Regnskapsanalyse

Driftsinntekter

Avsnittet om driftsinntekter er konsentrert om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. De frie inntektene er i liten grad påvirket av kommunens egne aktiviteter, regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Alt dette gir data som er lettere å sammenlikne.

For at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne, inneholder inntektssystemet to store utjevningsmekanismer: ufrivillige kostnadsforskjeller utjevnes fullt ut (utgiftsutjevning), og skatteinntekter utjevnes delvis (inntektsutjevning). Rammetilskuddet bidrar slik til at det er mindre forskjell i de samlede frie inntektene enn i skatteinntektene isolert sett. I tillegg til utgiftsutjevningen og skatteutjevningen består rammetilskuddet også av skjønnstilskudd, regionale tilskudd, storbytilskudd og veksttilskudd. Dette er tilskudd som i mindre grad tilfaller ASSS-kommunene, med unntak av storbytilskudd til kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Drammen, og distriktstilskudd for Nord-Norge som gis til Tromsø kommune.

Inntektssammensetning

Figuren viser sammensetning av Sandnes kommunes inntekter i 2020, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Andelen frie inntekter (skatt og rammetilskudd) utgjorde 72 prosent i Sandnes i 2020. Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 71 prosent, mens andelen i resten av landet var 68 prosent.

Figur 1. Inntektssammensetning

Sandnes kommune hadde en lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene og en høyere andel enn kommunene i resten av landet. Sandnes kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene og en lavere andel enn kommunene i resten av landet.

Sandnes kommune har eiendomsskatt. Eiendomsskatt utgjorde 0,8 prosent av samlede inntekter og 2,0 prosent av samlede skatteinntekter i kommunen. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatt hhv. 2,9 prosent av samlede inntekter og 6,6 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende andel for resten av landet var 3,2 og 9,5 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer også kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Utvikling i frie inntekter

Kommunene er gjerne opptatt av at inntektsveksten må komme som vekst i de frie inntektene, heller enn øremerkede tilskudd og liknende, slik at den enkelte kommune selv kan prioritere mellom viktige satsingsområder. Dette avsnittet omtaler veksten i de frie inntektene i Sandnes kommune i 2019 og 2020, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt i perioden 2018 til 2020.

Figur 2. Nominell utvikling i frie inntekter. Indeks 2018=100

Når veksten i frie inntekter i hele perioden ses under ett, hadde Sandnes kommune en lavere vekst i de frie inntektene enn de øvrige ASSS-kommunene. Sammenlignet med kommunene i resten av landet var veksten i Sandnes kommune høyere.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Sandnes kommune, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2020.

Tabell 1. Frie inntekter i mill. kroner og prosentvis utvikling

Sandnes kommune hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 0,1 prosent fra 2019 til 2020. De øvrige ASSS-kommunene hadde i samme periode en nominell vekst i skatt på inntekt og formue på 2,6 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en nominell nedgang på 2,3 prosent. 

Sandnes kommune fikk i 2020 en vekst på 13,5 prosent i rammetilskuddet. De øvrige ASSS-kommunene hadde i samme periode en vekst i rammetilskuddet på 24,2 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en vekst på 6,5 prosent. En stor del av den ekstraordinære veksten forklares gjennom omfattende korona-tilskudd gjennom fjoråret.

Figuren under viser hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Sandnes kommune påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer. 

Figur 3. Utvikling i frie inntekter korrigert for prisendring og befolkningsutvikling. Indeks 2018=100

Sandnes kommune hadde en nominell vekst i frie inntekter på 7,8 prosent fra 2019 til 2020. Veksten blir redusert til 6,7 prosent når det korrigeres for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Ved også å hensynta befolkningsveksten i Sandnes kommune reduseres veksten i 2020 ytterligere til 4,2 prosent. 

Driftsutgifter

En kommunes driftsutgifter består av lønnsutgifter og sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift), utgifter til kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon og som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, samt utgifter til overføringer og tilskudd til andre (inklusive utlån fra og med 2020).

Utgiftarten «fordelte utgifter» utgikk fra og med 2020, og skal nå være fordelt på de korrekte utgiftartene og funksjonene. Den enkelte kommunes håndtering av denne endringen, kan påvirke hhv. driftsinntektene og driftsutgiftene, men skal ikke påvirke resultatbegrepene.

