Før man går i gang med å etablere eller videreutvikle et veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse er det nødvendig å vite hva man allerede har, hvor det eventuelt er lokalisert, hvor det er forankret, er det satt av penger til det i et budsjett, hvordan fungerer det og hvem er de involverte aktørene? 

Det er også viktig å vite noe om behovet for veiledning i digital kompetanse blant innbyggerne i egen kommune. Hvordan er innbyggersammensetningen? Er det noen grupper som er mer sårbare enn andre? Hva kan være utfordringene til de ulike målgruppene når det gjelder grunnleggende digital kompetanse – strever de med det samme eller har de ulike behov? 

I tillegg til innsikt i innbyggernes digitale kompetanse, kan det være nødvendig å vite noe om den digitale og pedagogiske kompetansen til de ansatte som gir eller skal gi veiledning. Å veilede i digital kompetanse kan  være en ny oppgave som krever noe kompetanseheving, for at veilederne skal mestre oppgaven og føle seg trygg på den.

Kjennskap til eksisterende veiledningstilbud

Flere kommuner har i dag en form for veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse, men det er variasjon i hvordan tilbudene er utformet, hvem som medvirker og hvor komplekst tilbudet er.

Det er derfor viktig at man begynner med å undersøke om det allerede finnes en form for veiledningstilbud før man går i gang med å planlegge, organisere og forankre et nytt tilbud. Kunnskapen man får ved å undersøke egen nåsituasjon gir et faktabasert grunnlag for å kunne forankre og organisere veiledningstilbudet.

I boksen under gir vi noen tips til relevante spørsmål for å undersøke nåsituasjonen og eksisterende veiledningstilbud i egen kommune. Ved å undersøke og finne svar på disse spørsmålene, vil man kunne få et bilde av hvordan situasjonen er i dag, hva som fungerer bra og hva som eventuelt må endres.

Forslag til spørsmål for å få kjennskap til eksisterende tilbud

  • Hvilket tilbud har kommunen i dag?
  • Hvordan er tilbudet organisert?
  • Er det noe systematikk og kontinuitet i veiledningsarbeidet som gjøres eller er det mer ad-hoc og basert på etterspørsel fra innbyggere?
  • Hvem er målgruppen for tilbudet?
  • Hvor er tilbudet forankret, og hvem er ansvarlige?
  • Samarbeider man med frivillige eller er det kommunen alene som gir tilbud?
  • Er tilbudet synlig for innbyggerne og blir det benyttet?

Dersom kommunen ikke har et veiledningstilbud kan man ta kontakt med andre kommuner som har et tilbud og undersøke deres erfaringer. På siden  «Eksempler fra kommunene» finnes det et kart med oversikt over hvilke kommuner som har oppgitt til KS at de har et veiledningstilbud, litt om tilbudet og kontaktperson for tilbudet i den aktuelle kommunen. På samme side ligger  det også reportasjer fra ulike kommunale tilbud.

I tillegg til å undersøke eksempler fra andre kommuner, kan det være nyttig å lage en oversikt over interne og eksterne interessenter i kommunen, som man tror kan ha en sentral rolle og bidra i veiledningstilbudet eller som vil ha direkte nytte av veiledningstilbudet.

Tips!

Visste du at Seniornett Norge har lokalforeninger i store deler av landet? På nettsidene til Seniornett finner du et kart med oversikt over hvor i Norge de er etablert. Lenke til kartet.

Kjennskap til innbyggernes digitale kompetanse

Mange kommuner har satt i gang digitaliseringsprosjekter som vil føre til at innbyggerne må ta i bruk nye digitale løsninger. Det er en rekke gevinster med digitalisering av offentlige tjenester, men en del av gevinstpotensialet forsvinner dersom innbyggerne ikke klarer å bruke de nye digitale tjenestene. Det er derfor viktig at innbyggerne har en tilstrekkelig digital kompetanse, slik at de kan ta i bruk digitale tjenester og oppleve at de kan delta i samfunnet på lik linje med alle andre.

Den digitale kompetansen blant innbyggerne er i dag varierende, og det er derfor viktig å vurdere status i egen kommune. Er det noen grupper i kommunen som er ekstra sårbare, og derfor bør være en målgruppe for tilbudet i kommunen?  

Fra nasjonal forskning vet vi at det ofte er eldre, førstegenerasjons innvandrere (særlig kvinner), de som står utenfor arbeidslivet og mennesker med nedsatt funksjonsevne som identifiseres som sårbare grupper når det gjelder digital kompetanse. Vi vet også at ungdom og yngre mennesker mestrer sosiale medier godt, men flere har utfordringer med å forstå og navigere seg rundt på offentlige nettsider og tjenester. Men det betyr ikke at det er slik i alle kommuner. Det kan derfor være lurt å foreta en kartlegging av kunnskap, kompetanse og behov blant innbyggerne i egen kommune. En slik kartlegging kan gi en pekepinn på omfang, innhold og behov for veiledningstilbudet og hvem som er hovedmålgruppene for tilbudet.

