Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon

Beregnet utgiftsbehov i Bærum kommune

Samlet sett har Bærum et utgiftsbehov per innbygger som ligger litt over landsgjennomsnittet og det har vært små endringer de siste tre årene. I 2022 var utgiftsbehovet i Bærum 0,7 prosent høyere enn landsgjennomsnittet

Bærum har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager og grunnskole. Dette har sin motvekt i et relativt lavt utgiftsbehov til sosialtjeneste, kommunehelse og pleie og omsorg.  Dette viser at Bærum har en forholdsvis ung befolkning. Bærum har relativt få aleneboende, uføre 18-49 år og har relativt lav opphopning av skilte og arbeidsledige som bidrar til relativt lavt utgiftsbehov til sosiale tjenester.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Bærum kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert. SSB publiserer ikke nye befolkningsframskrivinger i år. Vi bruker derfor tallene som ble publisert i juli 2022 og justerer for faktisk utvikling fram til 1.1. 2023.  Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). I tallene som ble publisert i fjor, ble det lagt til grunn at kommunene ville bosette 10 000 flyktninger fra Ukraina i løpet av 2023. Teknisk Beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har ved beregninger av demografikostnadene for 2024 anslått som sitt hovedalternativ at netto innvandring ville bli om lag 20 000 høyere enn lagt til grunn i middelalternativet til SSB.

Utvalget anslo kommunesektorens merutgifter til demografi i 2024 til 4,6 mrd. 2023- kroner. Bosetting av 20 000 flere flyktninger enn anslått i befolkningsframskrivingene trekker opp kostnadene 1,9 mrd. kroner. I beregningene i denne artikkelen har vi ikke fordelt økningen i antall flyktninger ned på kommunenivå. Det vil være for stor usikkerhet både i antall flyktninger som bosettes og aldersfordelingen i hver kommune. I beregningene nedenfor er det derfor tatt utgangspunkt i SSBs befolkningsframskriving. Demografikostnadene knyttet til bosetting av flyktninger utover dette må beregnes av hver enkelt kommune.  

Vi ser på perioden 2017– 2029, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2023. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2023 = 1. 

Bærum forventes å få lavere befolkningsvekst frem mot 2029 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2029 på 3,8 prosent, mens veksten i Bærum er anslått til 3,5 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,6 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 760 personer per år.

I perioden 2017 til 2023 økte befolkningen i gjennomsnitt med 0,8 prosent per år. Også i denne perioden hadde Bærum lavere vekst enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Antall personer i aldersgruppen 67 år og over vil fortsatt ha klar vekst frem mot 2029. Antall innbyggere 0-5 år har avtatt noe siden 2017, men antallet ventes å flate ut fram mot 2029. Antall innbyggere i aldersgruppene 6-15 år ventes å falle etter å ha vært om lag uendret fra 2017 til 2023.

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 18,8 prosent frem mot 2029. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,9 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på 630 personer per år frem mot 2029. Det er noe høyere enn i årene 2017 til 2023.

Det forventes svært sterk vekst i antall innbyggere i aldersgruppene 80-89 år frem til 2029. 

Det er anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år vil øke med 5,7 prosent i gjennomsnitt per år noe som tilsvarer en gjennomsnittlig vekst på 320 personer per år. 

Antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år er anslått å øke med 2,1 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 315 personer per år. Befolkningen i aldersgruppen 90 år og over ventes å være om lag uendret fra 2023 til 2029.

Frem til 2029 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Bærum at brutto driftsutgifter må gå opp med 3,1 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2023. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med 12,6 prosent. Utgiftsbehovet innenfor grunnskole og barnehage forventes å avta med henholdsvis 3 og 5,5 prosent fram til 2029.

I figuren nedenfor har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2023-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Ifølge disse beregningene vil Bærum de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med vel 52 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2023. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt med 77 mill. kroner per år, øvrige sektorer er antatt å øke med 6 mill. kroner per år. Det er antatt at utgiftsbehovet til grunnskole og barnehage i gjennomsnitt vil falle med henholdsvis 14 og 16 mill. kroner.

Tabellen nedenfor viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Samlet sett kan demografikostnadene i 2024 for disse sektorene falle med om lag 4 mill. kroner. Kostnadene til pleie og omsorg anslås å øke med 30 mill. kroner, mens behovet innen barnehage reduseres med 43 mill. kroner.

Ressursbruk

Nedenfor ser vi på ressursbruken i Bærum sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Bærum har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Bærum anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

I vurderingen av tallene i 2020, 2021 og 2022 må en særlig ta hensyn til håndteringen av koronapandemien har påvirket kommunenes ressursbruk. Det har også vært store forskjeller mellom kommunene hvordan og hvor mye kommunens økonomi har blitt påvirket.