Utvikling i lønnsutgifter

Lønnsutgifter utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. Det er mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Ved å anta at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene slår ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter kunne gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom.

Pensjonsutgiftene gjør imidlertid at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Ny offentlig tjenestepensjon og nye samordningsregler med folketrygden medførte at kommunenes pensjonskostnader ble redusert fra 2019 til 2020. I KS´ regnskapsundersøkelse for 2020 ble det anslått at lavere pensjonskostnader isolert sett bidro til å trekke opp netto driftsresultat med i størrelsesorden 0,5 prosentpoeng.

Veksten i utgifter til lønn vil også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen under viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2018-2020.

Tabell 2. Lønn og sosiale utgifter i mill. kroner og prosentvis utvikling

Tabellen viser at utgiftene til lønn ekskl. sosiale utgifter i 2020 økte mindre i Sandnes kommune enn i de øvrige ASSS-kommunene og mer enn i kommunene i resten av landet.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusive bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,5 prosent i 2019. For 2020 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 1,7 prosent.

Basert på disse forutsetningene viser figuren under en svakere årsverksvekst i Sandnes kommune sammenlignet med de øvrige ASSS-kommunene, og en sterkere vekst enn resten av landet. 

Figur 4. Utvikling i lønnsutgifter (eks. sosiale utgifter). Faste priser. Indeks 2018=100

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

Kapitlet tar for seg utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat utgjør forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. En nedgang i brutto driftsresultat før avskrivninger skyldes at driftsutgiftene øker mer enn driftsinntektene og motsatt.

Figuren under viser at Sandnes kommune i 2020 hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene og lavere enn kommunene i resten av landet. Året før var det henholdsvis lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og lavere enn kommunene i resten av landet.

Figur 5. Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

Figuren viser videre at Sandnes´ brutto driftsresultat gikk ned fra 2018 til 2019 og opp fra 2019 til 2020. I de øvrige ASSS-kommunene gikk brutto driftsresultat uendret fra 2019 til 2020. I kommunene i resten av landet gikk brutto driftsresultat opp fra 2019 til 2020.

Endringen i Sandnes´ brutto driftsresultat fra 2019 til 2020 kan ses i sammenheng med forholdet mellom driftsutgiftene (før avskrivninger) og driftsinntektene. Sandnes hadde en økning i driftsinntektene på 6,5 prosent, mens driftsutgiftene økte med 3,7 prosent. I de øvrige ASSS-kommunene økte driftsinntektene med 7,2 prosent, mens driftsutgiftene økte med 7,3 prosent. I kommunene i resten av landet økte driftsinntektene med 1,3 prosent, mens driftsutgiftene sank med 0,7 prosent.

Renter og avdrag

Kapitlet beskriver utviklingen i netto finansutgifter i kommunen sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Finansinntekter omfatter renteinntekter, gevinst på finansielle omløpsmidler og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, tap på finansielle omløpsmidler og avdrag på lån.

Fra 2020 fremstilles utbytte på egen linje i hovedoversikt drift (sammen med renteinntekter til og med 2019), mens gevinst og tap på finansielle omløpsmidler er slått sammen til netto gevinst/tap. Til og med 2019 inngikk også utlån fratrukket mottatte avdrag på utlån i begrepet netto finansutgifter, mens disse fra og med 2020 inngår i hhv. driftsinntekter (mottatte avdrag) og driftsutgifter (utlån). Disse endringene er hensyntatt i analysen.

Figuren under viser netto finansutgifter i prosent av driftsinntektene.

Figur 6. Netto finansutgifter

Figuren viser at Sandnes kommune hadde samme netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2020. I 2020 utgjorde Sandnes´ netto finansutgifter 3,6 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 3,6 prosent og 4,5 prosent av driftsinntektene. Sandnes´ netto finansutgifter gikk opp fra 2019 til 2020. I de øvrige ASSS-kommunene gikk netto finansutgifter opp. I kommunene i resten av landet gikk netto finansutgifter opp det siste året.

Tabellen under viser utviklingen i netto finansutgifter i prosent av driftsinntekter. I tillegg vises også utviklingen i avskrivninger i prosent av driftsinntekter.

Tabell 3. Finansinntekter og finansutgifter i prosent av driftsinntekter

Tabellen viser at Sandnes kommune i 2020 mottok høyere utbytte (i prosent av driftsinntektene) enn de øvrige ASSS-kommunene og høyere utbytte enn resten av landet.

