Samstyringsstrukturen 

Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor er lagt frem av regjeringen Solberg sammen med KS. Der slås det fast at samstyring skal legges til grunn for samarbeidet mellom Stat og kommunal sektor på digitaliseringsområdet, og det er gitt førende prinsipper for hvordan dette skal skje. Samstyringsmodeller skal bidra til å balansere ut denne ulikevekten i et mer likeverdig samarbeid mellom stat og kommune for å sikre at løsninger og tjenester som utvikles, er i tråd med behovene i kommunal sektor. Digitaliseringsstrategien og prinsippene for samstyring gjelder for utvikling av likeverdig samarbeid mellom stat og kommunal sektor.

KS´rolle

Det er vedtektsfestet at medlemskap i KS omfatter nasjonalt digitaliseringsarbeid. Landstinget i 2020 har i tillegg gitt KS en tydelig rolle og et oppdrag med å sikre samordning og økt gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor

  • ivareta og videreutvikle samordnings- og samstyringsstrukturen for digitalisering og smart bruk av teknologi i kommunal sektor i samarbeid med regionale digitaliseringsnettverk
  • representere sektoren og dens interesser overfor staten og andre nasjonale aktører, og oppnevne sektorens representanter til råd, utvalg og nasjonale prosjekter innen digitalisering
  • være en pådriver for digital kompetanse, utvikling og utbredelse av sammenhengende tjenester og felles kommunale løsninger og komponenter i tett samarbeid med ressurser hos medlemmene og regionale digitaliseringsnettverk, og støtte opp om prosjekter som er strategisk viktige for kommunene
  • i samspill med medlemmene være en pådriver for utvikling av digitaliseringsvennlig regelverk og premissleverandør for utvikling av felles standarder og virksomhetsarkitektur for kommunal sektor

Bedre samordning gjennom samstyringsstrukturen vil gi økt gjennomføringskraft, bidra til raskere utbredelse, og at flere kan nyte godt av den kompetansen og kapasiteten som finnes i hver enkelt kommune og fylkeskommune. Flere felles løsninger vil dessuten bidra positivt til standardisering og tverrsektoriell samhandling.

Kommunal styringsmodell

KommIT-rådet og underliggende utvalg har vært et viktig grep for den samordningen som har skjedd innenfor kommunal sektor de siste årene. Fremover vil det bli lagt vekt på samspillet mellom regionale digitaliseringsnettverk og KommIT-rådet med underliggende utvalg, arbeidet med å styrke samordningen og samhandlingen mellom statlig og kommunal sektor samt samspill med privat sektor om utvikling av helhetlige tjenester til innbyggernes beste.

Lenkeblokk Icon Kommunal styringsmodell

For å ytterligere styrke sektorens arbeid med digitalisering av helse- og omsorgstjenester, er det etablert et eget fag- og prioriteringsutvalg e-helse med eksperter fra kommuner og fylkeskommuner for å gi KS faglige råd innen e-helse.

Fag- og prioriteringsutvalg

Det er etablert et eget fagråd med eksperter fra kommuner og fylkeskommuner som gir KS faglige råd innen e-helse.

Fag- og prioriteringsutvalget skal gi innspill og råd til pågående nasjonale e-helsetiltak og til prioritering av nasjonale e-helseportefølje for utbredelse, sett i lys av regionale og lokale behov.

Det betyr at de gir innspill til saksunderlag, forbereder saker til KommIT-rådet,  til K-NEHS, KS sine faste e-helsemøter med kommunenes representanter i Nasjonalt e-helsestyre (NEHS) og NUIT.

Oppgaver

1.Fag- og prioriteringsutvalget er et rådgivende organ

Fag- og prioriteringsutvalget skal bidra med prioritering av nasjonale e-helseportefølje for utbredelse, sett i lys av regionale og lokale behov. Fag- og prioriteringsutvalget vil også være et rådgivende organ for KS og skal bistå med råd i saksforberedelsene til KommIT-rådet, inklusive drøftinger i Digitaliseringsutvalget.

