Grunnskole

(1) Beregnet utgiftsbehov til grunnskole

Figur under viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til grunnskole.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til grunnskole per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2019 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 8,8 prosent under landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 17,0 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Sandnes og Bærum med henholdsvis 11,8 og 7,4 prosent over landsgjennomsnittet.

Figur 1 Grunnskole. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00

Vi ser at fra 2018 til 2019 var indeksen for utgiftsbehovet til grunnskole per innbygger uendret for ASSS-kommunene sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene en økning i utgiftsbehovet for Trondheim, Sandnes pg Kristiansand som hadde størst økning i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 2018 til 2019, mens Fredrikstad og Tromsø, hadde størst nedgang. Fra 2018 til 2019 hadde fem ASSS-kommuner økning i indeksen for utgiftsbehov til grunnskole per innbygger og fem ASSS-kommuner hadde nedgang.

(2) Netto driftsutgifter

Figur 2 Grunnskole (”ressursbruk”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov Kroner per innbygger

Figur over viser at i 2019 var ressursbruken innenfor grunnskole lavest i Drammen og Bærum. Det var bare Oslo som hadde høyere ressursbruk enn landsgjennomsnittet. Drammens netto driftsutgifter til grunnskole var om lag 2 151 kroner (16,5 prosent) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Oslos netto driftsutgifter var om lag 746 kroner (3,7 prosent) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet.

I 2019 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor grunnskole i gjennomsnitt om lag 210 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til grunnskole opp med om lag 110 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Oppgangen var størst i Oslo og Bergen, mens Trondheim og Stavanger hadde størst nedgang. Fra 2018 til 2019 hadde fire ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens seks ASSS-kommuner hadde økning.

(3) Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor grunnskole på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor grunnskole måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Figur 3 Grunnskole. Sammenhengen mellom ressursbruk og prioritering Indeks. 2019

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til grunnskole enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur overfor viser avvikene på indeksform, mens forrige figur viser avvikene i kroner per innbygger. I tillegg er det i figuren over tatt hensyn til korrigert disponibel inntekt.

Figur overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til grunnskole enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer grunnskole i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figur 4 Grunnskole (”prioritering”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov Kr per innbygger

Figuren overfor viser at i 2019 var det Bærum, Stavanger, Tromsø og Drammen som brukte minst andel av inntektene på grunnskole, mens andelen var høyest i Oslo og Bergen.

I 2019 brukte ASSS-kommunene samlet sett om lag 350 kroner mindre på grunnskole per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Åtte av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på grunnskole enn landsgjennomsnittet og en ASSS-kommune brukte en større andel enn landsgjennomsnittet, men en kommune lå på landsgjennomsnittet.

Samlet sett har ASSS-kommunene en økning på om lag 15 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av grunnskole sammenliknet med landsgjennomsnittet.

(4) Produksjon og effektivitet i 2019

Figur nedenfor viser tall for grunnskole der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2019.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figur 5 Grunnskole. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2019

Figur over viser at i 2019 var produksjonen innenfor grunnskole størst i Oslo og Bærum og lavest i Sandnes. Oslos produksjon innenfor grunnskole var 1,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjon i Sandnes var 3,7 prosent lavere enn snittet for ASSS- kommunene.

Figuren over viser videre at i 2019 var det Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor grunnskole, mens Tromsø hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Drammen var 9,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at mens produksjonen i Drammen var 2,7 prosent lavere enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter 11,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Effektiviteten i Tromsø var 4,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at mens produksjonen i Tromsø var 0,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter 4,0 prosent høyere.

(5) Endring i produksjon og effektivitet fra 2018 til 2019

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor grunnskole fra 2018 til 2019. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflateringen av 2018-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor grunnskole. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune.

Tabell 1 Grunnskole Endring i produksjon, effektivitet og behov 2018-2019

Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 0,2 prosent fra 2018 til 2019. Produksjonen økte mest i Oslo og Trondheim som hadde økning på henholdsvis 1,0 prosent og 0,9 prosent. I Fredrikstad og Tromsø gikk produksjonen ned med henholdsvis 1,7 og 1,5 prosent.

Fra 2018 til 2019 økte beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole i ASSS-kommunene med 0,2 prosent. Utgiftsbehovet økte mest Trondheim og Oslo med henholdsvis 1,1 og 0,8 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 1,1 prosent i både Fredrikstad og Tromsø.

Produksjonen i ASSS-kommunene økte dermed i takt med beregnet utgiftsbehov. Det var i Kristiansand at produksjonen gikk mest opp i forhold til utgiftsbehovet med 0,5 prosent. Produksjonen gikk mest ned i forhold til utgiftsbehovet i Fredrikstad og Drammen med 0,6 prosent.

Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 0,2 prosent økte brutto driftsutgifter med 2,8 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2018 til 2019 på 2,5 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Drammen med 5,7 prosent. Effektiviteten gikk opp i Stavanger med 1,0 prosent. Norm for lærertettheten har trolig trukket opp ressursinnsatsen innen grunnskole også i 2019.