Renteutgifter i prosent av driftsinntekter var i Sandnes kommune høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn i resten av landet.

Netto avdrag i prosent av driftsinntekter i Sandnes kommune var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn i resten av landet.

Samlet sett gjorde dette at netto finans fra 2019 til 2020 økte i Sandnes kommune, og var samme enn i de øvrige ASSS-kommunene og lavere enn i resten av landet.

Tabellen viser også av utgifter til avskrivninger i prosent av driftsinntekter i Sandnes kommune i 2020 lå likt de øvrige ASSS-kommunene og under kommunene i resten av landet.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som den viktigste indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat er brutto driftsresultat fratrukket renteutgifter og avdrag på lån. Netto driftsresultat viser med andre ord overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Netto driftsresultat er et måltall for hvor stor andel av driftsinntektene som kan avsettes til fremtidig handlingsrom og finansiering av investeringer.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Sandnes kommune, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2018-2020.

Figur 7a. Netto driftsresultat

Netto driftsresultat etter bundne fond

Flere kommuner (også ASSS-kommuner) vurderer at netto driftsresultat korrigert for netto bundne fondsavsetninger er den beste indikator når man skal belyse økonomisk handlingsrom, dvs. hvor stor andel av driftsinntektene kommunen fritt kan disponere til avsetninger og finansiering av investeringer. En slik korreksjon tar hensyn til disposisjoner kommunen plikter å foreta ved avleggelsen av regnskapet, gjennom periodisering av midler som allerede er inntektsført, men ikke disponert i regnskapet, og som heller ikke kan disponeres fritt senere (og motsatt det året midlene disponeres og det brukes av bundne fond). At bundne fond slik har fellestrekk med kortsiktige forpliktelser/gjeld, men likevel betraktes som egenkapital i det kommunale regnskapet, styrker begrunnelsen for å analysere netto driftsresultat etter bundne fond. En slik korreksjon vil gjøre at netto driftsresultat ikke påvirkes av årlige variasjoner i avsetning til eller bruk av bundne driftsfond.

I årets regnskapsanalyse er begge variantene av netto driftsresultat inkludert. Kommentarene nedenfor knytter seg i hovedsak til netto driftsresultat etter bundne fond.

Figur 7b. Netto driftsresultat etter bundne fond

Alle ASSS-kommunene har i 2020 mottatt og inntektsført øremerkede tilskudd knyttet til covid-19, blant annet til stimulering av aktivitet i bygge- og anleggsnæringen og som kompensasjon for merutgifter i næringsliv/frivillige aktører. Tilskuddene inngår i netto driftsresultat, men deler av utgiftene knyttet til disse tilskuddene vil først påløpe i 2021. Slike tilskudd bidrar dermed til en regnskapsteknisk oppblåsing av netto driftsresultat i 2020. På samme måte har lavere lønns- og prisvekst og lavere renter ført til at mange kommuner har et «overskudd» på selvkosttjenestene som inngår i netto driftsresultat, men som ikke kan disponeres da dette skal tilbakeføres innbyggerne i kommende år.

Samtlige ASSS-kommuner hadde i 2020 netto avsatt til bundne driftsfond, slik at netto driftsresultat etter bundne fond er lavere enn netto driftsresultat (i figur 7a).

Figuren viser at Sandnes kommune hadde netto driftsresultat etter bundne fond tilsvarende 2,2 prosent av driftsinntektene i 2020. Dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn resten av landet. Kommunene i resten av landet hadde lavere netto driftsresultat etter bundne fond enn ASSS-kommunene i 2020.

Sandnes kommunes netto driftsresultat etter bundne fond økte med 1,8 prosentenheter fra 2019 til 2020, mens de øvrige ASSS-kommunene sank med 0,9 prosentenheter, og resten av landet økte med 0,7 prosentenheter.

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. I tillegg til å være påvirket av om kommunen må avsette eller bruke midler på bundne fond (se foran), vil kommunens handlefrihet også være påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd.

Det kan dessuten hevdes å være en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. Innstramning av regelverket knyttet til minimumsavdrag har imidlertid bidratt til å redusere denne svakheten. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

Beregningene av handlefrihet som gjøres her, vil være mindre entydige på kommunekonsern-nivå enn på kommunekasse-nivå, noe som er viktig å være oppmerksom på dersom en kommune har mange foretak og selskaper.