Utvalget skal også gi råd til relevante prosjekter og sørge for at representanter for kommunesektoren i styringsgrupper o.l. får faglig støtte. Nasjonale digitaliseringsprosjekter som Covid-19, legemiddelområdet, digital samhandling, velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging m.v. er eksempler på prosjekter hvor Fag- og prioriteringsutvalget vil ha en rolle i rådgivning.

2.Fag- og prioriteringsutvalget løfter relevante tema av prinsipiell og strategisk betydning

I Fag- og prioriteringsutvalget skal deltakerne gjensidig informere hverandre om initiativ, tiltak og erfaringer relatert til digitalisering i kommunal helsesektor, som er relevante for DU og KommIT-rådet. Fag- og prioriteringsutvalget skal bidra til å sette relevante tema av prinsipiell og strategisk betydning på KommIT-rådets dagsorden.

3.Være pådriver for bruk av felles nasjonale komponenter og løsninger

Ved å gå gjennom sjekkliste sammen med samhandlingsprosjekter, skal fagrådet sørge for bruk av felles kommunale løsninger.

4.Være ambassadører for plan og rammeverk i egen regionale digitaliseringsnettverk.

Fag og prioriteringsutvalget skal bidra til å kommunisere plan og rammeverk, herunder hva e-helse er, hvorfor det er viktig og hvilke fem områder som gir mest gevinster for kommunesektoren de neste fem årene.

4.5.    Forvalte dokumenter som utvalget benytter

Dette gjelder spesielt "Felles plan og rammeverk innen e-helse for kommunal sektor"

Sammensetning

Sammensetningen i Fag- og prioriteringsutvalget eHelse skal sørge for komplementerende kompetanse og at både fylkeskommuner og kommuner er bredt geografisk representert. Medlemmene må ha anledning til å bidra aktivt i utvalget. Ved behov vil utvalget knytte til seg nødvendig kompetanse. Medlemmene i Fag- og prioriteringsutvalget skal sikre forankring for sakene som behandles i kommunene og fylkeskommunene de representerer.

Deltakere

Navn

Kommune/region

Sarhad Solaimani

Bærum

May Omland

Skien

Kjetil Løyning

Kristiansand

Terje Jørgensen

Bodø

Monica Westvik Musum

Rana

Anne Kari Haugdal

Verdal

Tor Sætrang

HelseInn Elverum

Kristine Skjøthaug

Stavanger

Kirsti Pedersen

Oslo

Kristin Brekke

Bergen

Atle Kristoffer Betten

IKT Orikde

Richard Åstrand (observatør)

Felles kommunal journal

Relasjon til samstyringsmodellen i kommunal sektor

Fag- og prioriteringsutvalget settes inn i samstyringsmodellen for kommunal sektor, på samme nivå som faggruppene for arkitektur og informasjonssikkerhet, med representanter fra kommuner og diginettverkene.

Sammen med kommunene vil KS arbeide for at:

  • Det må etableres en felles og gjensidig styringsmodell mellom stat og kommune som prioriterer rekkefølge ved innføring av nasjonale e-helseløsninger. Styringsmodellen må videreutvikles for å sikre at kommunal helse- og omsorgstjeneste har større medinnflytelse på beslutninger i statlig e-helsearbeid som har konsekvenser for kommunene.
  • Kommunene må settes i stand til å bære fremtidige kostnader på e-helseområdet med forutsigbare økonomiske rammer der staten utvikler, forvalter og finansierer nødvendig nasjonal infrastruktur som understøtter kommunenes ytelse av helse- og omsorgstjenester.
  • I tillegg må det etableres en bærekraftig finansieringsmodell med likeverdighet og frivillig bruk som bærende prinsipper. Det må utarbeides prinsipper for finansiering av utvikling, innføring, drift og forvaltning av løsningene som er rettferdig og basert på faktisk og frivillig bruk i tjenestene. KS mener at kostnadsvekst som konsekvens av lovpålagt innføring av nasjonale e-helseløsninger, utover veksten i kommunesektorens budsjetter, vil gå ut over andre tjenester. Det må etableres en oversikt over dagens og fremtidige kostnads- og nyttebilde knyttet til digitalisering av helse- og omsorgstjenester i kommunal sektor. Dette skal sette kommunene i stand til å gjøre gode vurderinger rundt gevinster for innbygger og helsepersonell, og vurdere investeringer opp mot andre prioriterte områder i kommunene.
  • Kommunal sektor må etablere en samlet stemme overfor leverandørmarkedet for å sette kraft bak felles prioriteringer. 
  • Det legges til rette for felles leverandørdialog med økonomiske insentiver som gir større kraft bak felles og strategiske vurderinger og prioriteringer på tvers av tjenesteområdene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
  • Det legges til rette for en felles dialog med leverandørene på kommunenes premisser, basert på råd fra Fag- og prioriteringsutvalg om utvikling og innføring av ny funksjonalitet på de prioriterte innsatsområdene. Slik kan kommunene som kunder samles og være retningsgivende for leverandørene.
  • Det kartlegges i samarbeide med myndighetene hvordan en felles en leverandørdialog kan realiseres, herunder hvilke ressurser det vil være behov for og finansiering av leverandørdialogen, inklusive en vurdering av tverrsektorielle synergier.
  • Kommunene blir sterke bestillere og utvikler anskaffelsesstrategier som samtidig legger til rette for innovative anskaffelser, i tråd med leverandørutviklingsprogrammet.
  • Det etableres tverrsektorielle regler for sertifisering og godkjenning av leverandører som leverer teknologi i kommunal helse- og omsorgssektor.

Nettverk som jobber med utbredelse

Regionale digitaliseringsnettverk
KS kompetansenettverk for e-helse
Nettverk for velferdsteknologi

I en ny modell for utbredelse ser KS på følgende:

  • Å gi digitaliseringsnettverkene og tjenestenettverk en strategiske rolle for å få kommuner til å innføre og ta i bruk e-helseløsninger.
  • Modellen skal tydeliggjøre statens ansvar og rolle som tjenesteleverandør, der innføring av nye e-helsetjenester er basert på kommunenes premisser og prioriteringer.
  • De gode erfaringene med helhetlig tjenestemodell for velferdsteknologi bør videreutvikles og benyttes i utbredelse av andre løsninger.
  • KS jobber for en samordnet regional utbredelse der behovet for samtidighet hos aktørene vurderes fortløpende.
  • KS ser på mulighetene for å organisere utbredelse rundt vertskommuner med ansvar for ulike områder utredes. Dette kan være et viktig grep for å få innført sentrale e-helseløsninger i flere kommuner.
  • Nye e-helsetjenester blir bedre tilpasset kommunenes behov og øke deres nytte, samt øke kommunenes eierskap og motivasjon til å ta i bruk løsningene.
  • Etableres nettverk som sikrer overgang til varig drift etter prosjektperiode og som gir kommunen modeller og veiledning i forbindelse med gevinstrealisering.
  • Eier av digitale plattformer og løsninger tar ansvar for forvaltningen av disse. Forvaltning inkluderer avtaleverk, prosess for feil og behov for endringer, tydelige roller og ansvar samt god håndtering av videreutvikling av løsningene. Kommunesektor skal ha medinnflytelse på modell for forvaltning og delta i prosessene.
  • Samstyringsmodellen videreutvikles for å sikre felles og omforent prioritert utbredelse av nasjonale e-helseløsninger, med utgangspunkt i nasjonale veikart.

Nasjonal styringsmodell

Nasjonal styringsmodell for e-helse er etablert for å styrke gjennomføringsevnen av IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenestene.

Kommunal sektor deltar i nasjonal styringsmodell for e-helse gjennom representanter fra KS og utvalgte kommuner. Dagens styringsmodell består av

  • Nasjonalt e-helsestyre
  • Prioriteringsutvalget NUIT
  • Fag- og arkitektur utvalget NUFA 

Les mer om styringsmodellen på e-helse.no