Dette er penger som kunne vært brukt på andre kommunale tjenester, som barnevern, skole og eldreomsorg.
Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS

- Kommunene bruker nå årlig en halv milliard kroner på å subsidiere fastlegeordningen, en ordning som i utgangspunktet skulle være fullfinansiert. Og den halve milliarden må naturlig nok hentes fra et sted. Dette er penger som kunne vært brukt på andre kommunale tjenester, som barnevern, skole, eldreomsorg, sier direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø.

Lenkeblokk Icon Last ned rapporten Lenkeblokk Icon Se også FoU-omtalen av rapporten

For tredje år på rad er omfanget av kommunenes egenfinansiering av fastlegeordningen ut over basistilskuddet kartlagt. Undersøkelsen viser at 8 av 10 kommuner subsidierer fastlegene sine, primært for å rekruttere og beholde dem. I 2017 ble ordningen subsidiert med 378 millioner kroner, 439 millioner i 2018 og 520 millioner i 2019. Undersøkelsene tyder altså på at graden av subsidiering har økt fra 2017 til 2019.

Trenden er at flere og flere leger vil ha fastlønn. Kommunene bruker derfor millioner av kroner hvert år på å ansette leger på fastlønn, selv om det i nesten alle tilfeller er dyrere for kommunene. Kommunene må både kjøpe ut legen som selger sin praksis og ansette ny lege på fastlønn. Fastlegemodellen legger ikke opp til dette.

- Vi trenger en tydeliggjøring fra staten om at kommunene står fritt til å endre fra næringsdrift til faste kommunale ansettelser, sier Tor Arne Gangsø.

Les også:

Fakta om fastlegeordningen og legevakt

- Vi bør se på bemanningen på legekontoret

Status om arbeidet med fastlegeordningen

Modellen er for snever

Han mener mye av problemet skyldes av fastlegemodellen, slik den er i dag, er for snever. Kommuner i by og i distrikt har ulike interesser og utfordringer, det samme har ulike leger. Dette er noe handlingsplanen for allmennlegetjenesten, som regjeringen la frem våren 2020, i for liten grad tar innover seg.

- Handlingsplanen for allmennlegetjenesten inneholder mye bra. Men vi savner tiltak som gir kommunen et nødvendig handlingsrom til å organisere helse- og omsorgstjenestene ut fra lokale behov, sier Gangsø.

Han peker på ordninger som bedre legger til rette for at kommunene kan omgjøre legehjemler til fastlønnede stillinger ved ledighet, samt ha ulike modeller for organisering av legevakt - ut fra lokale behov. KS mener og at det er nødvendig å se på endringer i takstsystemet i fastlegeordningen for å ta høyde for utvikling mot flere fastlønnede fastleger, og at vi trenger et nytt system for organisering av legevakt.

- Dette er tre områder vi mener ikke er godt nok ivaretatt av handlingsplanen.

- Trenden er tydelig. Unge leger i dag ønsker seg andre arbeidsforhold enn sine forgjengere. Det bør vi ta innover oss. Det innebærer blant annet å legge opp til større grad av faste ansettelser og en organisering av legevakt som ikke innebærer for stor vaktbelastning for den enkelte lege, sier Gangsø.

Noen fakta fra rapporten

  • Subsidiering er mer utbredt i mindre enn i større kommuner.
  • 81 % av landets 356 kommuner (288 kommuner) subsidierer fastlegeordningen utover den ordinære fastlegeordningen (hovedmodellen).
  • Subsidieringen består i bruk av fastlønn, gunstig lokalleie og utstyrsavtaler, avtaler om disposisjon av kommunale støttefunksjoner eller annet helsepersonell.
  • Subsidiering forekommer oftere blant distriktskommuner med lavt folketall. Likevel øker subsidieringen nå også blant større og sentrale kommuner.
  • I undersøkelsen oppgir en tredel av kommunene som ikke subsidierer at de vurderer å gjøre det, gitt at fastlegeordningen består i sin nåværende form i årene fremover.
  • Flertallet av dem som subsidierer har gjort det over tid, og omfanget av subsidiene øker over år.
  • Hovedårsaken til subsidieringen er å rekrutter fastleger og beholde dem i stillingene.