I tabellen under er kommunens handlingsrom definert som det kommunen sitter igjen med etter at også netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd er trukket ut.  I tillegg er handlingsrommet justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, som gir et bedre mål på kapitalkostnadene.

Tabell 4. Handlingsrom i mill. kroner og prosent av driftsinntekter

Tabellen viser at Sandnes kommune hadde et handlingsrom på 1,9 prosent av driftsinntekter i 2020, en økning fra 2019 og nedgang fra 2018.

Sandnes kommune hadde i 2020 et handlingsrom i prosent av driftsinntekter over de øvrige ASSS-kommunene og over kommunene i resten av landet.

Figur 8. Handlingsrom (justert netto driftsresultat)

Figuren over viser at handlingsrommet i Sandnes kommune økte fra 2019 til 2020. I de øvrige ASSS-kommunene gikk handlingsrommet ned fra 2019 til 2020, mens det i resten av landet gikk opp.

Investering og finansiering

Kapitlet tar for seg nivået på investeringsutgiftene, hvordan investeringene fordeler seg på sektorene og deretter utviklingen når det gjelder hvordan investeringene er finansiert.

Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Sandnes kommune, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2018 til 2020.

Figur 9. Investeringsutgifter

Figuren viser at investeringsutgiftene økte i Sandnes kommune siste år. I de øvrige ASSS-kommunene sank investeringsutgiftene fra 2019 til 2020, og de sank for resten av landet.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Sandnes kommune, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

Nedenfor er det også tatt med en figur som viser det samme for alle ASSS-kommunene i 2020.

Figur 10a. Investeringsutgifter per sektor

Figur 10b. Investeringsutgifter per sektor ASSS 

De største andelene av investeringsutgiftene i Sandnes kommune i 2020 gikk til sektorene grunnskole, bolig og VAR. I de øvrige ASSS-kommunene gikk de største andelene av investeringsutgiftene i 2020 til sektorene grunnskole, VAR og kultur. I resten av landet gikk de største andelene av investeringsutgiftene til sektorene grunnskole, VAR og helse og omsorg.

VAR = Vann, avløp, renovasjon og avfall.

Netto bruk av lån

Figuren under viser netto bruk av lån i finansieringen av investeringene i prosent av driftsinntektene.

Figuren nedenfor viser at Sandnes kommune hadde en nedgang i netto bruk av lån fra 2019 til 2020, og at Sandnes i 2020 hadde lavere netto bruk av lån enn de øvrige ASSS-kommunene. Sammenliknet med kommunene i resten av landet hadde Sandnes kommune lavere bruk av lån i 2020.

Figur 11. Netto bruk av lån

Ved å se på netto bruk av lån (SSB-/KOSTRA definisjonen) i forhold til investeringsutgiftene, synliggjøres hvor store deler av investeringene som er lånefinansiert. Dess lavere netto bruk av lån er i forhold til investeringsutgiftene, jo mer av investeringene er finansiert gjennom kompensasjon for merverdiavgift, overføringer fra driftsregnskapet, refusjons- og overføringsinntekter og andre inntekter som salg av driftsmidler og fast eiendom o.l. Pga. feil i tabellene til SSB kom dessverre ikke denne figuren med i årets regnskapsanalyse.

Gjeld og disposisjonsfond (balansen)

Avslutningsvis i regnskapsanalysen presenteres utvalgte figurer som indikerer utviklingen i kommunenes gjeld og disposisjonsfond. Også disse størrelsene ses i forhold til brutto driftsinntekter, og anses for å være sentrale indikatorer for å vurdere kommunenes økonomiske stilling.

Gjeld

Indikatoren netto lånegjeld viser langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, hvor også utlån og ubrukte lånemidler er trukket fra.

Årets regnskapsanalyse er, sammenlignet med offisielle SSB-tall, korrigert når det gjelder balanseindikatorene langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser og utlån (anleggsmidler).

Årsaken er at Bærum kommune i 2018 og 2019 feilaktig innrapporterte gjeld til kredittinstitusjoner som konsernintern langsiktig gjeld. Sistnevnte inngår ikke i indikatoren. Også utlån (anleggsmidler) ble i 2018 feilaktig rapportert som konserninterne langsiktige fordringer.

