Beregnet utgiftsbehov

Samlet sett har Drammen et utgiftsbehov per innbygger som ligger litt under landsgjennomsnittet. I 2020 var utgiftsbehovet i Drammen 1,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I figuren sammenliknes kostnadsnøklene for nye Drammen etter kommunesammenslåingene i 2020 og 2021 med gamle Drammen kommune i 2019.

Drammen har et relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjenester og barnevern. Drammen har relativt lavt utgiftsbehov til helsetjenester.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Nedenfor ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Drammen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juli 2022. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2016 – 2028, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2022. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2022 = 1.  I dette avsnittet er de historiske tallene den sammenslåtte tidsserier for kommunene som nå utgjør nye Drammen kommune.

Drammen forventes å få litt svakere befolkningsvekst frem til 2028 enn summen av de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst på om lag 4,5 prosent disse årene, mens veksten i Drammen er anslått til 2,7 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,4 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 450 personer per år.

Dette er lavere enn befolkningsveksten i Drammen fra 2016 til 2022. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 0,6 prosent per år, noe som tilsvarte om lag 560 personer per år. Også i denne perioden hadde Drammen høyere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene.

Det antas at antall personer i aldersgruppen 67 år og over vil ha sterk vekst frem til 2028. Antall innbyggere 0-5 år har gått noe ned fra 2016 til 2022, og det ventes videre nedgang de første årene før antallet ser ut til å stabilisere seg. Det forventes antall innbyggere i aldersgruppen 6-15 år vil faller framover.  

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 13,0 prosent frem til 2028. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,1 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 350 personer per år frem til 2028. Dette er mer enn i årene 2016 til 2022 da antall personer 67 år og over økte med om lag 310 personer i gjennomsnitt per år.

Fra 2022 til 2028 forventes antall innbyggere 6-15 år avta med 6,5 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 1,1 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 6-15 år på om lag 120 personer per år frem til 2028. Antall innbyggere 0-5 år ventes falle med 2,3 prosent fram til 2028. Det tilsvarer en årlig nedgang på 0,4 prosent.

Det forventes svært sterk vekst i antall innbyggere i aldersgruppene 80-89 år frem til 2028.  

Det er anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år vil øke med 6,7 prosent i gjennomsnitt per år noe som tilsvarer en gjennomsnittlig vekst på om lag  290 personer per år.  

Antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år er anslått å øke med 0,4 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 50 personer per år og for aldersgruppen 90 år og over ventes en vekst på 0,9 prosent per år.

I figuren nedenfor ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Drammen frem mot 2024.

Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene

Frem til 2028 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Drammen at brutto driftsutgifter må gå opp med om lag 3,9 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader forutsatt at kostnadene per innbygger ligger på samme nivå som landsgjennomsnittet. Det er forventet en sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med om lag 15,3 prosent. Frem til 2028 er det forventet en nedgang i utgiftsbehov innenfor barnehager på om lag 3,6 prosent og innenfor grunnskole er det forventet en nedgang i utgiftsbehov på om lag 6,2 prosent.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2022-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Ifølge disse beregningene vil Drammen de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 45 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2022. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 68 mill. kroner per år, grunnskole er antatt å avta med 20 mill. kroner per år. Det er antatt at utgiftsbehovet til barnehager vil gå ned med 8 mill. kroner i gjennomsnitt per år. Dette innebærer at økningen i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres gjennom reduserte utgifter til barnehager og grunnskole.

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Samlet sett kan demografikostnadene i 2023 for disse sektorene anslås til om lag 7 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg med 37mill. kroner, mens utgiftsbehovet til barnehage og grunnskole reduseres med henholdsvis 20 og 15 mill. kroner.

Ressursbruk

Nedenfor ser vi på ressursbruken i Drammen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Drammen har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å gi et bilde på i hvilken grad Drammen anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

I vurderingen av tallene for 2020 og 2021 må en særlig ta hensyn til håndteringen av koronapandemien har påvirket kommunenes ressursbruk. Det har også vært store forskjeller mellom kommunene hvordan og hvor mye kommunens økonomi har blitt påvirket. Tallene for Drammen vil også være betydelig påvirket av etableringen av en ny Drammen kommune. I tallene nedenfor vil det være brudd i serien fra 2019 til 2020. For 20219 vises tall for gamle Drammen og for 2020 og 2021 er det tall for nye Drammen.

