Beregnet utgiftsbehov 

Beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad kommune

Samlet sett har Fredrikstad et utgiftsbehov per innbygger som ligger noe under landsgjennomsnittet. I 2020 var utgiftsbehovet i Fredrikstad 1,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet 

Fredrikstad har et relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjeneste og barnevern. Det høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes at Fredrikstad har relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd, uføre 18-49 år og har relativt høy opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt.  

Fredrikstad har et relativt lavt utgiftsbehov til barnehager og administrasjon. Det lave utgiftsbehovet innenfor barnehager skyldes at Fredrikstad har relativt få innbyggere i alderen 2-5 år, innbyggere på 1 år uten kontantstøtte og innbyggere med høyere utdanning.

Utgiftsbehovet fremover  

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Fredrikstad kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.  

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i august 2020. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2015 – 2027, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 20221. Oppdaterte befolkningstall for 2020 er innarbeidet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2021 = 1.   

Fredrikstad forventes å få noe lavere befolkningsvekst frem mot 2027 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2027 på om lag 4,2 prosent, mens veksten i Fredrikstad er anslått til 3,5 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,6 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 500 personer per år. 

Dette er lavere befolkningsvekst enn Fredrikstad hadde i perioden fra 2015 til 2021. I denne perioden hadde Fredrikstad samme befolkningsvekst som de øvrige ASSS-kommunene.  

Det anslås at antall personer aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst. I aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år ventes det svak nedgang framover.  

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 15,8 prosent frem mot 2027. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,5 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 370 personer per år frem mot 2027. Dette er noe høyere enn i årene fra 2015 til 2021 da antall personer 67 år og over gikk opp med 350 personer i gjennomsnitt per år.  

Fra 2021 til 2027 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå reduseres med 2,7 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,5 prosent. Antall innbyggere i aldere 6-15 år ventes å avtal med 4,4 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,7 prosent. 

Sammensetningen av veksten på ulike aldersgrupper 67 år og eldre vil endre seg betydelig fram mot 2027. Aldersgruppene 80-89 år vil vise klart sterkere vekst enn de de foregående årene.  

Økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år er anslått til 1,8 prosent i gjennomsnitt per år noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 200 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år vil øke med 4,6 prosent i gjennomsnitt per år og at aldersgruppen 90 år og over vil øke med 1,5 prosent per år.

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Fredrikstad frem mot 2027.  

Frem til 2027 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Fredrikstad at brutto driftsutgifter må øke med om lag 4,3 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2021. Innenfor pleie og omsorg er det forventet en vekst på nesten 14 prosent. Innenfor grunnskole og barnehage er det er forventet en nedgang på henholdsvis 4,4 og 3,5 prosent 

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2021-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. 

Ifølge disse beregningene vil Fredrikstad de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 38 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2021. Det er pleie og omsorg som bidrar mest til økningen i utgiftsbehov. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt i underkant av 50 mill. kroner per år og grunnskole har en nedgang på 11 mill. kroner.  

I tabellen under vises en mer detaljert oppstilling for neste år. 

Samlet sett kan demografikostnadene i 2022 for disse sektorene anslås til om lag 6 mill. kroner. Utgiftene til pleie og omsorg anslås å øke med 23 mill. kroner.    

Ressursbruk  

Disponible inntekter og ressursbruk 

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Fredrikstad har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2020 var inntektene i Fredrikstad 3 184 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på 263 mill. kroner.  

De øvrige søylene viser hvordan Fredrikstad har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren. 

Målt i kroner per innbygger ligger Fredrikstad lavest på netto driftsresultat, netto driftsutgifter til sektorene utenfor og innenfor inntektssystemet.   

Motsatt ligger Fredrikstad over landsgjennomsnittet når det gjelder netto rente og avdrag.  

Sammenliknet med landsgjennomsnittet avtok inntektene i Fredrikstad med om lag 650 kroner per innbygger fra 2019 til 20201. Samtidig gikk netto driftsresultatet ned med 1 437 kroner per innbygger. Utgiftene til sektorene innenfor inntektssystemet gikk opp med 665 kroner sammenliknet med landsgjennomsnittet.  

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet 

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Fredrikstad utgjorde om lag 54 900 kroner per innbygger i 2020. Fredrikstad kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 240 kroner lavere per innbygger enn dette. Fredrikstad hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 20 mill. kroner.  

