Publisert: 15.03.2021

Endret: 27.04.2023

Beregningene i figurene under er basert på endelige tall innrapportert fra kommunene til SSB, i tillegg til noen manuelt innhentede tall.

Under tabellene og figurene kan du lese mer utdypende om kommunens resultater

  • prioriteringer
  • behov/dekningsgrader
  • produktivitet/enhetskostnader 
  • kvalitet

Tallene i tabellen og tjenesteprofilen er hentet direkte fra SSB og oppdateres automatisk ved endringer hos SSB. Unntak er ressursbruksindikatoren og noen andre manuelt innhentende tall.

Du kan lese mer om KOSTRA-rapportering på SSB https://www.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/kostrahoved/aar-forelopige 

Les mer om tjenesteprofilen og datagrunnlaget i ASSS under fanen «Om datagrunnlaget i ASSS» øverst på siden. 

 

 

 

Tabell 1. Nøkkeltall barnevern. Oslo

Figur 1. Tjenesteprofil barnevern

Om barnevern i Oslo  

Prioritering  

Oslo har en ressursbruksindikator på 80, det betyr at kommunen bruker 20 % mindre på barneverntjenester når man har korrigert for beregnede forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer at kommunen bruker relativt sett lite ressurser på barnevern. Hovedforklaringen er at kommunen har en lavere andel barn som er plassert av barnevernet. Plasseringstiltak er stort sett dyrere enn tiltak i hjemmet, så lav andel plasserte barn innebærer lavere utgifter. I tillegg kommer at gjennomsnittlige kostnad per barn med plasseringstiltak i Oslo ligger 6 % under gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Når forventningen er høyere kostnader enn snittet, men realiteten er kostnader under snittet, blir Oslos resultat på ressursbruksindikatoren at kommunene har lave utgifter til barnevern. 

Dekningsgrader 

Kommunen ligger 7 % over snitt på andel barn med undersøkelser og er nær snittet for ASSS-kommunene på andel barn med barneverntiltak. På begge disse indikatorene har kommunen hatt en nedgang de siste tre årene.  

Oslo kommune har en tydelig og stabil «tiltaksprofil» hvor hovedvekten av barna som får tiltak, får disse i hjemmet. Vi ser også at kommunen ligger blant de høyeste i nettverket på indikatoren «Andel barn som ikke er plassert av barnevernet» og under snittet i nettverket på andel barn som er plassert. Dette henger sannsynligvis sammen med finansieringsordningen som gir barneverntjenestene stor valgfrihet og muligheter til å etablere omfattende tiltak for barna i hjemmet, fremfor å plassere de.  

  

Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet 

Oslo kommune er blant de som har de høyeste utgiftene pr barn knyttet til drift av barnevernet (saksbehandling og administrasjon, f 244) 23 % over snitt. Utgiftene til drift handler om lønn og lokaler. Når antall barn og unge med undersøkelse eller tiltak går ned, øker enhetskostnadene fordi bemanning og lokaler opprettholdes. 

Enhetskostnader pr barn til tiltak (f 251) ligger 6 % over gjennomsnittet i ASSS. Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert ligger 6 % under snitt.  

Kvalitet 

Oslo har stabilt gode resultater på kvalitetsindikatorene andel barn med tiltak som har utarbeidet plan og andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder.