(1) Beregnet utgiftsbehov

Figur HOV 4.6.1 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnevern.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnevern per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2018 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 5,8 prosent over landsgjennomsnittet. Drammen og Oslo hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 16,7 og 15,3 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Trondheim og Bergen med henholdsvis 8,7 og 4,8 prosent under landsgjennomsnittet.

Vi ser at fra 2017 til 2018 var det for ASSS-kommunene samlet en liten økning i indeksen for utgiftsbehov til barnevern sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Tromsø og Bærum som hadde størst nedgang i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 2017 til 2018, mens Sandnes og Stavanger hadde størst økning. Fra 2017 til 2018 hadde fem ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til barnevern per innbygger, mens fem ASSS-kommuner hadde økning.

(2) Netto driftsutgifter

Figur HOV 4.6.2 viser at i 2018 var ressursbruken innenfor barnevern lavest i Sandnes, Oslo og Bærum, og høyest i Trondheim og Fredrikstad.

Sandnes netto driftsutgifter til barnevern var 799 kroner (33,9 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Trondheims netto driftsutgifter var 680 kroner (32,3 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2018 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnevern i gjennomsnitt 160 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og fire ASSS-kommuner hadde høyere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til barnevern opp med om lag 20 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Bærum og Fredrikstad mens Kristiansand hadde størst nedgang. Fra 2017 til 2018 hadde seks ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens fire ASSS-kommuner hadde nedgang.

(3) Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figur HOV 4.6.3 viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor barnevern på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor barnevern måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til barnevern enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figur HOV 4.6.3 viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figur HOV 4.6.2. Forskjellen er at figur HOV 4.6.3 viser avvikene på indeksform, mens figur HOV 4.6.2 viser avvikene i kroner per innbygger.

Vi kan si at kommuner som ligger over 45-graders linjen har prioritert barnevern og vice versa. Figur HOV 4.6.4 viser avvikene fra 45-graders linjen i figur HOV 4.6.3 målt i kroner per innbygger. Det vil si at kommuner som har lavere inntekter enn gjennomsnittet vil få høyere verdier i figur 3HOV 4.6.4 enn i figur HOV 4.6.2 og vice versa.

Figur HOV 4.6.4 viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnevern enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnevern i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur HOV 4.6.4 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figur HOV 4.6.4 viser at i 2018 var det Sandnes, Oslo og Bærum som brukte minst andel av inntektene på barnevern, mens andelen var høyest i Trondheim og Fredrikstad.

Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2018 168 kroner mindre på barnevern per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fire av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på barnevern enn landsgjennomsnittet, mens seks ASSS-kommuner brukte mindre.

Samlet sett har ASSS-kommunene en økning på om lag 10 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av barnevern sammenliknet med landsgjennomsnittet. Fem ASSS-kommuner hadde økning, mens fem ASSS-kommuner hadde nedgang.

(4) Produksjon og effektivitet i 2018
Figur HOV 4.6.5 viser tall for barnevern der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2017.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figur HOV 4.6.5 viser at i 2018 var produksjonen innenfor barnevern størst i Drammen og Trondheim og  og lavest i Bærum og Oslo. Drammens produksjon innenfor barnevern var 18,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Bærums produksjon var 18,4 prosent lavere enn ASSS-snittet.