Hovedtrekk fra regnskapet

Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2016-2018

Grunnlaget for tallene som refereres under økonomiske hovedtrekk og regnskapsanalyse er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse om formål og datagrunnlag i egen boks. Hovedtrekkene i utviklingen i Oslo kommunes økonomi 2016-2018 kan leses ut av de to figurene og tabellen nedenfor.

Korte definisjoner av begrepene som brukes i figurene nedenfor:

• Brutto driftsresultat tilsvarer forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter ekskl. avskrivninger, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.
• Renteinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte
• Renteutgifter omfatter renteutgifter og finansielle tap
• Netto avdrag omfatter avdragsutgifter og utlån fratrukket mottatte avdrag på utlån
• Netto driftsresultat viser overskudd på årets drift etter renter og avdrag
• Netto investeringsutgifter er sum investeringsutgifter fratrukket sum investeringsinntekter
• Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto fordringer (eller lånegjeld). Det beregnes som netto driftsresultat og renteinntekter fratrukket renteutgifter og netto investeringsutgifter.

Figuren under viser hovedtallene for drift og investering i Oslo de siste tre årene.

Oslos brutto driftsresultat gikk noe ned fra 2017 til 2018, et resultat av at driftsutgiftene økte prosentvis mer enn driftsinntektene. Det var små endringer i renteinntekter og renteutgifter, men netto avdragsutgifter ble redusert. Dette ga en økning i netto driftsresultat fra 2017 til 2018. Netto driftsresultat i 2018 utgjorde 3236 mill. kroner eller 5,2 prosent av driftsinntektene, en økning fra 4,2 prosent året før.

Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2018 hadde Oslo et underskudd før lån på 2050 mill. kroner eller 3,3 prosent av driftsinntektene. Dette var et klart større underskudd enn i 2017 da det utgjorde 1,1 prosent av driftsinntektene. Endringen fra 2017 til 2018 kom som følge av økte netto investeringsutgifter og redusert brutto driftsresultat. 

Figuren og tabellen over fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2018 ga premieavviket isolert sett Oslo et økt finansieringsbehov på 374 mill. kroner, mens premieavviket i ga et redusert finansieringsbehov på 27 mill. kroner i 2017 og et økt finansieringsbehov på 21 mill. kr i 2016.

Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) 2016-2018

I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Oslo kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Oslo sammenliknes med seg selv, er Oslo utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene.

Neste figur viser hvordan Oslos hovedtall for drift og investering avviker fra tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Oslo enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Oslo har hatt en annen utvikling enn de andre ASSS-kommunene.

Figuren under viser at Oslo hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene de to siste årene, og at Oslos brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2017 til 2018. I 2018 var Oslos brutto driftsresultat 1,9 prosentenheter eller om lag 1170 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 

Figuren viser videre at Oslo hadde noe høyere renteinntekter og noe lavere renteutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene 2018. Oslo hadde også litt høyere netto avdragsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018, men Oslos netto avdragsutgifter gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2017 til 2018.  Forskjellene mellom Oslo og de øvrige ASSS-kommunene med hensyn til renter og avdrag var små, og det var hovedsakelig høyere brutto driftsresultat som bidro til at Oslo fikk et klart høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018.  Oslos netto driftsresultat i 2018 var 2,2 prosentenheter eller om lag 1400 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Oslo hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2017, og forskjellen var større i 2018 enn de to foregående årene. I 2018 var Oslos netto investeringsutgifter 4,1 prosentenheter eller om lag 2500 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Oslo hadde større underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018. I 2018 kan dette i sin helhet forklares med at Oslo hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene.

Premieavviket ga Oslo et finansieringsbehov i 2018 som var om lag 65 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2017 var Oslos finansieringsbehov om lag 140 mill. kr høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2016 var om lag 8 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figuren over.

Regnskapsanalyse

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2018

I figuren under viser vi hvordan Oslos inntekter i 2018 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Oslo kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Oslo 72,6 prosent i 2018. Dette var noe høyere enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,2 prosent, mens andelen i resten av landet var på 66,5 prosent.

Vi legger ellers merke til at Oslo og de øvrige ASSS-kommune hadde en klart høyere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Eiendomsskatten i Oslo sto for 2,4 prosent av driftsinntektene og 4,2 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,8 prosent av driftsinntektene og 6,3 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,5 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Oslo kommune hadde en klart lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Vekst i frie inntekter 2016-2018

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Oslo i 2017 og 2018 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt fra 2016 til 2018.

