet sett har Drammen et utgiftsbehov per innbygger som ligger litt under landsgjennomsnittet. I 2025 var utgiftsbehovet i Drammen 0,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Drammen har et relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjenester og barnevern. Drammen har relativt lavt utgiftsbehov til helsetjenester.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Drammen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2026. Vi bruker samme metode som teknisk beregningsutvalg for å justere framskrivingene på bakgrunn av oppdatert informasjon om faktisk befolkningsutvikling. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). I denne artikkelen ser på perioden 2020– 2032, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2026. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2026 = 1.

Utvikling i folketall. 2025=1

Drammen forventes å få lavere befolkningsvekst frem mot 2032 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst på 4,6 prosent, mens veksten i Drammen er anslått til 2,8 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,5 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 490 personer per år.

I perioden 2020 til 2026 økte befolkningen i gjennomsnitt med 0,7 prosent per år. Også i denne perioden hadde Drammen lavere vekst enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Utvikling i folketallet i Oslo innenfor ulike aldersgrupper

Antall personer i aldersgruppen 67 år og over vil fortsatt ha klar vekst frem mot 2032. Antall innbyggere 6-15 år har gått ned, og nedgangen antas å tilta framover. Antall innbyggere i aldersgruppene 0-5 år har avtatt fram mot 2026, men ventes nå å øke igjen.

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 12,4 prosent frem mot 2032. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,0 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 370 personer per år.

Det forventes svært sterk vekst i antall innbyggere i aldersgruppene 90 år og eldre og 80-89 år frem til 2032. Det er anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og eldre og antall 80-89 år vil øke med henholdsvis 4,5 og 4,1 prosent i gjennomsnitt per år noe som tilsvarer en gjennomsnittlig vekst på 210 og 40 personer per år.

Antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år er anslått å øke med 0,9 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 120 personer per år.

Merkostnader som følge av endringer i befolkningen

Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager.

Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover hvis kommunen skal videreføre standard og dekningsgrad- forutsatt at kostnadene per innbygger ligger på samme nivå som landsgjennomsnittet i 2024, og forutsatt at produktiviteten er konstant.

Befolkningen er delt inn i 12 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunen med om lag 590 500 kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen 25-29 år vil øke utgiftsbehovet med om lag 24 200 kroner.

Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer. Kommunale oppgaver 2026=1

Frem til 2032 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Drammen en økning i brutto driftsutgifter med 5,0 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2026. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med 13,2 prosent og en vekst innen barnehage på 4,5 prosent. Utgiftsbehovet innenfor grunnskole ventes å avta med 5,7.

I figuren nedenfor har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2026-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 1000 kr. 2027-2032

Beregningene tilsier en årlig økning i brutto driftsutgifter de neste 6 årene i gjennomsnitt med 76 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2026. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 80 mill. kroner per år, øvrige sektorer er antatt å øke med 7 mill. kroner per år og barnehage med 10 mill. kroner. Det er antatt at utgiftsbehovet innen grunnskole vil avta med 13 mill. kroner per år. Dette innebærer at økningen i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres gjennom reduserte utgifter til grunnskole.

Ressursbruk

Nedenfor ser vi på ressursbruken i Drammen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Drammen har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Drammen anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

For 2024 er nytt inntektssystem gjeldende for 2025 innarbeidet siden kriteriedataene er basert på tall for 2024. Endringene i inntektssystemet fikk ikke betydning for inntektene til kommunene før i 2025. Det betyr at det i analysene for 2024 er en inkonsistens mellom inntekt- og utgiftssiden.

Ulik befolkningssammensetning, sosiodemografiske forhold og bosettingsmønster gjør at kommuner har ulikt utgiftsbehov for å gi et likeverdig tjenestetilbud. Kommunene kompenseres/trekkes for slike kostnadsforskjeller gjennom

inntektssystemets kostnadsnøkler. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i den aktuelle kommunen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. Dette er gjort ved å bruke kostnadsnøklene. Se egen boks om utgiftsbehov.

I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom den aktuelle kommunen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum og Trondheim (Klæbu) er de eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune, men Trondheim mottar ikke lenger ett vertskommunetilskudd.

Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik.

Analyseresultatene vises i figurer med avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i den aktuelle kommunen og beregnet utgiftsbehov for kommunen korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Det brukes tall for kommunekonsern for å få best mulig grunnlag til å sammenlikn mellom kommuner uavhengig av hvordan kommunen har organisert driften.

Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Drammen har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Denne inntekten tilsvarer det kommunen har anvendt til netto driftsutgifter for tjenestene (korrigert for utgiftsbehov, pensjon, arbeidsgiveravgift m.m.), netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2025 var inntektene i Drammen 9 200 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det innebærer en mindreinntekt på om lag 980 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Drammen har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Drammen lavest på netto driftsutgifter til sektorer innenfor inntektssystemet. Motsatt ligger Drammen over landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat, sektorer utenfor inntektssystemet og premieavvik.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet avtok inntektene i Drammen med 350 kroner per innbygger fra 2024 til 2025. Det var ærlig en nedgang i utgiftene innenfor inntektssystemet, mens utgiftene til rente og avdrag økte.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Drammen utgjorde om lag 75 900 kroner per innbygger i 2025. Drammen kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 10 200 kroner lavere per innbygger enn dette. Drammen hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på om lag 1 080 mill. kroner.

Netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Avvik fra landsgjennomsnittet i kr per innb. Kommunale oppgaver

Figuren over viser hvordan Drammen har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. Drammen har særlig relativt lave utgifter til pleie og omsorg.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Drammens utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 1 050 kroner per innbygger fra 2024 til 2025. Det var størst nedgang innenfor pleie og omsorg. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2024 til 2025 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst). Omleggingen av inntektssystemet påvirker også resultatene.

I figuren ovenfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Avvik fra landsgjennomsnittet i prosent. Kommunale oppgaver

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

Nedenfor ser vi på Drammens ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 96 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 4 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2025.

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 2 800 kroner per innbygger i 2025. Drammens utgifter var om lag 720 kroner per innbygger høyere enn dette.

Netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Avvik fra landsgjennomsnittet i kr per innb.

Figuren over viser hvordan utgiftene er fordelt på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet i Drammen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Bolig og næring trekker utgiftene opp, mens Drammen har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet brann og ulykkesvern og kultur og idrett.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Drammen en nedgang i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på 220 kroner per innbygger fra 2024 til 2025. Nedgangen kom særlig innenfor VAR og interkommunalt samarbeid.

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Til nå har vi sett på hvordan Drammen prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter, og dette har vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet.

Nedenfor sammenlignes Drammens ressursbruk med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Drammen anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Drammen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Drammen må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Drammen og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Fordeling av korrigert disponibel inntekt på ulike kommunale anvendelser. Avvik fra landsgjennomsnitt. Kroner per innbygger

Drammen skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt lave netto driftsutgifter til pleie og omsorg sosiale tjenester. Dette har sitt motstykke i relativt høyt netto driftsresultat og høye netto driftsutgifter til sektorer utenfor inntektssystemet. Dersom Drammen i 2025 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville driftsutgiftene til pleie og omsorg vært 210 mill. kroner høyere, og netto driftsresultatet vært 140 mill. kroner lavere.

Produksjon og effektivitet

Analysene av produksjon og effektivitet skiller seg fra analysene av ressursbruk på noen viktige områder:

I analysene av ressursbruk måles alt i forhold til beregnet utgiftsbehov/landsgjennomsnitt, mens analysene av produksjon/effektivitet måles alt i forhold til ASSS-gjennomsnitt (veiet med innbyggertall)
I analysene av ressursbruk ser vi på netto driftsutgifter, mens i analysene av produksjon og effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter
Mens analysene av ressursbruk har med alle kommunenes netto inntekter og utgifter, ser vi i analysene av produksjon og effektivitet på et begrenset antall tjenesteområder/sektorer
Mens analysene av ressursbruk hadde med alle kostrafunksjoner innenfor hvert tjenesteområde, vil det i noen tilfeller være med færre kostrafunksjoner i analysene av produksjon og effektivitet.

Nedenfor ser vi på Drammens produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I artikkelen om produksjonsindeksen ser vi på Drammens produksjon innenfor hver sektor. I artikkelen går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Tjenester innenfor inntektssystemet. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter. Indeks- gjennomsnittet for ASSS- kommunene=1

Figuren over viser at i 2025 var samlet produksjon i Drammen av disse tjenestene 0,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern som var 10,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor grunnskole.

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for relativ effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2025 var brutto driftsutgifter 12,8 prosent lavere i Drammen enn ASSS-snittet. Dermed var effektiviteten i Drammen 13,6 prosent høyere enn ASSS-snittet.

Relativt sett var Drammen mest effektiv i produksjonen av sosiale tjenester som lå 49,6 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var relativt minst effektiv innenfor helsetjenester som lå 3,6 prosent under ASSS-snittet.

Prosentvis endring i produksjon, behov og effektivitet. Kommunale oppgaver

I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare den enkelte kommune og er beregnet ved å vekte sammen den prosentvise endringen i hver produksjonsindikator innenfor den enkelte tjenestesektor. Tabellen over viser at produksjonen i Drammen gikk ned med 1,5 prosent fra 2024 til 2025. Produksjonene gikk mest ned innen barnevern.

Beregnet utgiftsbehov økte med 1,0 prosent fra 2024 til 2025. Det vil si at produksjonen i Drammen avtok med 2,5 prosent når man tar hensyn endring i behovet. Behovet økte mest innenfor barnevern og pleie og omsorg.

Mens produksjonen i Drammen gikk ned med 1,5 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 1,2 prosent. Dette gir nedgang i effektivitet på 2,8 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor barnevern. Endring i produksjon og effektivitet innen barnevern kan ha sammenheng med barnevernsreformen der kommunene blir oppfordret til å vri ressursbruken mot forebygging.