I 2020 har Drammen kommune på samme måte rapportert gjeld til kredittinstitusjoner som konsernintern langsiktig gjeld. Feilrapporteringen er rettet, men vil ifølge SSB ikke bli publisert før i mars 2022.

Figuren under viser at Sandnes kommune i 2020 hadde høyere netto lånegjeld enn de øvrige ASSS-kommunene og lavere enn kommunene i resten av landet. Sandnes hadde en økning i lånegjelden i 2020 sammenlignet med året før. I de øvrige ASSS-kommunene økte netto lånegjeld i 2020 og i resten av landet viste indikatoren netto lånegjeld økning.

Figur 12. Netto lånegjeld

Ved ytterligere å korrigere netto lånegjeld for udekket i investeringsregnskapet og for midler avsatt til ubundne investeringsfond, gis et mer utfyllende bilde av gjeldsforpliktelsene.

Når Sandnes´ netto lånegjeld korrigeres for disse postene, går gjeldsgraden i 2020 ned sammenlignet med året før (men er lavere enn før korreksjonen). Tilsvarende korrigeringer gjør at gjeldsgraden i 2020 for de øvrige ASSS-kommunene går opp. Gjeldsgraden for kommunene i resten av landet går opp. Se figuren nedenfor.

Figur 13. Korrigert netto lånegjeld

De økonomiske konsekvensene av lånegjelden for kommunens renteutgifter avhenger av hvordan lånegjelden er sammensatt. SSB beregner et anslag for renteeksponert gjeld som er netto lånegjeld fratrukket et anslag for gjeld der renteutgiftene (og delvis avdragene) ikke belaster kommunebudsjettet, men finansieres av andre gjennom gebyrer eller rentekompensasjonsordninger fra staten.

På grunn av feilene beskrevet foran, er denne indikatoren laget uten kommunene Bærum (2018/2019) og Drammen (2020) i årets regnskapsanalyse.

I 2020 hadde Sandnes kommune lavere andel renteeksponert gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene, og lavere andel renteeksponert gjeld enn i resten av landet. Figuren nedenfor viser utviklingen i renteeksponert gjeld i prosent av langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser.

Figur 14. Renteeksponert lånegjeld*

*eks. Bærum i 18/19 og Drammen i 20

Disposisjonsfond

I en samlet vurdering av kommunens handlingsrom bør en se på hvorvidt kommunen har tilstrekkelige reserver bl.a. til å møte uforutsette hendelser. Netto driftsresultat (som er omtalt over) og disposisjonsfond er størrelser som kan si noe om dette. I beregningen av størrelsen på disposisjonsfondet er årets mer- eller mindreforbruk i driftsregnskapet (kun merforbruk fra og med 2020) lagt til, da dette henholdsvis reduserer eller øker disposisjonsfondet.

Figuren nedenfor viser at disposisjonsfondet i Sandnes kommune sank i 2020. I de øvrige ASSS-kommunene sank disposisjonsfondet i 2020. I resten av landet økte disposisjonsfondet i samme periode.

Sandnes kommune har i 2020 et disposisjonsfond som er mindre enn de øvrige ASSS-kommunene og større enn kommunene i resten av landet målt i prosent av driftsinntekter.

Figur 15. Disposisjonsfond korrigert for netto merforbruk

Avslutning

ASSS-kommunenes regnskapsresultat for 2020 er (for enkelte) i forholdsvis stor grad påvirket av kommunesammenslåing, og for samtlige av koronasituasjonen. I tillegg har nye økonomibestemmelser og hovedoversikter i henhold til kommuneloven gjeldende fra 1. januar 2020 i enkelte tilfeller vanskeliggjort sammenligning av tallstørrelser med året før.

KS har i forbindelse med årets regnskapsanalyse for ASSS-kommunene jobbet med digitalisering og automatisering av arbeidet. Det innebærer at den tekstlige delen av regnskapsanalysen i større grad gir en beskrivende og sammenlignende fremstilling. Automatisering medfører også at feil i ASSS-kommunenes innrapporterte tall (heretter) må rettes ved ny innrapportering fra kommunene før fristene SSB setter for retting/ny publisering.

På motsatt side gjør digitalisering og automatisering at det kommende år vil være mulig å publisere ASSS-regnskapsanalyse allerede 15. mars, dog med foreløpige tall. KS håper det vil være et positivt bidrag til regnskapsanalysen for ASSS-kommunene.