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Drammen har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Denne inntekten tilsvarer det kommunen har anvendt til netto driftsutgifter for tjenestene (korrigert for utgiftsbehov, pensjon, arbeidsgiveravgift m.m.), netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2021 var inntektene i Drammen 5 189 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på om lag 530 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Drammen har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Drammen lavest på netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet. Motsatt ligger Drammen over landsgjennomsnittet når det gjelder premieavvik.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet avtok inntektene i Drammen med 1 677 kroner per innbygger fra 2020 til 2021. Netto driftsresultatet gikk betydelig ned. I motsatt retning trakk høyere netto rente og avdrag. Samtidig gikk utgiftene til netto rente og avdrag ned og netto driftsresultatet gikk opp.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Drammen utgjorde om lag 60 600 kroner per innbygger i 2021. Drammen kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 4 436 kroner lavere per innbygger enn dette. Drammen hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på om lag 450 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Drammen har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet har Drammen lavere driftsutgifter til administrasjon, grunnskole og pleie og omsorg. På grunn av kommunesammenslåing er det brudd i serien for Drammen fra 2019 til 2020. Fra 2020 til 2021 avtok utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet med om lag 1 230kroner per innbygger sammenliknet med beregnet utgiftsbehov. Det skyldes i hovedsak nedgang i de relative utgiftene til administrasjon og pleie og omsorg. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2020 til 2021 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst). 

I figuren overfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett lå Drammen utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 7,3 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til grunnskole som lå lavest og utgiftene til helsetjenester som lå høyest.

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

Nedenfor ser vi på Drammens ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2021.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 700 kroner per innbygger i 2021. I Drammen var utgiftene 535 kroner lavere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en mindreutgift på 54 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Drammen har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Utgiftene til VAR og brann og ulykkesvern er lavere enn landsgjennomsnittet, men utgiftene til næring er høyere. Fra 2020 til 2021 har det vært en nedgang på om lag 80 kroner per innbygger for utgiftene utenfor inntektssystemet. Nedgangen var størst innenfor VAR, mens det var en økning innen fysisk planlegging.  

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Til nå har vi sett på hvordan Drammen prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter og dette har til nå vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet.

Nedenfor sammenlignes ressursbruken i Drammen med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Drammen anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Drammen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Drammen må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Drammen og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Drammen skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt utgifter til helsetjenester og høy rente og avdrag. Dette har sitt motstykke i relativt lave netto driftsutgifter til grunnskole og lavt netto driftsresultat. Dersom Drammen i 2021 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsutgiftene til helsetjenester vært 107 mill. kroner lavere og driftsutgiftene til grunnskole vært 120 mill. kroner høyere.

Netto driftsresultat for Drammen har relativt sett avtatt sammenliknet til landsgjennomsnittet fra 2020 til 2021. Dette har blant annet sitt motstykke i høyere renter og avdrag.

Produksjon og effektivitet

Nedenfor ser vi på produksjon og effektivitet i Drammen innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I en egen omtale av produksjonsindeksen ser vi på Drammen produksjon innenfor hver sektor. Der går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2021 var samlet produksjon i Drammen av disse tjenestene 1,0 prosent lavere i Drammen enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern som var 16,8 prosent høyere enn ASSS-snittet og lavest innenfor pleie og omsorg med 1,6 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for relativ effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2021 var brutto driftsutgifter 10,7 prosent lavere i Drammen enn ASSS-snittet. Dermed var effektiviteten i Drammen 10,9 prosent høyere enn ASSS-snittet.

Relativt sett var Drammen mest effektiv i produksjonen innenfor sosialtjenester om lå 29,4 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var relativt minst effektiv innenfor helsetjenester med 0,3 prosent over ASSS-snittet.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Drammen hadde administrasjonsutgifter som var høyere enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Drammen 9,3 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet.

I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare den enkelte kommune og er beregnet ved å vekte sammen den prosentvise endringen i hver produksjonsindikator innenfor den enkelte tjenestesektor.

Tabellen over viser at produksjonen i Drammen økte med 5,8 prosent fra 2020 til 2021. Produksjonen gikk mest opp innenfor barnehager. Produksjonen gikk mest ned innenfor barnevern.

Fra 2020 til 2021 økte beregnet utgiftsbehov i Drammen med 0,3 prosent. Det vil si at endringen i produksjonen var 5,5 prosentpoeng høyere enn endringen i beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg. Utgiftsbehovet avtok innenfor innen barnehage.

Mens produksjonen i Drammen økte med 5,8 prosent gikk brutto driftsutgifter^[1] reelt sett ned med 0,4 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2020 til 2021 på 6,2 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor barnehage, mens effektiviteten gikk mest ned innenfor helsetjenester. Endringen i både produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien.  Innenfor helsetjenester fanger ikke produksjonsindeksen opp ekstra innsats i kommunene knyttet til håndteringen av koronapandemien slik som for eksempel vaksineringer og testing og smittesporing (TISK).  Det forklarer økning i ressursbruk og nedgangen i effektivitet for mange kommuner.  Også innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage hadde kommunene øke kostnader både i 2020 og 2021 uten at denne ressursinnsatsen fanges opp i produksjonsindeksen. 

[1] Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Fredrikstad for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 7,6 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnSTAdel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnSTAdelen er høyere i noen sektorer enn andre.