Publisert: 22.05.2020

Endret: 16.06.2023

Indikatorer under utvikling

ASSS VAR er et nytt nettverk i ASSS-samarbeidet, og indikatorbeskrivelsene er under utvikling. De vil ferdigstilles av nettverket i løpet av 2023.

Nøkkeltall VANN

Gebyrgrunnlag per innbygger (vann)

Tittel

Gebyrgrunnlag per innbygger (vann)

Indikatortype

NY - under utvikling

 

 

Beskrivelse

 

 

 

Formål

 

 

Sentrale begrep

 

Selvkost – finansiering av tjenester innenfor VAR-området ved betaling av gebyr som samlet tilsvarer kostnaden ved å produsere tjenesten. (vann, avløp og renovasjon).

 

Gebyrgrunnlaget er det som inngår i beregningen av satsen når gebyret beregnes.

Utregning

 

 

Data fra SSB.

 

(A/B) * 1000

 

A: Gebyrgrunnlag (1000 kr) (KOSTRA-tabell 13056)

B: Antall innbyggere tilknyttet kommunal vannforsyning (antall) (KOSTRA-tabell 13143)

Utvalg

 

 

Fortolkning

 

 

Årsgebyr ekskl. mva. for standard bolig på 120 m² (kroner) (vann)

Tittel

 

Årsgebyr vann

Indikatortype

 

NY - under utvikling

Beskrivelse

 

Indikatoren måler nivået på årsgebyr for vannforsyning

Årsgebyr er det abonnentene i kommunen må betale i gebyr for kommunale tjenester innenfor vannforsyning per år. Gebyret for vannforsyning består av fastledd og forbruksledd (denne delingen gjelder nødvendigvis ikke alle kommuner). Grunnlaget for forbruk er enten målt eller stipulert vannforbruk.

Formål

 

Formålet med indikatoren er å se variasjonen på gebyrnivået over år og/eller sammenligning mellom kommuner

Sentrale begrep

 

Selvkost – finansiering av tjenester innenfor VAR-området ved betaling av gebyr som samlet tilsvarer kostnaden ved å produsere tjenesten. (vann, avløp og renovasjon).

Gebyrgrunnlaget er det som inngår i beregningen av satsen når gebyret beregnes.

Utregning

 

Årsgebyr= Fastdel (kostnadsgrunnlag/antall abonnenter) +variabel del (kostnadsgrunnlag/forbruk)

Kostnadsgrunnlag= (A+B+C+D+E)-F

A= Lønnskostnader

B= Driftskostnader (materiell, transport, og evt. kjøp av tj. IKS)

C=Indirekte kostnader (fordeling stabs/adm kostnader)

D=Kapitalkostnader investering (renter og avskrivninger)

E= Avsetning til fond

F=Bruk av fond (inntekt-reduserer kostnaden)

 

Data fra SSB: Årsgebyr ekskl. mva for standard bolig på 120 m² (kroner)" (KOSTRA-tabell 12842).

Utvalg

 

Kostnadsgrunnlaget for beregningen av årsgebyret, gjøres på grunnlag av forslag til budsjett knyttet til KOSTRA-funksjonene for området. For vann er dette:

340 - Produksjon av vann (vanninntak, rensing av vann, kjøp av vann, vannprøver)

345 - Distribusjon av vann (pumpestasjoner, trykkbasseng, ledningsnett, gebyrer)

Fortolkning

Indikatoren fanger opp mange faktorer. Eksempler kan være befolkningstetthet (personer per meter ledning), avstand mellom avfallsdunker, tilgang på vannkilde/resipient, ulike myndighetskrav, mv. Indikatoren kan bestå av et tall mellom 0 og 1 hvor påvirkning fra de ulike faktorene er innarbeidet.