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til høyre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Bærum har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Denne inntekten tilsvarer det kommunen har anvendt til netto driftsutgifter for tjenestene (korrigert for utgiftsbehov, pensjon, arbeidsgiveravgift m.m.), netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2022 var inntektene i Bærum 4 100 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det innebærer en merinntekt på om lag 530 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Bærum har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Bærum lavest på netto driftsutgifter til sektorer innenfor inntektssystemet. Motsatt ligger Bærum over landsgjennomsnittet når det gjelder netto rente og avdrag.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet falt inntektene i Bærum med om lag 110 kroner per innbygger fra 2021 til 2022. Samtidig var det nedgang i driftsutgifter innenfor inntektssystemet og nedgang i netto driftsresultatet, mens netto rente og avdrag økte.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Bærum utgjorde om lag 66 100 kroner per innbygger i 2022. Bærum kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 430 kroner høyere per innbygger enn dette. Bærum hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på om lag 55 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Bærum har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Bærums utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 920 kroner per innbygger fra 2021 til 2022. Det var størst nedgang innenfor pleie og omsorg. Motsatt var det oppgang innenfor barnehage. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2021 til 2022 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst). I alle årene i figuren vil håndteringen av koronapandemien påvirke resultatene.

I figuren ovenfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett lå Bærums utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 0,6 prosent over beregnet utgiftsbehov i 2022. Det var utgiftene til barnevern og sosialtjenester som var lavest med henholdsvis 24,3 og 16,9 prosent under beregnet utgiftsbehov, mens utgiftene til administrasjon lå 33,9 prosent over beregnet utgiftsbehov.

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

Nedenfor ser vi på Bærums ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2022.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 4 040 kroner per innbygger i 2022. Bærums utgifter var om lag 980 kroner per innbygger høyere enn dette.

Figuren over viser hvordan utgiftene er fordelt på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet i Bærum sammenliknet med landsgjennomsnittet. Næring og fysisk planlegging trekker blant annet utgiftene opp, mens Bærum har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet brann- og ulykkesvern.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bærum en fall i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på 60 kroner per innbygger fra 2021 til 2022. Nedgangen kom særlig innenfor kultur og idrett, mens samferdsel trekk i motsatt retning.

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Til nå har vi sett på hvordan Bærum prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter, og dette har vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet.

Nedenfor sammenlignes Bærums ressursbruk med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Bærum anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Bærum bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bærum må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bærum og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Bærum skiller seg fra landsgjennomsnittet i 2022 gjennom relativt høye netto rente og avdrag og høye utgifter til administrasjon. Dette har sitt motstykke i relativt lave netto driftsutgifter til grunnskole. Dersom Bærum i 2022 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto rente og avdrag vært 220 mill. kroner lavere, og driftsutgiftene til grunnskole vært 360 mill. kroner høyere.

Produksjon og effektivitet

Nedenfor ser vi på Bærums produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bærums produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor

Figuren over viser at i 2022 var samlet produksjon i Bærum av disse tjenestene 1,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor sosialtjenester som var 5,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor barnevern som lå 26,8 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for relativ effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2022 var brutto driftsutgifter 2,1 prosent lavere i Bærum enn ASSS-snittet. Dermed var effektiviteten i Bærum 0,9 prosent høyere enn ASSS-snittet.

Relativt sett var Bærum mest effektiv innen sosialtjenester som lå 26,2 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var relativt minst effektiv innenfor barnevern som lå 15,2 prosent under ASSS-snittet.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Bærum hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Bærum 1,4 prosent under ASSS-gjennomsnittet.

I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare den enkelte kommune og er beregnet ved å vekte sammen den prosentvise endringen i hver produksjonsindikator innenfor den enkelte tjenestesektor. Tabellen over viser at produksjonen i Bærum gikk opp med 0,8 prosent fra 2021 til 2022. Produksjonen gikk mest opp innenfor pleie og omsorg og mest ned innen barnevern.

Fra 2021 til 2022 var beregnet utgiftsbehov i Bærum samlet sett uendret. Det vil si at produksjonen i Bærum gikk opp med 0,8 prosent utover beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg. Utgiftsbehovet gikk ned innenfor barnevern.

Mens produksjonen i Bærum økte med 0,8 prosent gikk brutto driftsutgifter^[1] også reelt sett ned med 4,0 prosent. Dette en økning i effektiviteten fra 2021 til 2022 på 4,8 prosent. Effektiviteten gikk opp innenfor helsetjenester og ned innenfor barnevern.  Endringen i både produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien. Innenfor helsetjenester fanget ikke produksjonsindeksen opp ekstra innsats i kommunene knyttet til håndteringen av koronapandemien i 2021 slik som for eksempel vaksineringer og testing og smittesporing (TISK).  Det kan forklare økning i produksjon og nedgang i ressursbruk fra 2021 til 2022. Endring i produksjon innen barnevern kan ha sammenheng med barnevernsreformen der kommunene blir oppfordret til å vri ressursbruken mot forebygging.

[1] Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Kristiansand for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 10,4 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.