Oslo hadde sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2017 og 2018, spesielt i 2017. Oslo hadde en vekst i frie inntekter på 4,4 prosent i 2018, mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene var på 3,8 prosent. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2016 til 2018 under ett, hadde Oslo en vekst på 12,6prosent og de øvrige ASSS-kommunene 7,6 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en vekst på 6,7 prosent fra 2016 til 2018.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Oslo, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2018. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Oslo forskjellig fra de andre kommunene.

Vi ser at Oslo hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 2,6 prosent fra 2017 til 2018, noe som var svakere enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Oslo hadde en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 28,2 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 3,5 prosent. Økningen i skatteinntekter i alt var litt sterkere i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene.  

På grunn av en omlegging av regnskapsføringen av eiendomsskatt i Stavanger i 2018, er endringstallene fra 2017 til 2018 for de øvrige ASSS-kommunene blitt noe for lave når det gjelder eiendomsskatt, skatt i alt og frie inntekter i alt. Når det korrigeres for dette, får de øvrige ASSS-kommunene en vekst på 2,7 prosent i eiendomsskatt, 3,6 prosent i skatt i alt og 3,9 prosent i samlede frie inntekter.

Veksten i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 var klart sterkere i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene. Noe av veksten skyldes at Oslo ble trukket mindre gjennom skatteutjevningen i 2018 enn året før.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Oslo påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Oslo hadde en nominell vekst i frie inntekter på 7,8 prosent fra 2016 til 2017 og 4,4 prosent fra 2017 til 2018. Veksten i 2018 blir redusert til 1,3 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten blir veksten i 2018 redusert til 0,2 prosent.  

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2017 og 2018

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2016-2018. Vi ser at i 2018 økte utgiftene til lønn og sosiale utgifter samlet sterkere i Osloenn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

I 2018 hadde Oslo svakere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det var også tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene, selv om forskjellen der var mindre, og i kommunene i resten av landet.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,5 prosent i 2017. For 2018 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,9 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figuren under anslå at Oslo hadde en årsverksvekst på om lag 3½ prosent i 2017 og om lag 2½ prosent i 2018. Begge årene hadde Oslo sterkere årsverksvekst enn de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet.

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Oslo hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018 og 2017, men lavere i 2016.

Vi ser at Oslos brutto driftsresultat gikk ned fra 2017 til 2018, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Nedgangen i brutto driftsresultat var mindre i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene. 

Nedgangen i Oslos brutto driftsresultat fra 2017 til 2018 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Oslo hadde en økning i driftsinntektene på 4,4 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 3,1 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 5,0 prosent i Oslo og 4,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Oslo sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Oslo hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018, etter å ha ligget høyere de to foregående årene. I 2018 utgjorde Oslos netto finansutgifter 3,8 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde netto finansutgifter på henholdsvis 4,1 prosent og 4,4 prosent. Netto finansutgifter gikk klart ned i Oslo, mens de gikk opp i de øvrige ASSS-kommunene fra 2017 til 2018.  Også i kommunene i resten av landet økte netto finansutgifter det siste året.

Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Disse vises som positive verdier over x-aksen. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier under x-aksen.

Figuren viser at Oslos reduksjon av netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2017 til 2018, i hovedsak skyldes reduserte avdragsutgifter.  Ellers var det relativt små endringer fra 2017 til 2018.

I de øvrige ASSS-kommunene var økningen i netto finansutgifter fra 2017 til 2018 i hovedsak et resultat av reduserte finansielle gevinster og økte finansielle tap. Ellers var endringene relativt små.

For kommunene i resten av landet bidro reduserte finansielle gevinster, økte avdragsutgifter og økte finansielle tap til økning i finansutgiftene, mens økte utbytteinntekter og økte renteinntekter trakk i motsatt retning.  

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2016-2018.

Figuren viser at Oslo hadde netto driftsresultat tilsvarende 5,2 prosent av driftsinntektene i 2018, og at dette var klart høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  

Oslos netto driftsresultat økte med 1,0 prosentenhet fra 2017 til 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nedgang på 2,9 prosentenheter. Netto driftsresultat økte i Oslo fordi reduksjonen i netto finansutgifter var større enn reduksjonen i brutto driftsresultat. I de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet bidro både redusert brutto driftsresultat og økte netto finansutgifter til at netto driftsresultat gikk ned i 2018.     