Fornyelse av ledningsnettet (vann)

Tittel

 

 

Fornyelse av ledningsnettet (vann)

Indikatortype

 

Utdypende tjenesteindikatorer/kvalitet

Beskrivelse

 

Utskifting eller reetablering av ledningen til fullgod funksjonalitet, herunder oppgraving og utskifting, utblokking, belegging, inntrekking av PE-rør og innvendig strømpe. Med en fornyelse på 1 % pr. år tar det 100 år å skifte ut hele ledningsnettet.

Formål

 

For å forebygge et ytterligere forfall i ledningsnettet må ledningene fornyes med en takt som gjør at ledningsnettet skiftes ut før det har nådd sin tekniske levetid. Nødvendig fornyelse for den enkelte kommune kan ikke ses uavhengig av ledningsnettets tilstand,

Sentrale begrep

 

Med fornyelse inkluderes oppgraving og utskifting, utblokking, belegging, inntrekking av PE-rør og innvendig strømpe.

Utregning

 

Antall km fornyet/totalt antall km kommunalt ledningsnett. Det beregnes for vann og avløp hver for seg.

Utvalg

 

 

Per kalenderår. Antall km totalt ledningsnett beregnes ved slutten av året.

 

Data fra SSB: Andel fornyet kommunalt ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år (prosent) (tabell 13143).

Fortolkning

 

God: > 1 %

 

Ok: 1 %

 

Ikke tilstrekkelig: < 1%

Vannlekkasje

Tittel

 

Vanntap/Vannlekkasje

Nivå for vannlekkasjer

Indikatortype

 

NY - under utvikling

Utdypende tjenesteindikatorer/kvalitet

Beskrivelse

 

Vannlekkasjeprosent/vanntap er mengden renset drikkevann som anslås å gå tapt. Vanntap er forårsaket av lekkasjer på ledningsnettet. Det vanlige er å måle det i prosent, men det kan også oppgis i kubikkmeter per km. Lekkasjeprosent kan være en indikator på at det er behov for oppgraderinger av ledningsnett. Vannledningsnettet er trykksatt slik at der det oppstår lekkasjer så vil vannet gå ut av rørene, hvilket bidrar til å forhindre at urenset vann går inn i ledningene der de eventuelt har sprukket opp.

Nivå for vannlekkasjer gjeldende år angitt som % av totalt produsert. Vanntapet beregnes som differansen mellom levert vannmengde på distribusjonsnettet og mengden vann som er målt eller stipulert forbruk for ulike abonnentgrupper, samt vannverkets eget forbruk.

Formål

 

Indikatoren kan brukes til å vurdere behov for fornyelse eller reparasjon av ledningsnett.

Det er ikke bærekraftig med høy andel lekkasje. Det produseres og pumpes mye vann som går til spille. En andel av vannlekkasjene går i retur til kommunale renseanlegg og renses unødvendig. Det er et nasjonalt bærekraftmål å få ned andelen lekkasjer.

Sentrale begrep

 

Vanntap, lekkasjeprosent, ledningsnett, avløp,

Vannlekkasjer er for distribusjonsnettet ut til abonnenten/kunden.

Utregning

 

Vanntap/ lekkasje er differansen mellom vann som er levert til nett og vann som gått til forbruk hos abonnenter som husstander, næringsliv osv. Mengden som er forbrukt er enten målt, beregnet basert. Hvis det går mer ut på nettet enn abonnenter forbruker så tilsier det at vann forsvinner i lekkasjer.

 

Data fra SSB: Estimert vannlekkasje per meter kommunal ledning per år (m3/m/år) (m3) (KOSTRA-tabell 13143).

Utvalg

 

 

Fortolkning

 

Det anslås et nasjonalt snitt på 39% for 2021.

Nasjonalt bærekraftmål er at lekkasjeandelen av samlet vannproduksjon for bransjen som helhet skal være mindre enn 20 % innen 2030. I Danmark var vanntapet i 2020 på 7 %.

Vektet kvalitetsindeks (KI) (vann)

Tittel

 

Vektet kvalitetsindeks (KI) (vann)

Indikatortype

 

NY - under utvikling

 

 

Beskrivelse

 

 

Formål

 

 

Sentrale begrep

 

 

Utregning

 

Data fra Bedre Vann.

