Ved tiltak gjennom NAV, gjelder ikke kvalifikasjonsprinsippet eller utlysningsplikten.

Hvordan kan kommunene bidra til at ulike grupper kan komme inn i arbeidslivet enten via tiltak eller ved ordinært arbeid? I ordinære midlertidige og faste stillinger vil kvalifikasjonsprinsippet og utlysningsplikten kunne være en begrensning for kommunenes mulighet til å tilsette hvem de ønsker. Kvalifikasjonsprinsippet betyr at den best kvalifiserte søkeren skal tilbys stillingen.

Hva er kvalifikasjonsprinsippet?

Kvalifikasjonsprinsippet er slått fast i rettspraksis, forvaltningspraksis og juridisk teori, og innebærer at den best kvalifiserte søkeren skal tilbys stillingen. Det forutsetter en samlet vurdering av teoretisk utdanning, yrkeserfaring og personlige egenskaper sammenholdt med fastsatte krav og ønskede kvalifikasjoner i en stillingsutlysning. Prinsippet er også tariffestet i kommunesektoren. Se Hovedtariffavtalen kapittel 1 § 2 punkt 2.2.

Dersom det foreligger vesentlige velferdsgrunner, kan kommunen ansette en person som er tilnærmet like godt kvalifisert som den best kvalifiserte. Dette vil ikke gjelde alle personer som har hull i CV'en, selv om det vil gjelde noen. Dersom personer som av ulike grunner har slike hull i CV'en, ikke er tilnærmet like godt kvalifisert som den best kvalifiserte søker, mener KS kvalifikasjonsprinsippet ikke kan fravikes.

Må sikre høy kvalitet på tjenester

Kommunen leverer svært mange tjenester, og må være sikker på at kvaliteten på disse er høy uavhengig av hvilket område det er snakk om. Tjenestene kan være for eksempel barnevern, oppvekst, tekniske tjenester eller helse- og omsorg. Fellestrekket for disse oppgavene er at kommunene har en rolle som myndighets- eller tjenesteutøver.

Det er bred enighet om at kompetansen til arbeidstakerne er sentral for å oppfylle kvalitetskravene på tjenestene. Kommunene trenger derfor ansatte som oppfyller kompetansekravene i lov og forskrift, eller egne fastsatte bemanningsplaner. Kompetansekravene inneholder en rekke forutsetninger, men vil minst inneholde krav om enten fagbrev eller høyskole- eller universitetsutdanning.

Når gjelder ikke kvalifikasjonsprinsippet?

Ved integrering av flyktninger og innvandrere og i sosialomsorgen skal kommunen legge til rette for at disse gruppene skal komme inn i ordinært arbeid. Dette skjer ofte i samarbeid med NAV og andre statlige instanser. For øvrig er det en rekke grupper som av ulike årsaker har falt utenfor arbeidslivet, for eksempel på grunn av sykdom eller fordi de har en funksjonsnedsettelse.

Hvis kommunen kan opprette stillinger som er spesielt tiltenkt de omtalte gruppene, vil kvalifikasjonsprinsippet ikke begrense en tilsetting i en midlertidig eller fast stilling. Det skyldes at stillingene ikke har kvalifikasjonskrav fastsatt i lov eller forskrift eller i bemanningsplan. I stedet blir kravene spesialtilpasset den eller de gruppene kommunen ønsker å rekruttere.

Når livserfaring trumfer formell kompetanse

For mange stillinger er livserfaring en viktig kvalifikasjon. For eksempel besøksvenn for ensomme eldre, eller veiledning for unge drop-outs med psykiske utfordringer. Og unge drop-outs som kanskje har rusproblemer eller kriminelt rulleblad kan jobbe som brobyggere eller på annen måte bidra med sin erfaring. I slike tilfeller vil gjerne livserfaring trumfe formalkompetanse.

Et annet eksempel er nye enkle jobber der arbeidsoppgaver blir delt opp på en ny måte ved å identifisere og skille ut enkle, repeterende oppgaver - såkalt oppgaveforskyvning.

Når de spesialopprettede stillingene eller tiltaket via NAV og personen skal over i ordinær tilsetting, må søkeren som best oppfyller kravene i utlysningsteksten få stillingen.

Arbeidsgivere i kommunal sektor bør derfor alltid vurdere utlysningsteksten grundig. Det gjelder både for ansettelser i allerede opprettet stilling og ved utlysning av nyopprettet stilling. Vurder om det er behov for formelle kvalifikasjonskrav eller om det kun er nødvendig med ønskede kvalifikasjonskrav. I sistnevnte tilfelle kan dere for eksempel nevne brukererfaring.