Kartlegging av kompetanse

En kartlegging kan være omfattende eller den kan være begrenset, helt avhengig av hva man ønsker å kartlegge. Noen kommuner har valgt å be innbyggerne i kommunen svare på en undersøkelse sendt ut per post, mens andre har valgt å kartlegge gjennom utøvelse av kommunale tjenester og i møte med innbyggerne. I boksen nedenfor kan du se hvordan Bydel Frogner i Oslo kommune valgte å kartlegge digitale ferdigheter blant eldre over 60 år ved hjelp av en spørreundersøkelse.

Eksempel fra Bydel Frogner i Oslo kommune

Bydel Frogner i Oslo sendte høsten 2017 ut et spørreskjema til alle over 60 år i bydelen for å kartlegge deres digitale ferdigheter og ønsker om opplæring. Målet med kartleggingen var å finne ut hvor behovene var størst og hvilke opplæringstiltak som trengtes. Svarene viste at det var stor motivasjon for å lære seg mer om "data". De mest etterspurte aktivitetene var: bruk av apper, videosamtaler (Skype), sende og motta meldinger med bilder, bruke nettbank, bruke Facebook og bruke e-post. 

Lenkeblokk Icon Skjemaet som bydelen benyttet i kartleggingen finner du her

Bruk av data og statistikk fra egen kommune for å definere målgrupper

Sannsynligvis har kommunen tilgang til  data som kan ses opp imot typiske sårbare grupper som mangler digital kompetanse. Det kan for eksempel være nyttig å undersøke statistikk som viser sammensetningen av innbyggerne i kommunen med hensyn til demografi, alder, utdanningsnivå, sysselsetting, innvandring, frafall i skolen etc. Dersom kommunen har tilgang på data som viser hvem som i dag benytter de digitale tjenestene som kommunen tilbyr og hvem som ikke gjør det, kan dette også være relevant for å vurdere målgrupper for tilbudet.

Bruk gjerne SSBs statistikkbank som viser bruken IKT i norske husholdninger eller kommunefakta som gir noe oversikt over innbyggersammensetning.  

Lenkeblokk Icon Statistikkbanken SSB

 

Lenkeblokk Icon Kommunefakta SSB

Kjennskap til innbyggernes kompetanse og behov gir innsikt i hvem som er potensielle målgrupper for tilbudet, og dermed hvordan tilbudet bør innrettes og markedsføres for å treffe denne gruppen.

Kjennskap til de ansattes kompetanse

I tillegg til å ha en oversikt over innbyggernes digitale kompetanse, er det viktig å kjenne til hvilken kompetanse de ansatte har. Hvilken digital kompetanse har de ansatte som skal gi veiledning i dag? Hvilken pedagogisk kompetanse har de? Er det noen som utfører veiledningsoppgaver de ikke føler seg trygge på, på grunn av manglende kompetanse? Har kommunen en digital ildsjel som gjerne vil spre sin kunnskap eller dyktige frivillige som man kan samarbeide med og som kan dele sine pedagogiske eller digitale kompetanse? 

De ansatte som skal veilede innbyggerne bør selv ha grunnleggende digital kompetanse. De bør også ha kunnskap om og erfaring med formidling og veiledning. Å forstå nybegynnernes utfordringer og frustrasjoner ved bruk av digitale verktøy er viktig for å kunne gi god veiledning. I for eksempel Øvre Eiker kommune bruker de ansatte på biblioteket god tid på å få vite hva som er problemet og hvilket nivå innbyggerne er på, før veiledningen starter. 

Lenkeblokk Icon Les mer om Øvre Eikers veiledningstilbud her

Ved å kartlegge hvilken kompetanse de ansatte har, finner man ut om det er behov for å gi de ansatte mer støtte slik at de kan føle seg trygg og mestre rollen som veileder i digital kompetanse. Det finnes allerede flere kompetansehevende tilbud som de ansatte i kommunen kan benytte seg av. For eksempel gir nettkurset «23 offentlige ting» god innsikt i de viktigste offentlige digitale tjenestene, og det gir også noe informasjon om digitale ferdigheter og veiledningspedagogikk. Oppegård kommune lagde et felles kompetansehevingstiltak for alle som skulle jobbe med veiledningstilbudet i Oppegård og Ski kommune. Tiltaket inkluderte evaluering i forkant av kurset, underveis og etter gjennomført kurs. Selve kurset ble bygget rundt modulene i 23 offentlige ting, og de vekslet mellom å lede kursene selv og trekke veksel på eksterne undervisere og foredragsholdere.

Lenkeblokk Icon Les mer om veiledningstilbudet i Oppegård kommune Lenkeblokk Icon Se Prezi-presentasjon fra Oppegård og Ski