 

Beregning av kvalitetsindeks for vannforsyning.

 

Tabellen viser eks. på beregning av kvalitetsindeks for en kommune. Dersom alle vurderingsområdene har fått vurdering God, blir kvalitetsindeksen 4.0

 

Vurderingsområde og kode

Vekt %

Poeng i kvalitetsindeksen iht. vurderingskriteriene

God

Mangelfull

Dårlig

Ikke krav til dokumentasjon

Mangler data

 

 

4

2

0

4

0

Hygienisk betryggende vann (H)

40 %

 

 

 

 

 

Bruksmessig vannkvalitet (B)

15 %

 

 

 

 

 

Leveringsstabilitet (S)

15 %

 

 

 

 

 

Alternativ forsyning (A)

10 %

 

 

 

 

 

Ledningsnettets funksjon (L)

20 %

 

 

 

 

 

Kvalitetsindeks

H 40 %*4 + B 15 %*4 + S 15 %*0 + A 10%*2 + L 20 %*0 = 2,4

 

 

Utvalg

 

 

Fortolkning

 

 

 

Nøkkeltall AVLØP

Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet (avløp)

Tittel

 

Gebyrgrunnlag per innbygger (avløp)

Indikatortype

 

NY - under utvikling

Beskrivelse

 

 

Formål

 

 

Sentrale begrep

 

Selvkost – finansiering av tjenester innenfor VAR-området ved betaling av gebyr som samlet tilsvarer kostnaden ved å produsere tjenesten. (vann, avløp og renovasjon).

 

Gebyrgrunnlaget er det som inngår i beregningen av satsen når gebyret beregnes.

Utregning

 

 

Data fra SSB.

 

Formel: (A/B) * 1000

 

A: Gebyrgrunnlag (1000 kr) (KOSTRA-tabell 13056)

B: Antall innbyggere tilknyttet kommunalt avløp (=>50 pe) (antall) (KOSTRA-tabell 13144)

 

Utvalg

 

 

Fortolkning

 

 

Årsgebyr ekskl. mva for standard bolig på 120 m² (kroner) (avløp)

Tittel

Årsgebyr avløp

Indikatortype

 

NY - under utvikling

Beskrivelse

 

Indikatoren måler nivået på årsgebyr på avløpsområdet.

Årsgebyr er det abonnentene i kommunen må betale i gebyr for kommunale tjenester innenfor avløp per år. Gebyret for avløp kan bestå av en fastledd og forbruksledd. Grunnlaget for forbruk er enten målt eller stipulert vannforbruk.

Formål

 

Formålet med indikatoren er å se variasjonen på gebyrnivået over år og/eller sammenligning mellom kommuner

Sentrale begrep

 

Selvkost – finansiering av tjenester innenfor VAR-området ved betaling av gebyr som samlet tilsvarer kostnaden ved å produsere tjenesten. (vann, avløp og renovasjon). Gebyrgrunnlaget er det som inngår i beregningen av satsen når gebyret beregnes. 

Utregning

 

Årsgebyr= Fastdel (kostnadsgrunnlag/antall abonnenter) +variabel del (kostnadsgrunnlag/forbruk)

Kostnadsgrunnlag= (A+B+C+D)-E

A= Lønnskostnader

B= Driftskostnader (materiell, transport, og evt. kjøp av tj. IKS)

C=Indirekte kostnader (fordeling stabs/adm kostnader)

D=Kapitalkostnader investering (renter og avskrivninger)

E= Bruk av fond (inntekt-reduserer kostnaden)

 

Data fra SSB: Årsgebyr ekskl. mva for standard bolig på 120 m² (kroner)" (KOSTRA-tabell 12842).

 

Utvalg

 

Kostnadsgrunnlaget for beregningen av årsgebyret, gjøres på grunnlag av forslag til budsjett knyttet til KOSTRA-funksjonene for området. For avløp er dette:

350 - Avløpsrensing

353 - Avløpsnett/ og innsamling av avløpsvann (pumpestasjoner, avsløpskommer og ledningsnett, beredskap avløp, flomsikring, pumpestasjoner flom)

Fortolkning

 

Indikatoren fanger opp mange faktorer. Eksempler kan være befolkningstetthet (personer per meter ledning), avstand mellom avfallsdunker, tilgang på vannkilde/resipient, ulike myndighetskrav, mv. Indikatoren kan bestå av et tall mellom 0 og 1 hvor påvirkning fra de ulike faktorene er innarbeidet.

Fornyelse av ledningsnettet (avløp)

Tittel

 

 

Fornyelse av ledningsnettet (avløp)

Indikatortype

 

Utdypende tjenesteindikatorer/kvalitet

Beskrivelse

 

Utskifting eller reetablering av ledningen til fullgod funksjonalitet, herunder oppgraving og utskifting, utblokking, belegging, inntrekking av PE-rør og innvendig strømpe. Med en fornyelse på 1 % pr. år tar det 100 år å skifte ut hele ledningsnettet.

Formål

 

For å forebygge et ytterligere forfall i ledningsnettet må ledningene fornyes med en takt som gjør at ledningsnettet skiftes ut før det har nådd sin tekniske levetid. Nødvendig fornyelse for den enkelte kommune kan ikke ses uavhengig av ledningsnettets tilstand,

Sentrale begrep

 

Med fornyelse inkluderes oppgraving og utskifting, utblokking, belegging, inntrekking av PE-rør og innvendig strømpe.

Utregning

 

Antall km fornyet/totalt antall km kommunalt ledningsnett. Det beregnes for vann og avløp hver for seg.

Utvalg

 

Per kalenderår. Antall km totalt ledningsnett beregnes ved slutten av året.

Fortolkning

 

God: > 1 %

 

Ok: 1 %

 

Ikke tilstrekkelig: < 1%

Antall kloakkstopper per km. ledning per år

Tittel

 

NY - Under utvikling

Antall kloakkstopper per km. ledning per år

Indikatortype

 

NY - under utvikling

Beskrivelse

 

Indikatoren Kloakkstopp viser antall kloakkstopp per kilometer, hvilket er et funksjonsmål på avløpsnettet.

 

Kloakkstopp er når avløpsrør går tett. Det kan føre til overløp og andre tilfeller av avløpsvann på avveie. Det kan forårsakes av at avløpsrørene tettes av fremmedelementer, at det over tid har bygget seg opp blokkeringer, eller at avløpsrør er ødelagt og ikke frakter vann videre. Kloakkstopp kan også forårsakes av påslipp fra bedrifter som kan tette igjen rør, for eksempel avløpsvann fra restauranter og andre innen matproduksjon og servering. Dette er fordi deres avløpsvann inneholder fett som kan tette igjen rør.

Formål

 

Det kan være et mål på avløpsnettets funksjonsevne. Det brukes også til å beregne behov for fornyelse av ledningsnettet, eller behov for andre tiltak som begrensninger av påslipp som kan tette igjen avløp.

Sentrale begrep

 

Kloakkstopp, ledningsnett, påslipp

Utregning

 

Antall kloakkstopper per km ledning per år.

 

Formel: A/(B/1000)

 

A: Antall kloakkstopper i kommunale avløpsledninger og kummer (antall) (KOSTRA-tabell 13144)

 

B: Lengde kommunalt spillvannsnett totalt (m) (KOSTRA-tabell 13144)

Utvalg

 

 

 

Fortolkning

 

God standard

Antall kloakkstopper er mindre enn 0.05 pr. Km ledning pr år

 

Dårlig standard

Mindre enn 0.5% av det totale ledningsnettet blir fornyet i året (snitt siste 3 år) og ant. kloakkstopper er større enn 0.20 pr. Km per år

 

Overløpsutslipp fra avløpsnettet (kvalitetsindeks)

Tittel

 

Overløpsutslipp

Indikatortype

 

 

NY - under utvikling

Beskrivelse

 

Overløp er mengden med utslipp som går utenom ledningsnettet. Dette kan forekomme på grunn av at ledningsnettet har blitt tett slik at spillvann (avløpsvann) ikke renner til avløpsrenseanlegget, men går i overløp. Det kan føre til at urenset spillvann (kloakk) går til bekker, elver, sjø og grunnmiljø. Overløp kan også forekomme på grunn av kapasitetsproblemer, for eksempel forårsaket av store nedbørsmengder som går i avløpsnettet der overvannsrør og spillvannsrør ikke er separert, eller om det er feilkobling.

Formål

 

 

Indikatoren kan brukes til å vurdere behov for fornyelse eller reparasjon av ledningsnett.

Sentrale begrep

 

Overløp, ledningsnett, avløp, spillvann

Utregning

 

% pe som går i overløp

 

Data fra Bedre Vann.

Utvalg

 

 

Fortolkning

 

God er <5 % overløp av pe nettet er tilknyttet

Ok er >5% overløp av pe tilknyttet nettet

Ikke god er der det mangler dokumentasjon

Vektet kvalitetsindeks (KI) (avløp)

Tittel

 

Vektet kvalitetsindeks (KI) (avløp)

Indikatortype

 

NY - under utvikling

 

 

Beskrivelse

 

 

Formål

 

 

Sentrale begrep

 

 

Utregning

 

Data fra Bedre Vann.

 

Beregning av kvalitetsindeks for avløpstjenesten.

 

Tabellen viser eks. på beregning av kvalitetsindeks for en kommune. Dersom alle vurderingsområdene har fått vurdering God, blir kvalitetsindeksen 4.0

 

Vurderingsområde og kode

Vekt %

Poeng i kvalitetsindeksen iht. vurderingskriteriene

God

Mangelfull

Dårlig

Ikke krav til dokumentasjon

Mangler data

 

 

4

2

0

4

0

Overholdelse av rensekrav (R) 

40 %

 

 

 

 

 

Tilknytning godkjente utslipp (T)

10 %

 

 

 

 

 

Slamkvalitet og bruk av slam (S)

10 %

 

 

 

 

 

Overløpsutslipp (O)

20 %

 

 

 

 

 

Ledningsnettets funksjon (L)

20 %

 

 

 

 

 

Kvalitetsindeks

R 40 %*4 + T 10 %*4 + S 10 %*2 + O 20%*0 + L 20 %*0 = 2,2

 

 

Utvalg

 

 

 

 

Fortolkning

 

 

 

Nøkkeltall RENOVASJON

Gebyrgrunnlag per årsinnbygger (renovasjon)

Tittel

 

 

Gebyrgrunnlag renovasjon

Indikatortype

 

NY - under utvikling

Beskrivelse

 

Beskriver totale kostnader ved renovasjon i kroner pr husstand (pr bruksenhet). Gebyrgrunnlaget deles i to:

·         samlede driftskostnader (i kroner pr. innbygger/husstand

·         samlede kalkulatoriske kapitalkostnader (i kroner pr. innbygger/husstand). Denne indikatoren vil også gi en indikasjon på gjeldsgrad.

Formål

 

Sammenligne kostnadene ved renovasjon mellom kommuner.

Sentrale begrep

 

Driftskostnader, kapitalkostnader, driftseffektivitet, gjeldsgrad.

Utregning

 

Data hentet fra SSB.

 

Formel: (A/B) * 1000

 

A: Gebyrgrunnlag (1000 kr) (KOSTRA-tabell 13056)

 

B: Antall årsinnbyggere (KOSTRA-tabell 13035)

Utvalg

 

 

 

Fortolkning

 

Viser kostnadene, men må tolkes i lys av kommunestørrelse, befolkningstetthet m.m.

Årsgebyr ekskl. mva for standard bolig på 120 m² (kroner) (renovasjon)

Tittel

 

NY - Under utvikling

Årsgebyr renovasjon

Indikatortype

 

 

NY - under utvikling

Beskrivelse

 

Indikatoren måler nivået på årsgebyr på husholdningsrenovasjon.

Årsgebyr er det husstandene i kommunen må betale i gebyr for kommunale tjenester innenfor renovasjon per år. Gebyret for renovasjon består av en fast årsavgift per m3 avfallsdunk eller annen avfallshåndtering.

Formål

 

Formålet med indikatoren er å se variasjonen på gebyrnivået over år og/eller sammenligning mellom kommuner

Sentrale begrep

 

Selvkost – finansiering av tjenester innenfor VAR-området ved betaling av gebyr som samlet tilsvarer kostnaden ved å produsere tjenesten. (vann, avløp og renovasjon).

Gebyrgrunnlaget er det som inngår i beregningen av satsen når gebyret beregnes. 

Utregning

 

Årsgebyr = (kostnadsgrunnlag/antall abonnenter)

Kostnadsgrunnlag= (A+B+C+D)-E

A= Lønnskostnader

B= Driftskostnader (materiell, transport, og evt. kjøp av tj. IKS)

C=Indirekte kostnader (fordeling stabs/adm kostnader)

D=Kapitalkostnader investering (renter og avskrivninger)

E= Bruk av fond (inntekt-reduserer kostnaden)

Data fra SSB: Årsgebyr ekskl. mva for standard bolig på 120 m² (kroner)" (KOSTRA-tabell 12842).

Utvalg

 

Kostnadsgrunnlaget for beregningen av årsgebyret, gjøres på grunnlag av forslag til budsjett knyttet til KOSTRA-funksjonene for området. For renovasjon er dette:

355-Innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall

Fortolkning

 

Indikatoren fanger opp mange faktorer. Eksempler kan være befolkningstetthet (personer per meter ledning, avstand mellom avfallsdunker, etc), tilgang på vannkilde/resipient, ulike myndighetskrav, mv. Indikatoren kan bestå av et tall mellom 0 og 1 hvor påvirkning fra de ulike faktorene er innarbeidet.

Mengde husholdningsavfall (kg per innbygger)

Tittel

 

Mengde husholdningsavfall

Indikatortype

 

NY - under utvikling

Beskrivelse

 

Den totale mengden levert til innsamlings- og bringeløsninger samt til gjenvinningsstasjonene.

Formål

 

Måle mengden avfall hver innbygger skaper over tid. Gir en mulighet for å sammenligne mengden mellom kommuner.

Sentrale begrep

 

Mengde per avfallstype.

Utregning

 

 

Data fra SSB: Husholdningsavfall per årsinnbygger (kg) (KOSTRA-tabell 12263)

 

Utvalg

 

 

 

Fortolkning

 

Sier noe om mengden avfall som hver innbygger skaper og dermed om forbruket vårt avspeiles 1:1 i mengden avfall, eller om de to kurvene skiller lag som vi håper.

Andel levert til materialgjenvinning (prosent av total avfallsmengde)

Tittel

 

Andel materialgjenvinning

Indikatortype

 

NY - under utvikling

Beskrivelse

 

Andel levert til materialgjenvinning (kvalitetssikret for faktisk gjenvinning, ref krav fra EU) angitt som % av total avfallsmengde.

Formål

 

Kan sammenligne materialgjenvinningsgrad mellom kommunen og i forhold til EU-krav og over tid.

Sentrale begrep

 

Materialgjenvinning, utsorteringsgrad, avfallspyramiden.

Utregning

 

Data fra SSB: Andel levert til materialgjenvinning inkl. biologisk behandling (prosent) (KOSTRA-tabell 12263).

 

Utvalg

 

 

Fortolkning

 

Sier noe (men ikke alt) om hvordan materialgjenvinningen er – og dermed noe (men ikke alt) om hvor godt vi tar vare på viktige ressurser.