Figuren over viser hvordan Fredrikstad har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole, helsetjeneste, sosialtjeneste, og barnehager gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg, administrasjon og barnevern.  

Fredrikstads utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet økte med om lag 230 kroner per innbygger fra 2019 til 2020 sammenliknet med beregnet utgiftsbehov. Samtidig var det en nedgang i utgifter til administrasjon og pleie og omsorg mens de relative utgiftene til barnehage økte.  I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2019 til 2020 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst).    

I figuren overfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene. 

Samlet sett lå Fredrikstads utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 0,8 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til grunnskole som lå lavest med 7,2 prosent under beregnet utgiftsbehov. I tillegg var utgiftene til helsetjenester og sosialtjenester lavere enn beregnet utgiftsnivå. Motsatt var utgiftene til barnevern 10,7 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov.  

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet 

Nedenfor ser vi på Fredrikstad ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet knappe 96 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet vel 4 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2019.  

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.  

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 300 kroner per innbygger i 2020. Fredrikstads utgifter var om lag 957 kroner lavere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en mindreutgift på 80 mill. kroner.   

Figuren over viser hvordan Fredrikstad har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig bolig, samferdsel, fysisk planlegging som trekker utgiftene ned. 

Fra 2019 til 2020 gikk Fredrikstads utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet opp med 93 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Oppgangen kom hovedsakelig innenfor kultur og idrett og samferdsel. Samtidig var det nedgang i forhold til landsgjennomsnittet innenfor bolig. 

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser 

Til nå har vi sett på hvordan Fredrikstad prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter og dette har til vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet. 

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet. 

Nedenfor sammenlignes ressursbruken i Fredrikstad med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Fredrikstad anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Fredrikstad bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Fredrikstad må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.  

Fredrikstad skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye utgifter til pleie og omsorg, noe som har sitt motstykke i relativt lave utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet og lavt netto driftsresultat. Dersom Fredrikstad i 2020 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsutgifter til pleie og omsorg vært om lag 140 mill. kroner lavere og netto driftsresultat vært 190 mill. kroner høyere.  

Fredrikstads netto driftsresultat har avtatt relativt sett sammenliknet til landsgjennomsnittet. Dette har sitt motstykke i høyere rente og avdrag og høyere utgifter til barnehage.   

Produksjon og effektivitet 

Boks Analysene av produksjon og effektivitet

Nedenfor ser vi på Fredrikstads produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Fredrikstads produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.  

Figuren over viser at i 2020 var Fredrikstads produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 0,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern som var 7,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor sosialtjeneste med 14,5 prosent under ASSS-snittet.    

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.  

I 2020 var effektiviteten i Fredrikstad 3,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 0,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,7 prosent lavere enn ASSS-snittet.  

Fredrikstad hadde mest effektiv produksjon innenfor grunnskole som lå 6,2 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor barnevern med 9,5 prosent under ASSS-snittet.  

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Fredrikstad hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Fredrikstad 2,1 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. 

I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, er endringen i produksjon beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for hver kommune for seg, og så vekte sammen disse endringene. Tabellen over viser at produksjonen i Fredrikstad økte med med 1,2 prosent fra 2019 til 2020. Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern. Produksjonen gikk mest ned innenfor helsetjenester. 

Fra 2019 til 2020 økte beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad med 1,3 prosent. Det vil si at produksjonen i Fredrikstad gikk ned med 0,1 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg. Utgiftsbehovet avtok innenfor innen grunnskole og barnehage.  

Mens produksjonen i Fredrikstad gikk øke med 1,2 prosent gikk brutto driftsutgifter2 reelt sett opp med 3,5 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2019 til 2020 på 2,3 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor helsetjenester. Motsatt gikk effektiviteten opp med 3,8 prosent innenfor barnevern. Endringen i både produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien.  Innenfor helsetjenester fanger ikke produksjonsindeksen opp ekstra innsats i kommunene knyttet til håndteringen av koronapandemien slik som for eksempel testing og smittesporing (TISK).  Det forklarer økning i ressursbruk og nedgangen i effektivitet. Også innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage har kommunene hatt øke kostnader til smittevern i 2020 som ikke fanges opp i produksjonsindeksen.