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Vi ser at Oslo hadde et handlingsrom på 3,9 prosent av driftsinntektene i 2018. Fra 2017 til 2018 gikk handlingsrommet ned med 0,9 prosentenheter. Dette kan forklares med at avviket mellom avdrag og avskrivninger endret seg fra positivt til negativt, og at netto avsetning til bundne fond økte fra 2017 til 2018. Økt netto driftsresultat trakk i motsatt retning for Oslo.   

Figuren over viser at Oslo hadde et handlingsrom tilsvarende 3,9 prosent av driftsinntektene i 2018. De øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 2,1 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 0,7 prosent. Når Oslo hadde større handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018 skyldes det at Oslo hadde høyere netto driftsresultat og lavere negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger, mens større netto avsetninger til bundne fond trakk i motsatt retning.  

Investeringer og finansieringsbehov

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2016 til 2018.

Vi ser at Oslos investeringsutgifter var noe høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2016-2018. Fra 2017 til 2018 økte Oslos investeringsutgifter i forhold til driftsinntektene med 1,0 prosentenhet, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,2 prosentenheter.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I 2018 gikk om lag 22 prosent av investeringsutgiftene i Oslo til VAR og om lag 20 prosent til grunnskole. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Oslo relativt høye andeler av sine investeringer i kultur og VAR, og lav andel til helse og omsorg.

I 2018 hadde Oslo beløpsmessig størst økning i investeringer i grunnskole, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor bolig. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor kultur at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommunene i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor bolig og VAR.

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fond eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under.

Vi ser at finansieringsbehovet i Oslo økte fra 2017 til 2018, noe det også gjorde i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Oslo hadde høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2016-2018.

I neste tabell går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet i 2018 var høyere i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldes dette at Oslo hadde lavere investeringsinntekter og høyere investeringsutgifter, mens høyere netto driftsresultat trakk i motsatt retning.   

Oslos finansieringsbehov økte 2017 til 2018. Det kan forklares med økte investeringsutgifter og reduserte investeringsinntekter sammen med økt negativt premieavvik. I motsatt retning trakk det at netto driftsresultat var høyere i 2018 enn året før.   

Også i de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet fra 2017 til 2018. Den viktigste forklaringen på dette er at netto driftsresultat gikk ned, men også endringen fra positivt til negativt premieavvik og økte investeringsutgifter bidro til å øke finansieringsbehovet.   

I tabellen under har vi beregnet overskudd før lån. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Vi ser at Oslo hadde et underskudd før lån tilsvarende 3,3 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde underskudd før lån på 1,8 pst av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 4,8 prosent.

I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån har vært i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2016 til 2018. 

Figuren viser at Oslo hadde lavere bruk av lån enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2017 og 2018, og lavere enn kommunene i resten av landet alle tre årene. Vi ser også at netto bruk av lån ikke endret seg fra 2017 til 2018, mens det gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene. I kommunene i resten av landet gikk bruk av lån opp fra 2017 til 2018. 

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av neste tabell.

Vi ser at Oslo hadde netto bruk av midler tilsvarende 2,9 prosent av driftsinntektene i 2018, en økning i bruk av midler sammenliknet med året før. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto bruk av midler på 0,1 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de i 2017 hadde netto anskaffelse av midler på 3,3 prosent av driftsinntektene.

Fordringer og gjeld

Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer.

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Oslo hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene alle år i perioden 2016-2018. I motsetning til de øvrige ASSS-kommunene hadde Oslo en sterk økning i netto fordringer fra 2017 til 2018.

Tabellen nedenfor viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld.  

I 2018 hadde Oslo netto fordringer på -5600 mill. kroner. Fra 2017 til 2018 økte netto fordringer i Oslo med om lag 7200 mill. kroner.  Økningen i netto fordringer er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 8900 mill. kroner og økt gjeld på om lag 1700 mill. kroner.

Oslo hadde høyere fordringer og lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Forskjellen mellom netto fordringer i Oslo og de øvrige ASSS-kommunene i 2017 på +43 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +27 prosentenheter skyldtes at Oslo hadde lavere gjeld og +16 prosentenheter skyldtes at Oslo hadde høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene.